Julen...

[Gjest Turid]

Jeg er gift, og har to skjønne barn. Snart er det jul, og jeg har som vanlig delte følelser rundt akkurat det. På den ene siden gleder jeg meg, er en sann fryd å se ungenes glede over alt julen har å by på. På den annen side, vet jeg at julen blir en tid med savn hos meg. Da jeg var liten, var alltid søsken m. barn, besteforeldre og evnt. tanter/onkler samlet i julen. Vi ungene føk rundt og hadde stor glede av hverandre. I vår familie er det bare oss. Mor, far og våre to barn. Vi er en sammensveiset familie som har det godt sammen, ingen tvil om det. Men jeg savner felleskap med andre i julen. Mannen har ingen familie, og jeg har av forskjellige årsaker ikke noen i familien som er aktuelle å feire jul med... Har et brudd med nær familie bak meg, som fremdeles smerter, men jeg kan forsikre om at det var nødvendig.

Har så mye å være takknemlig for, jeg vet det. Likevel ønsker jeg som sagt et felleskap i julen. Vi har venner som vi skal møte i mellomjulen, så det er ikke slik at vi sitter alene i mange dager. Men julaften er det bare oss. Alltid vært det, og vil vel alltid være det. Mannen min ser ikke problemet... Noen som skjønner hva jeg snakker om?

[Skylight]

Jeg hadde det slik i fjor hvor vi skulle være hjemme alene for første gang. Jeg gruet meg voldsomt, av samme grunn som deg tenker jeg, men oppdaget hvor bedagelig det var å daffe rundt i eget hjem og ta julaften i det tempo og rekekfølge man ønsket.

I år er det tilbake til tradisjonene med MANGE mennesker og nå gruer jeg meg litt til det egentlig. Tror jeg skal stikke av et tur til kirken midt på dagen.... Begge barna er borte...

[AnonymBruker]

Jeg vokste også opp i en stor familie og var vant til fullt hus i jula. Nå er foreldrene mine døde og det føles ikke naturlig å feire jul med søsknene mine som bor langt unna meg og min samboer.

Annenhver jul har vi barna hans, da feirer vi jul med svigers og det er fullt hus og stormende jubel igjen, som da jeg var barn. De andre julene er det bare meg og samboer. Og iblant en eller to andre venner eller slektninger som ellers måtte ha tilbrakt julaften alene.

Vet du hva? Jeg har faktisk lært å like disse rolige julefeiringene, og jeg gleder meg til en dag da jeg og samboer kanskje kan feire julaften helt alene.

Alt handler egentlig om å snu litt på tankegangen. Tenker man masse på det man savner så blir savnet større. Snur man fokuset over på alle fordelene ved det man har så blir gleden over det større.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du snakker om. Samtidig så har jeg erfart at jul er mer fellesskap enn antall personer. Min barndomsjul består av kun 2 personer og det var gode juler. Så fikk jeg egen familie og julen besto av min. 5 personer. Nå har jeg ofte juler med kun meg.

Jul blir det du gjør det til. Jul er også i endring og det må en bare akseptere. Jeg sliter litt nå fordi personer er borte og barn har sitt. Det er på en måte en mellomfase inntil det kommer barnebarn og man da går inn i en ny fase.

[Gjest Gjest]

det er slettes ikke alle som har stor familie.hos meg er det kunn meg og barna mine..og det er ikke mange pakkene under treet heller. må bare fortelle barna at ikke alle har stor fam.og da får dei ikke så mye som mangen på samme alder.

prøver å ha en bake dag med ungene sine venner,der vi baker julemenn,og prøver å løre ungene at det viktigste i verden er ikke å få mye pakker.

lykke til med din jul.

[Gjest lilla]

TS JEg vil bare si at det fineste minnet jeg har som barn, er julen når vi var bare mine mor far og min bror og jeg.

Nå er julen vanskelig fordi stefam blir snurt om vi feirer sånn og sånn, og det er dårlig stemning og stress. Jeg hadde ELSKET å feiret julen med bare min mann.

[Gjest Turid]

TS her. Takk for mange fine og tankevekkende svar. Tror også at svaret ligger i ikke å grunne over det man ikke har, men glede seg over det man har... Og det skal jeg jobbe med.

Og tror ikke ungene savner noen ting, så dette er nok et problem som er kun mitt...

