Ensomhet dreper

[AnonymBruker]

Som tittelen sier, jeg er en veldig ensom jente:-(

Er 18år, har ingen type, ingen bestevenninne, ingen gode venninner, er veldig ensom, alene hele tiden. Hjem-skole-hjem er min rutine.

Aldri ute med andre, aldri vært hos venninner fra klassen, aldri hatt noe kontakt med gutter.

Jeg føler meg veldig utenfor alt sammen. Men i klassen jeg blir veldig akseptert av alle sammen, alle vil være med meg, men jeg føler meg uansett veldig ensom, jeg vet ikke hva som gjør at jeg føler meg sånn. Jeg tenker altfor mye, og han jeg tenker på kjenner ikke meg engang, så utrolig trist og sårende er jeg alltid. Jeg får plutselig tårer når jeg tenker på han, hvor enn jeg er, sitter jeg i tbanen og tenker så får jeg tåre, jeg blir veldig rørt og hjerte mitt går fortere og fortere.

Jeg snakker om han jeg elsker, som jeg har elsket i 2år. Som alltid kommer til å gjøre, men jeg er veldig uheldig i kjærlighetslivet. Jeg liker en som ikke kjenner meg, en som ikke aner om meg, en som er i sin verden. Jeg kunne ønske han var min, jeg kunne snakke med han, jeg kunne være med han, men hvordan kan det skje når han bor så langt unna meg, når vi ikke snakker sammen engang, hva kan jeg ellers gjøre enn å tenke på han og snakke med hans bilder.

Jeg har ingen venninne jeg kan dele mine følelser med, fortelle om det jeg går igjennom, jeg er redd for at noen skal le av meg, noen skal lage show ut av mitt liv, ensomheten min, om han gutten jeg elsker, jeg er veldig redd, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre til tider, jeg prøver alltid å gjemme meg, vet ikke hvorfor men jeg er veldig dårlig med å kommunisere, ta i et tak, prøver alltid å holde meg utenfor alt, aner ikke hvorfor jeg er sånn.

Når jeg ser andre glade, ha lykkelig kjærlighetsliv, da blir jeg så glad og får tårer, tenker tenk om jeg hadde han, han som betyr så mye for meg, han jeg elsker, han jeg ikke kan glemme, hva skal jeg gjøre uten ham...Hvorfor skal jeg leve på en måte alle andre gjør, hvorfor tenker jeg så mye på han, jeg får ofte dårlig samvittighet, vet ikke hvorfor det engang. . .

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver alt dette her, kanskje fordi jeg føler meg helt ødelagt, ingen jeg kan prate med, jeg trenger kanskje hjelp, vil så gjerne få meg ut av dette, jeg vil ha en som kan forstå meg, håper at du kan forstå meg og kan hjelpe meg:-(

[Steinar40]

Det høres ut som du har en veldig livlig fantasi.

Jenter som er avstandsforelsket i et eller annet idol er nok langt ifra uvanlig.

Jeg vil tro at det går over etterhvert.

[strawberry]

Dersom alle i klassen vil være med deg, og du likevel klager over at du ikke har venner i klassen, bør du nok se litt mer inn i deg selv. Hvorfor ikke finne på noe med dem i fritiden?

Og du elsker nok ikke denne personen som du ikke engang kjenner; du er bare utrolig betatt. Bruk energien din på noe annet, noe som er positivt for deg!

[Gjest Wolfmoon]

Altså det er lett å bygge opp et idealmenneske når man ikke kjenner noen, og tro at om, hvis han bare ville oppdage deg så ville alt blitt bra, men slik er det ikke.

Du må dessverre ta tak i ditt eget liv og ikke leve i en fantasiverden. De i klassen liker deg, finn på noe med dem. En ting er hvis man er ensom uten å velge det selv, men du har faktisk et valg!

[Knirke]

Det går tidsnok over, og om en stund kommer du til å se tilbake på dette og le

Og nei, det er ikke for å være slem, jeg har vært der selv. Flere ganger. Det GÅR over til slutt, selv om det virker helt uvirkelig akkurat nå