Forventet du å bli gravid med en gang?

[Gjest Drodlebrura]

Hvordan var(/er) dine forventinger før dere startet å prøve å få barn?

Trodde du at det kom til å klaffe i første pp eller var du mer "negativ"/realistisk til at det kan gå lang tid?

Mannen min er overbevist om at det kommer til å klaffe for oss med en gang, altså ved første forsøk! Han sier han ikke vet hvorfor, men han er bare så sikker på det.

Jeg derimot blir litt paranoid av å lese på nettet, og ser for meg prøverør og adopsjon før vi i det hele tatt har startet prøvingen Må likevel innrømme at innerst inne er håpet såpass sterkt at jeg kommer til å bli veldig skuffet om jeg ikke er gravid ganske snart....

Merkelig hvor altoppslukende dette er! Men skulle bare mangle egentlig, da det kanskje er det viktigste man gjør iløpet av livet sitt

[AnonymBruker]

Jeg må bare innrømme at jeg tror, selv om det er kjempeskummelt å tro det, at det kommer til å gå kjapt som fy. Jeg har allerede tatt en abort etter å ha blitt gravid etter én glemt p-pille.

Begrepet "prøvere" er ukjent i slekta mi, på begge sider, og kvinnene blir gravide på null komma niks. De fleste får også en "overraskelse" etter at de tror de er ferdige å få barn, så nå er det mange av mannfolka som har snippa utstyret sitt

Og så vet jeg at kjæresten min er fruktbar så det holder også, så med mindre det skjer noe drastisk tror jeg dette skal gå kjapt og greit.

[Athene]

Ikke les på nettet, det er vi som er langtidsprøvere som bruker tid og roper høyest her De fleste blir gravide med en gang.

Jeg visste at det ville ta tid, i og med at jeg visste at ikke alt var i orden. Men likevel hadde jeg denne følelsen av at det ville ordne seg ved første pergokur, første runde med prøverør, og så videre.

Er det en ting jeg har lært i denne prosessen er det å håpe på det beste, men å forvente det værste.

[AnonymBruker]

Forventet at det skulle gå fort og greit og det gjorde det - alle tre gangene.

[attegløyma]

Trudde det ville ta tid sia vi e gamle og eg har celleforandringar osv. Satt på første sjanse, vi prøvde vel knapt ein gong, va jo midt i slåtten!

[Bestee]

Forventet ikke noe som helst. Da er det større kjangs for å bli skuffet. Vi brukte fem forsøk, ikke veldig lang tid, men vil ikke si at det er å klaffe med en gang..

[*Frida*]

Forventa at det kunne ta litt tid første gang, sidan eg slutta på minipillen først når me blei prøvarar. Hadde ikkje mensen på pillen, så eg forventa litt syklus-tull. Såg vel for meg ca 6 månadar, kanskje? Blei gravid etter 1 mens, testa positivt før det var gått 2 månadar etter siste pille.

Andre gang gjekk eg ikkje på hormon-prevansjon, og forventa at det skulle gå like fort som sist. Forventa 2-3 prøveperiodar. Det gjekk 6 månadar, og då var eg blitt ganske utålmodig.

[AnonymBruker]

Ikke les på nettet, det er vi som er langtidsprøvere som bruker tid og roper høyest her De fleste blir gravide med en gang.

Jeg visste at det ville ta tid, i og med at jeg visste at ikke alt var i orden. Men likevel hadde jeg denne følelsen av at det ville ordne seg ved første pergokur, første runde med prøverør, og så videre.

Er det en ting jeg har lært i denne prosessen er det å håpe på det beste, men å forvente det værste.

Hvor mange er de fleste? Og hvor raskt er med en gang?

[Timar]

*poff*

Endret 6. desember 2011 av Timar

[AnonymBruker]

Ble gravid første gang som 17 åring, etter å ha slurvet litt en periode med pillene. Det endte i abort.

Nå er jeg prøver på ordentlig. Sluttet på hormon-prevensjon februar 2011, begynte i prøve i August. Er enda ikke gravid.

Vet ikke hva jeg har forventet. Har vel kanskje vært ganske negativ, er livredd for å ikke bli gravid, spesielt siden jeg tok abort for mange år siden. Var ikke en abort jeg egentlig ønsket, men det var nok det beste da. Jeg var veldig ung og faren var (tydeligvis) aktiv røyker og "delvis" alkoholiker. Skjønte ikke det før et år etterpå...Naiv

Så det er bare vente og se hva som skjer!! Alle venninnene blir gravide rundt meg, så håper det er vår tur snart!

