Nå ble det ENDA vanskeligere

[AnonymBruker]

http://e24.no/eiendom/finanstilsynet-strammer-inn-utlaan-til-boligkjoep/20127050

Ja, dette går jo rette veien for de som ikke har så mye å rutte med. Hva er det som skjer? Hvorfor er det slik at de rike skal få enda mer, og de normale blir satt utenfor "det gode liv"?

Jeg er så lei. Siden jeg er student vil jeg jo mest sannsynlig ikke klare å kjøpe bolig når jeg er ferdig utdannet til våren. Jeg trodde jeg lå greit ann mtp BSU og boligsparing (har ca.300.000,00,-, men når man i tillegg må ha mulighet til å betale 10%rente, så er det jo ikke stort lån man får!?

10% rente på et lån på 195.000,00,- blir 18.000,00,- i måneden. Jeg vil sannsynlig få utbetalt rundt 18.000,00,-. Det går jo ikke, og for å ha et lån som spiser 50% av lønna mi, kan jeg bare ha 1 mill i lån. Man får ikke noe for en mill. Hvordan skal dette gå?

Som det er flere som kommenterer under innelegget, så er dette et fint tiltak for dem som er på boligmarkedet, de som leier ut boliger, eller de som får hjelp hjemmefra. Hvorfor er det de som blir vinnerne her? Det er jo ikke de som trenger hjelp, for de ville fått råd uansett!?

[AnonymBruker]

Jeg vet at det ikke er en menneskerett å eie, men når jeg ser hvor hardt jeg har jobbet med å spare, og spare, og spare.. Men fordi jeg ikke har rike foreldre, foreldre som alt eier hus, foreldre som har gode lønninger eller noe, kan jeg aldri satse på at de stiller opp som kausjonister, medlånetager osv.

Jeg har faktisk ofte overveid om det er meninga at single ikke skal kjøpe seg eget hus eller leilighet? MÅ man virkelig gå sammen med noen?

Enda et spark under beltestedet for de single.

[Gjest Spinell]

Man har da alltid måttet ta høyde for renteøkning når man skal ta opp boliglån. Det er ikke alt for mange år siden man måtte dokumentere betalingsevne ved rentesatser langt over 10%.

For øvrig er jeg enig med Nordea-mannen som sier at det er så lite mislighold av boliglån at han ikke helt ser vitsen i å øke kravet til egenkapital fra 10 til 15%.

Jeg tror det øker presset på leiemarkedet, og bidrar til økte sosiale skiller mellom de som har foreldre som har råd til å bidra i boligjakten og de som ikke har.

Det var forresten mye forvirrende plasseringer av punktumer, kommaer og streker i tallene dine og merkelig prosentregning hos deg!

[Gjest shirelle]

Kjiiiipt... :/

Jeg kan sikkert ikke kjøpe bolig før jeg er noe og tredve. :/

[AnonymBruker]

Man har da alltid måttet ta høyde for renteøkning når man skal ta opp boliglån. Det er ikke alt for mange år siden man måtte dokumentere betalingsevne ved rentesatser langt over 10%.

For øvrig er jeg enig med Nordea-mannen som sier at det er så lite mislighold av boliglån at han ikke helt ser vitsen i å øke kravet til egenkapital fra 10 til 15%.

Jeg tror det øker presset på leiemarkedet, og bidrar til økte sosiale skiller mellom de som har foreldre som har råd til å bidra i boligjakten og de som ikke har.

Det var forresten mye forvirrende plasseringer av punktumer, kommaer og streker i tallene dine og merkelig prosentregning hos deg!

Men får mange år siden var også boligene langt billigere. Mamma og pappa betalte i sin tid rundt 17% rente, men boligen kostet jo bare en brøkdel av det den ville gjort i dag. Leiligheten deres kostet 200 tusen, i fjor var den lagt ut på finn.no til over 3 millioner. Ganske stor forskjell!

Jeg trodde det jeg satte opp her var den rikitge måten å gjøre det på jeg... Jaja, heh,- skal slutte med det. :gjeiper:

[AnonymBruker]

Men får mange år siden var også boligene langt billigere. Mamma og pappa betalte i sin tid rundt 17% rente, men boligen kostet jo bare en brøkdel av det den ville gjort i dag. Leiligheten deres kostet 200 tusen, i fjor var den lagt ut på finn.no til over 3 millioner. Ganske stor forskjell!

