Hvordan holder dere motet oppe?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så fryktelig tungt.

Er redd jeg aldri skal være den som har voksende mage og må takke nei til alkohol fordi jeg venter barn. Er redd jeg skal ende opp som den eneste barnløse i venneflokken og alle skal se på meg som misslykket...er redd jeg aldri skal få oppleve å få mitt eget barn.

[Gjest Pippi1979]

Uff, jeg kjenner meg igjen

Jeg har ikke vært prøver like lenge som deg, men jeg har fått indikasjoner av gyn på at ikke alt er som det skal. Jeg tenker også på det hele tiden og kjenner veldig på at det går utover humøret mitt.

Har du vært hos gyn eller begynt utredning ennå?

Masse masse lykke til til deg

Endret 1. desember 2011 av Pippi1979

[AnonymBruker]

Uff, jeg kjenner meg igjen

Jeg har ikke vært prøver like lenge som deg, men jeg har fått indikasjoner av gyn på at ikke alt er som det skal. Jeg tenker også på det hele tiden og kjenner veldig på at det går utover humøret mitt.

Har du vært hos gyn eller begynt utredning ennå?

Masse masse lykke til til deg

Ja, det er noe dritt. Skal til utredning neste uke.

Håper de kan hjelpe med noe...

[Gjest Pippi1979]

Ja, det er noe dritt. Skal til utredning neste uke.

Håper de kan hjelpe med noe...

Da får du nok noen svar da:) Jeg venter på blodprøvesvar denne uken, tatt de ettersom gyn ikke tror jeg har eggløsning

Lykke til - mest sannsynlig ordner det seg. De færreste forblir barnløse

[Nique]

For oss (les:meg) hjalp det enormt å få en grunn til hvorfor vi ikke klarer å bli gravide.

Ja, vi må vente 9 måneder til før vi setter i gang med IVF, men jeg går ihvertfall ikke og venter hver måned på TR/ikke TR, og leting etter symptomer, med påfølgende skuffelse hver gang TR dukker opp.

Om det skjer i løpet av ventetiden, så kjempefint, men jeg tror ikke noe på at det kommer til å skje. Resultatene var litt for dårlige til det.

Edit: det kom kanskje litt dårlig frem, men hovedpunktet mitt er at når man får svar, så slipper man å gå og lure, og tenke det verste. Skulle dere trenge hjelp, så javel, da har dere mulighet til det Man får noen holdepunkter ihvertfall.

Endret 1. desember 2011 av Nique

[Gjest Pippi1979]

For oss (les:meg) hjalp det enormt å få en grunn til hvorfor vi ikke klarer å bli gravide.

Ja, vi må vente 9 måneder til før vi setter i gang med IVF, men jeg går ihvertfall ikke og venter hver måned på TR/ikke TR, og leting etter symptomer, med påfølgende skuffelse hver gang TR dukker opp.

Om det skjer i løpet av ventetiden, så kjempefint, men jeg tror ikke noe på at det kommer til å skje. Resultatene var litt for dårlige til det.

Kan jeg spørre hvorfor du må vente i 9mnd? Er det standard ventetid?

[Strix]

Vi har holdt på i snart 5 år, har ingen årsak og har vært gjennom mange forsøk og mye venting, trege leger, store kostnader og en hel del plager. Det har blitt mindre sårt med tiden, det har liksom blitt en del av det å være oss. Det er tungt i perioder og tanken på at vi kanskje ikke blir foreldre er utenkelig, men vi har valgt å ikke grave oss ned. Frustrerende at mensen kommer like forbannet hver måned, men vi prøver å gjøre det beste utav det. Håper at lykken en dag skal smile til oss også

[Gjest Pippi1979]

Vi har holdt på i snart 5 år, har ingen årsak og har vært gjennom mange forsøk og mye venting, trege leger, store kostnader og en hel del plager. Det har blitt mindre sårt med tiden, det har liksom blitt en del av det å være oss. Det er tungt i perioder og tanken på at vi kanskje ikke blir foreldre er utenkelig, men vi har valgt å ikke grave oss ned. Frustrerende at mensen kommer like forbannet hver måned, men vi prøver å gjøre det beste utav det. Håper at lykken en dag skal smile til oss også

Lykke til

[Athene]

Vi har passert to år, og jeg kjenner meg igjen i det Strix skriver. Forsøk, tung medisinering, nedturer og mange penger. Vi har vært nødt til å innse at det er under 50% sannsynlighet for at vi noen gang får egne barn, og vi har bestemt oss for å sette en strek etter seks prøverørsforsøk, det blir ikke donasjon eller adopsjon.

Men det å være barnløse definerer oss ikke. Jeg har innsett hvor heldig jeg er på alle andre områder, alle de som sliter med sykdom, med det å være alene, med det å mistrives i jobben og det å ha dårlig råd. Det eneste jeg kan si at ikke er 100% i min tilværelse er det å ha barn. Jeg vet at vi kan ha et utmerket liv uten barn, vi er karrieremennesker og elsker jobben. Vi nyter hverandre, selv etter ti år sammen. Vår store interesse er reising, og vi er veldig glade i mat og vin.

Friheten i det å ikke ha barn passer egentlig veldig godt i vår liv. Så vi velger å fokusere på alt det positive ved å ikke ha barn, i stedet for å begrave oss i tanker om at det er barn som er det viktigste i livet, og at vi er mislykkede.

[Gjest Pippi1979]

Jeg er helt enig i at man kan ha et fullverdig liv uten barn.

Men dersom vi ikke kan få barn ønsker vi å adoptere, og det finner jeg stor trøst/glede i. Vi skal uansett bli foreldre

Skal du igang med første prøverør nå Athene?

Lykke til

[Nique]

Kan jeg spørre hvorfor du må vente i 9mnd? Er det standard ventetid?

Vi har selv valgt å vente 9 måneder pga kostnadene. Vi har penger nå, men vi vil ikke gå løs på sparekontoen, den er forbeholdt kriser. Vi kunne startet ganske umiddelbart etter møtet på sykehuset virket det som.

[AnonymBruker]

Vi har selv valgt å vente 9 måneder pga kostnadene. Vi har penger nå, men vi vil ikke gå løs på sparekontoen, den er forbeholdt kriser. Vi kunne startet ganske umiddelbart etter møtet på sykehuset virket det som.

Koster det så mye når det er offentlig?? Trodde det bare var ca 15 000?

[Nique]

Koster det så mye når det er offentlig?? Trodde det bare var ca 15 000?

15000,- er ikke akkurat småpenger i mine øyne.

Men, de 15 er det som er egneandelen på medisiner, alt over kan du få igjen. Så du må legge ut for det overskytende, for så å søke om å få det tilbake fra NAV.

Så det kan være greit å ha en del i bakhånd slik jeg ser det.