Julen...

[Gjest Gjest]

Jeg er gift, og har to skjønne barn. Snart er det jul, og jeg har som vanlig delte følelser rundt akkurat det. På den ene siden gleder jeg meg, er en sann fryd å se ungenes glede over alt julen har å by på. På den annen side, vet jeg at julen blir en tid med savn hos meg. Da jeg var liten, var alltid søsken m. barn, besteforeldre og evnt. tanter/onkler samlet i julen. Vi ungene føk rundt og hadde stor glede av hverandre. I vår familie er det bare oss. Mor, far og våre to barn. Vi er en sammensveiset familie som har det godt sammen, ingen tvil om det. Men jeg savner felleskap med andre i julen. Mannen har ingen familie, og jeg har av forskjellige årsaker ikke noen i familien som er aktuelle å feire jul med... Har et brudd med nær familie bak meg, som fremdeles smerter, men jeg kan forsikre om at det var nødvendig.

Har så mye å være takknemlig for, jeg vet det. Likevel ønsker jeg som sagt et felleskap i julen. Vi har venner som vi skal møte i mellomjulen, så det er ikke slik at vi sitter alene i mange dager. Men julaften er det bare oss. Alltid vært det, og vil vel alltid være det. Mannen min ser ikke problemet... Noen som skjønner hva jeg snakker om?

[mufi]

Ja. Foreslår en tur i den lokale kirka/menigheten, for julegudstjeneste/julemøte på ettermiddagen på julaften. Selv om dere ikke nødvendigvis er kristne. Mange opplever et varmt fellesskap der, og stikker kun innom nettop den dagen i året. Kjekt å ønske hverandre god jul før man går hjem hver til sitt