Jeg trodde det jeg satte opp her var den rikitge måten å gjøre det på jeg... Jaja, heh,- skal slutte med det. :gjeiper:

Inflasjonen på den tiden var langt høyere enn den er nå. I mange år var inflasjonen 8-9-10% og mer. De betalte dermed ikke så mye som det høres ut som!

[AnonymBruker]

Dette gjør meg faktisk ganske deprimert.

Synes det er synd at dette rammer de som allerede er "utenfor". De som allerede sliter.

Skjønner ikke at det er mulig å drive slik politikk, spesielt overrasket er jeg fordi det er en rød-grønn regjering som gjør det slik. Jeg trodde de var på de "fattiges" side, men nå har visst alle partier de rike som samfunnsfavoritter.

Tror jeg må stemme blankt neste valg, for hva er det å velge i? De som legger opp samfunnet etter de rike i større og mindre grad? Jeez...

Hva om folket står opp for seg snart? At de som nå har falt eller vil falle utenfor faktisk går til aksjon eller demonstrasjon? Vi kan ikke ha det sånn som det er nå, det blir jo bare værre!

[AnonymBruker]

Enkelt, ja det er forskjell på folk. Nei, det er ingen menneskerett og eie!

[Gjest Spinell]

Jeg er enig i at det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet, og at tidligere generasjoner har vært heldig med inflasjon.

I mitt innlegg mente jeg imidlertid ikke prisene og rentenivåene for 20 år siden, da boligprisene var på et absolutt lavmål og renta var høy. Men også for ca 10 år siden lå boliglånsrenta på over 7%, og man måtte fort vekk ta høyde for en rente på inntil 12% når man søkte boliglån.

På den tiden hadde boligprisene allerede økt betraktelig fra lavmålet på tidlig -90-tall.

Inflasjonen i den tidsperioden jeg snakker om har (ca 2000 - nå) vært langt lavere enn inflasjonen på 70- og 80-tallet. På den tiden spiste inflasjonen mye av boliglånene. Det er derfor ikke noe nytt at det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet, og man skal ikke akkurat grine over å måtte vurdere betalingsevnen ved 10% rente.

[AnonymBruker]

http://e24.no/eiendom/finanstilsynet-strammer-inn-utlaan-til-boligkjoep/20127050

Ja, dette går jo rette veien for de som ikke har så mye å rutte med. Hva er det som skjer? Hvorfor er det slik at de rike skal få enda mer, og de normale blir satt utenfor "det gode liv"?

Jeg er så lei. Siden jeg er student vil jeg jo mest sannsynlig ikke klare å kjøpe bolig når jeg er ferdig utdannet til våren. Jeg trodde jeg lå greit ann mtp BSU og boligsparing (har ca.300.000,00,-, men når man i tillegg må ha mulighet til å betale 10%rente, så er det jo ikke stort lån man får!?

10% rente på et lån på 195.000,00,- blir 18.000,00,- i måneden. Jeg vil sannsynlig få utbetalt rundt 18.000,00,-. Det går jo ikke, og for å ha et lån som spiser 50% av lønna mi, kan jeg bare ha 1 mill i lån. Man får ikke noe for en mill. Hvordan skal dette gå?

Som det er flere som kommenterer under innelegget, så er dette et fint tiltak for dem som er på boligmarkedet, de som leier ut boliger, eller de som får hjelp hjemmefra. Hvorfor er det de som blir vinnerne her? Det er jo ikke de som trenger hjelp, for de ville fått råd uansett!?

Det handler om å sikre at bankene ikke låner ut for mye. Med dagens priser, hadde det vært katastrofalt om folk skulle begynt å misligholde gjelden sin. Med 15% egenkapital kan boligprisene falle 15%, uten at bankene trenger å være redde for investeringen sin.

Ellers er det logisk at det er denne gruppen som er "taperne". De er lavtlønnede og uten hjelp fra foreldre - med andre ord, en større risiko for banken.

Jeg synes at det er et godt tiltak. Men det er mye som må gjøres for å dempe boligprisene (15% tiltakets hovedmål er ikke å få ned boligprisene). Det er ikke et naturlig marked - Det er politiske faktorer som holder prisene oppe, da kreves det politiske virkemidler for å få dem ned.