[AnonymBruker]

Jeg skrev over her at jeg er vant til både rolige julefeiringer med få personer og store familiejuler med full rulle. Begge deler har sin helt klare sjarm, men for å hjelpe deg med å kanskje se flere fordeler med rolig jul skal jeg liste opp alt jeg synes er koselig med jul for bare meg og samboer:

- På morgenen koser vi oss i senga lenge før vi trenger å stå opp.

- Setter oss i stua i pysjen ei stund og ser litt på NRKs juleprogrammer. På julaften er det nemlig bare NRK som teller, med Tre nøtter til Askepott og andre søte programmer. Koser oss med klementiner, nøtter og pepperkaker.

- Tenner fakkelbokser utendørs for å gjøre det julekoselig ute også.

- Kler på oss gode, varme klær og går en tur i nabolaget. Ser på julepyntede hus og snakker om hva vi synes er koselig og hva som er tacky.

- Forbereder julematen (lager masse mat, så har vi til julefrokost og julelunsj i et par dager også) og setter ribba til langsom steking.

- Pynter oss i ro og fred mens julemusikken spiller i bakgrunnen og julelukter sprer seg i huset. Ingen kø på badet, ingen som trenger hjelp med hår og klær osv, ingen stress.

- Hører Sølguttene synge julen inn samtidig som vi pusler litt på kjøkkenet, dekker bordet romantisk (er mye lettere å dekke pent bord til noen få enn til en hel bøling, synes jeg) og tenner levende lys.

- Vi setter oss til bords med julemusikk i bakgrunnen og nyter maten i ro og fred. Ren skjær nytelse som ikke blir avbrutt av "send potetene hit, send sausen dit".

- Rydder litt på kjøkkenet og tar vare på rester. Ikke noe stress, ingen som maser om julegaver. Koker litt kaffe til å ha sammen med en Baileys eller en liten konjakk til samboeren min.

- Setter oss gode og mette i sofaen og lar maten synke litt mens vi koser oss med noe godt å drikke.

- Så etter hvert finner vi fram et par julegaver, åpner dem rolig uten kaos. Har god tid til å se skikkelig på det vi har fått. Snakker om plassering hvis det er pynteting, snakker om passende anledninger dersom det er klær, snakker om hva vi kan kjøpe dersom det er gavekort, snakker om hva vi kan lage dersom det er mat/drikke osv.

- Gavene fra meg til ham og fra ham til meg sparer vi til slutt.

Kort oppsummert får vi en rolig julefeiring uten stress og mas, og vi får laget våre egne juletradisjoner uten å ta hensyn til mange andres ønsker og tradisjoner. Vi får tilbrakt skikkelig kvalitetstid sammen og skaper oss minner som knytter oss enda sterkere sammen.

Ikke misforstå, jeg elsker de store julefeiringene med kø på badet og mas etter julegaver også! Men alt har sine fordeler om man ser etter dem.

[Gjest Turid]

Takk for ditt lange svar! En slik ro som du beskriver, er det nok ikke mulig å få her i huset, med en 1-åring og en 5-åring som krever sitt. Lange morninger kan vi bare drømme om, her er det opp mellom 05 og 06. Så går det slag i slag med gjøremål. (Skriver ikke dette for å klage, altså, men sånn er det bare når man har to små). Men det er koselig uansett! Og slik du og kjæresten har det, høres også veldig koselig ut! Bare på forskjellig vis. Skal gjøre det beste ut av julen, og allerede 1. juledag skal vi møte venner for å gå i kirken, og så ut og ake etterpå. Så det er ikke så ille!

[AnonymBruker]

Skal gjøre det beste ut av julen, og allerede 1. juledag skal vi møte venner for å gå i kirken, og så ut og ake etterpå. Så det er ikke så ille!

Nei, det er ikke ille i det hele tatt faktisk. Du er fantastisk heldig!

Og når du begynner å kjenne at en misfornøyd følelse kommer snikende så drar du fram tanker om dem som tilbringer jula helt alene fordi de verken har familie eller venner.

[kaprifolen]

Jeg er hovedsaklig vant til at det er meg, min søster, mor og far. En "adoptert" bestemor omtrent hvert andre år. Elsket det!

Har hatt maks fem feiringer iløpet av livet med mer enn 7-8 stk, og synes det er bare mas! Til og medda jeg var 1,5 skreik jeg og var sjokkert over bråket mine søskenbarn lagde!

Jeg nyter at vi nå er bare de nærmeste igjen! Klart, det er veldig, veldig koselig de årene vi er med min søaters barn, jeg forguder dem! Men det er fint å ha rolige hjemmefeiringer også!