[AnonymBruker]

Jeg var bombe sikker på at jeg ikke kunne bli gravid eller at det var noe galt med meg sånn at jeg ikke kunne få barn til verden, da jeg har mistet flere ganger.

Men meg og min kjære bestemte oss for å prøve ordentlig før vi eventuelt skulle få noen utredning på om det var noe galt med meg eller han.

Allerede første prøveperioden ble jeg gravid Å nå er det bare en måned til termin

[AnonymBruker]

Visste jeg hadde PCOS, og problemer med regelmessig menstruasjon utenom P-Pillene. Så tenkte nok at vi trengte hjelp. Men hadde ikke trodd det var så ille at vi måtte ha prøverør. Men det måtte altså til. Som PCOSer er jeg lett stimulert, noe som igjen gjør at de fikk ut mange fine egg. Ble gravid på første forsøk, ett år og to måneder etter at jeg sluttet med p-pille.

[Charlie28]

Jeg håpte det ville gå fort, men fornyften sa noe annet.

Hadde jo gått på p.piller sammenhengende i 9 år.

Ble gravid 1-2 pp etter EL. (4 mnd etter p.pilleslutt).

Så ble vell en blanding :gjeiper:

Endret 3. desember 2011 av Charlie28

[Gjest Slowpoke]

Med første mann var jeg veldig sikker på at det ville ta sin tid siden jeg sliter med uregelmessig mens. Brukte et år før den lille satt.

Denne ganger er forberedt på at det kan ta sin tid. Håper så klart at det skal gå fortere en sist, men tror det vil ta lang tid denne gangen også.

[Gjest imli]

Før eg fekk barn var eg overbevist om at eg ikkje kunne få barn, men det klaffa etter 3 mnd.

Med nr 2 rekna eg med at det skulle gå med ein gong, og det gjorde det, før me eigentleg planla det.

[AnonymBruker]

Jeg kastet pillene og var gravid etter en eller to pp, var så ung og det falt meg aldri inn at det ikke skulle skje

Nå nesten 9 år senere, er jeg prøver på 4.året, og har egenklig slått meg til ro med at det ikke blir flere barn på oss.

Vi har hatt 1x ivf+ 1xicsi, dette er noe vi ikke ønsker prøve flere ganger!

Det som var rart denne gangen, var at fra jeg sluttet på pilla, så hadde jeg en følelse av at det ikke kom til og gå. Merkelig det der!

[Strix]

Jeg trodde det kom til å gå som "normalt", at jeg sluttet på p-pillene og så hadde vi jo sex jevnt og trutt hele tiden så ville det skje... Var jo bare "gamle damer" som måtte ha prøverør, jeg var jo 24år.

Tok styggelig feil der, har alltid vært realistisk, men 90% blir jo gravide i løpet av 1år og 95% i løpet av 2år så det var ikke så urealistisk å tro at vi ville være der også. Men nå har det gått snart 5år og jeg vet mer om ivf og hele det sirkuset der enn jeg noen gang hadde forestilt meg!!

Og husk at man som regel hører mest om de som blir gravide veldig fort/normalt og er overlykkelige for det, eller mye om sånne som meg som går gjennom forsøk på forsøk og virkelig har problemer med å bli gravid.

[Kommode]

Jeg trodde jeg skulle bruke lang tid og evt ikke få det til i det hele tatt, ble gravid i PP2, spontanaborterte, og nå tror jeg at jeg skal bruke lang tid og evt ikke få det til i det hele tatt igjen.

[Stinelin]

Jeg var innstilt på at det skulle ta tid, siden jeg har hatt lange og uregelmessige sykluser før jeg startet på p-piller.

Mannen mente jeg skulle bli gravid så fort pilleeska lå i søpla

Det tok vel omtrent 7PP før den satt. Føles ikke lenge nå, men husker vi syntes det tok litt lang tid der og da.

Vi var rett og slett litt for dårlige til å ha sex på riktig tid, og jeg ville ikke lage noe press ut av det. Når mannen begynte å bli utålmodig satte han inn støtet og tok initiativ veldig ofte en periode. Da satt den endelig!

[Gjest Elyssa]

Hmm, på en måte har jeg vel tenkt hele tiden sikkert er noe i veien med meg, sånn at jeg ikke kan få det jeg ønsker meg aller mest...

Mens på en annen måte tror jeg det er noe hver gang.:-D

Men nå får vi se. Er bare PP3 nå, så får vel ikke ta helt av enda:-)