[Gjest Spinell]

Jeg trodde det jeg satte opp her var den rikitge måten å gjøre det på jeg... Jaja, heh,- skal slutte med det. :gjeiper:

Jeg forsto i alle fall ikke hva du mente med 195.000,00,-

Mener du 195 tusen kroner?

Eller 19,5 millioner kroner?

På norsk brukes komma foran desimaler. I pengesummer med hele kroner, og ingen øre, bruker man enten ,00 eller ,-

Begge deler samtidig gir ingen mening.

Mer om hvordan man skriver store tall her.

Månedlig rente på 195 000,- ved 10% rente er

(195 000*0,1)/12 = 1625 kroner.

[AnonymBruker]

Jeg forsto i alle fall ikke hva du mente med 195.000,00,-

Mener du 195 tusen kroner?

Eller 19,5 millioner kroner?

På norsk brukes komma foran desimaler. I pengesummer med hele kroner, og ingen øre, bruker man enten ,00 eller ,-

Begge deler samtidig gir ingen mening.

Mer om hvordan man skriver store tall her.

Månedlig rente på 195 000,- ved 10% rente er

(195 000*0,1)/12 = 1625 kroner.

Det er snakk om noen som skal kjøpe sin første bolig, som nyutdannet. Mener du virkelig at du ikke forstår hvilken sum hun prøvde å formidle?

Skjønner ikke hvorfor noen må være så vrange..

[Gjest alille]

Det er snakk om noen som skal kjøpe sin første bolig, som nyutdannet. Mener du virkelig at du ikke forstår hvilken sum hun prøvde å formidle?

Skjønner ikke hvorfor noen må være så vrange..

Jeg forstår det hvertfall ikke... Først klager hun over at hun må ha 15% egenkapital, men med de 300 000,- hun sier hun har så har hun jo 15% egenkapital til en leilighet på 1 950 000,-. Så da antar jeg at hun mener en leilighet som er enda dyrere???

Og TS - hvis du mener at du ikke har råd til 10% rente, og hadde gått for et lån hvis ingen brydde seg om å stille krav, så beviser det jo bare at vi trenger disse kravene. For hva var egentlig din plan, om renta skulle stige?

Edit: Ser nå at det eneste hun reagerer på er at hun må ta høyde for høy rente, ikke egenkapitalkravet. Men det burde jo være en selvfølge å ta høyde for høy rente?

Endret 1. desember 2011 av alille

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd å ha hatt boliglån med godt over 10% rente så jeg synes det er riktig av bankene å vurdere om du kan takle en høyere rente enn dagens. Den er så lav at det er nesten latterlig. Sist jeg kjøpte så var renten på 8% og det taklet jeg på en inntekt.

Heller en vurdering på hvordan man kan ta en høyere rente enn at egenkaptialkravet øker fra 10 til 15%

[Inx]

Man skal altså presse flere til å leie i et leiemarked som er og blir helt rått. Bolighaiene går gode tider i møte.

[AnonymBruker]

Boligspørsmålet er et vanskelig spørsmål med mange økonomiske og sosiale dilemmaer.

Det er i dag slik at den som har råd til å kjøpe bolig vil 1: kunne trekke av renteutgiftene på inntektsgrunnlaget i likningen, 2: få verdiøkning på innvesteringen, 3: få skattemessig nedvurdert formuen og 4: i mange tilfeller slippe beskattning på eventuel formue.

Den som leier vil måtte betale ordinær kapitalskatt på sparingen til bolig (for sparing utover BSU), krone for krone. Den som leier må ofte betale like mye for leie pr kvadratmeter som den som eier betaler i rente og avdrag til sammen. Her i ligger det at renten kan trekkes fra i inntektsgrunnlaget og at avdrag er en nedbetaling av gjeld (og dermed bidrar til reduksjon av negativ formue/oppbygging av positiv formue). I tillegg så er ofte leiearealene av betydelig dårligere standard enn eiede arealer. Man betaler m.a.o. ofte like mye leie for dårligere standard. Man fratas også muligheten for å oppnå gevinst ved å forbedre boligen.

Dette er helt klart urettferdig. Likevel så gjør vi ikke hverken potensielle boligkjøpere eller samfunnet en tjeneste ved å legge til rette for at store mendger unge boligkjøpere blir gjeldsslaver dersom boligmarkedet får en nedtur. De av oss som opplevde slutten av 1980-årene vet hvor brutalt det var for de som ble gjeldsslaver den gangen. Det var en situasjon som for flere endte med selvmord. Det er ikke noe å spøke med. Rundt oss i Europa så er det økonomisk uvær og det er naivt å ikke tro at det te kan komme til oss.

Å ha et krav om egenkapital og soliditet er viktig for å hindre en situasjon med gjeldsslaver ved et fall i boligprisene er viktig. Det er heller andre virkemidler som bør iverksettes for å utgjevne vilkårene for de som leier og de som eier.

For unge uten eiet bolig bør det ikke settes grense for innskudd på BSU og heller ikke maks tak for hvor mye man kan spare. Dette vil kompensere for det skattefradraget boligeiere har ved fratrekk av renteutgifter i skattegrunnlaget.

Eiendomsskatt. Giftig tema, men det er et paradoks at de som ikke eier eiendom skal betale skatt, mens de som eier skal være fritatt fra skatt. Vi skyver i praksis regningen fra de eldre ellerrike, med nedbetalte hus og god råd, til de yngre eller fattige som enda ikke har fått etablere seg. Det er også slik at de som leier ut er eldre eller rike mennesker. Disse har i stor grad skattefritak for inntekter ved utleie av bolig, mens de unge/fattige som har utgifter til å leie ikke har fradragsmulighet for en eneste krone av utgiftene.

Fratrekk av leieutgifter bør likestilles med fratrekk av renteutgifter på lån. Dette vil være sosialt utgjevnende og gjøre det mye enklere for folk å bygge opp nødvendig egenkapital til å kjøpe bolig.

[Gjest wiwiwao]

Man kan jo alltids velge fastrente, som er litt høyere, men som man kan låse fast i flere år. Leste et sted at man kunne låse det fast i 20 år eller noe.

Til TS: har du vært hos banken og snakket med de? Man kan spekulere mye, men det beste er å bestille en rådgivningstime hos flere banker og høre. Har du 300.000 kr i egenkapital og en deltidsjobb så kan du få lån nå. Men så går det på hva slags utdannelse du har og hva du kommer til å tjene når du er ferdig. I verste fall må du ha med en medlåntager.

Endret 1. desember 2011 av wiwiwao

[Inx]

Boligspørsmålet er et vanskelig spørsmål med mange økonomiske og sosiale dilemmaer.

Det er i dag slik at den som har råd til å kjøpe bolig vil 1: kunne trekke av renteutgiftene på inntektsgrunnlaget i likningen, 2: få verdiøkning på innvesteringen, 3: få skattemessig nedvurdert formuen og 4: i mange tilfeller slippe beskattning på eventuel formue.

Den som leier vil måtte betale ordinær kapitalskatt på sparingen til bolig (for sparing utover BSU), krone for krone. Den som leier må ofte betale like mye for leie pr kvadratmeter som den som eier betaler i rente og avdrag til sammen. Her i ligger det at renten kan trekkes fra i inntektsgrunnlaget og at avdrag er en nedbetaling av gjeld (og dermed bidrar til reduksjon av negativ formue/oppbygging av positiv formue). I tillegg så er ofte leiearealene av betydelig dårligere standard enn eiede arealer. Man betaler m.a.o. ofte like mye leie for dårligere standard. Man fratas også muligheten for å oppnå gevinst ved å forbedre boligen.

Dette er helt klart urettferdig. Likevel så gjør vi ikke hverken potensielle boligkjøpere eller samfunnet en tjeneste ved å legge til rette for at store mendger unge boligkjøpere blir gjeldsslaver dersom boligmarkedet får en nedtur. De av oss som opplevde slutten av 1980-årene vet hvor brutalt det var for de som ble gjeldsslaver den gangen. Det var en situasjon som for flere endte med selvmord. Det er ikke noe å spøke med. Rundt oss i Europa så er det økonomisk uvær og det er naivt å ikke tro at det te kan komme til oss.

Å ha et krav om egenkapital og soliditet er viktig for å hindre en situasjon med gjeldsslaver ved et fall i boligprisene er viktig. Det er heller andre virkemidler som bør iverksettes for å utgjevne vilkårene for de som leier og de som eier.

For unge uten eiet bolig bør det ikke settes grense for innskudd på BSU og heller ikke maks tak for hvor mye man kan spare. Dette vil kompensere for det skattefradraget boligeiere har ved fratrekk av renteutgifter i skattegrunnlaget.

Eiendomsskatt. Giftig tema, men det er et paradoks at de som ikke eier eiendom skal betale skatt, mens de som eier skal være fritatt fra skatt. Vi skyver i praksis regningen fra de eldre ellerrike, med nedbetalte hus og god råd, til de yngre eller fattige som enda ikke har fått etablere seg. Det er også slik at de som leier ut er eldre eller rike mennesker. Disse har i stor grad skattefritak for inntekter ved utleie av bolig, mens de unge/fattige som har utgifter til å leie ikke har fradragsmulighet for en eneste krone av utgiftene.

Fratrekk av leieutgifter bør likestilles med fratrekk av renteutgifter på lån. Dette vil være sosialt utgjevnende og gjøre det mye enklere for folk å bygge opp nødvendig egenkapital til å kjøpe bolig.

Hvis du skal sammenligne prisen av leie med prisen av eie (lån) så er det bedre å sammenligne med kun renteutgiftene. Avdraget er sparing i boligen.

BSU er bra på grunn av skattefradraget på 20% det året man gjør inskuddet (opptil 20 000,-). Mener du at man skal ha 20% skattefradrag på et ubegrenset sparebeløp?

[AnonymBruker]

Hvis du skal sammenligne prisen av leie med prisen av eie (lån) så er det bedre å sammenligne med kun renteutgiftene. Avdraget er sparing i boligen.

BSU er bra på grunn av skattefradraget på 20% det året man gjør inskuddet (opptil 20 000,-). Mener du at man skal ha 20% skattefradrag på et ubegrenset sparebeløp?

Det hadde vært fint om prisnivået på leie hadde ligget tilsvarende utgiftene til renteutgiftene på samme boliginvestering. Det er derimot ikke tilfellet. Folk leier ikke ut til kun kost pris (rente pluss vedlikehold). Prisen på leie er mer sammenlignbare med samlet rente og avdrag for arealet. Derfor gir en samenligning med kun renteutgifter ikke et realistisk bilde av hva leietakere, spesielt i pressområdene, må betale i leie.

Det er ikke begrensning på 20 000 kroner for fratrekk av renteutgifter ved lån på bolig. Meg bekjent er fulle renteutgifter fradragsberetiget. Jeg ser derfor ikke logikken eller rettferdigheten i at den som sparer til bolig skal ha en slik grense. Å ha en slik grense rammer de uten eiendom og forfordeler de som allerede har eiendom. At de som har skal ha skattefritak mens de som ikke har skal betale er fundamentalt urettferdig.

[Inx]

Det hadde vært fint om prisnivået på leie hadde ligget tilsvarende utgiftene til renteutgiftene på samme boliginvestering. Det er derimot ikke tilfellet. Folk leier ikke ut til kun kost pris (rente pluss vedlikehold). Prisen på leie er mer sammenlignbare med samlet rente og avdrag for arealet. Derfor gir en samenligning med kun renteutgifter ikke et realistisk bilde av hva leietakere, spesielt i pressområdene, må betale i leie.

Det er ikke begrensning på 20 000 kroner for fratrekk av renteutgifter ved lån på bolig. Meg bekjent er fulle renteutgifter fradragsberetiget. Jeg ser derfor ikke logikken eller rettferdigheten i at den som sparer til bolig skal ha en slik grense. Å ha en slik grense rammer de uten eiendom og forfordeler de som allerede har eiendom. At de som har skal ha skattefritak mens de som ikke har skal betale er fundamentalt urettferdig.

Du misforstår poengene, å leie er som å kun betale renter på et lån, ikke avdraget som er sparing. Selv om prisen på utleie kanskje er nærmere hva en må ut med for både avdrag + rente, enn bare renten + slitasje.

BSU innskuddet gir en fradrag i skatten på 20% av sparebeløpet oppad begrenset til 20000 per år. Det kan ikke sammenlignes med at man får 28% skattefradrag på lånerenter.