Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Et litt rart spm/dilemma kanskje.

Jeg er der at HVER gang jeg kommer inn i en god treningsrutine så blir jeg BESATT av det. Da er trening og godt kosthold det ENESTE jeg klarer å tenke på. Jeg ender med å hate meg selv de dagene jeg ikke får til trening. Og dette selvom jeg har som mål feks 3 ganger i uka. Da er jo ikke 3 ganger bra NOK, da er det kun hver dag som hjelper. Ender med at jeg sitter med dårlig samvittighet for alt jeg putter i munnen, og all bevegelse/trening jeg ikke gjør. Det jeg gjør som er bra er uansett ikke bra nok.

Så har vi perioder som denne. Har vært slått ut av en hissig virusinfeksjon i en mnd nå (virusinfeksjoner skjer meg også når jeg trener som hardest) og har derfor ikke fått trent noenting på en mnd. I begynnelsen tenkte jeg bare på hvor mye denne sykdommen ødelegger all fremgangen min, og syns det var helt ille at jeg ikke fikk trent. Pressa meg selv til og med noen ganger.

Men nå som jeg har blitt "vant" til å ikke trene, og ikke tenker så mye på det så er jeg mye mer harmonisk med meg selv. Snillere med meg selv. Og tenker ikke på mat og godis overhodet. Spiser når jeg er sulten, og det funker. Mye flinkere til å lytte til kroppen og gir meg selv lov til å slappe av etter en dag på jobb og sammen med datteren min.

Hva skjer? Hvorfor er jeg så rar? Og hva gjør jeg?

Ingen hemmelighet at trening er godt for kropp og sinn. Den eneste formen for ekstra bevegelse i hverdagen jeg ikke "tar skade av" er gåturer på kveldstid.

Må nok bare gi opp håpet om den perfekte, stramme kroppen. For en livsstil meg treningsjag er virkelig ikke for meg tror jeg...

Tanker/ideer/innspill?

Takk

[Siiw]

Hmm....

tror kanskje du burde droppe ut av treningssenteret for ei stund, du kan jo ikke holde på sånn?. er ikke bra for kroppen din:S . og ikke psyken din!

du er veeeldig streng med deg selv!

For og at du skal slutte og være så fokusert på at du spiser mer enn du trener.

så tenk på hva på du putter i handlevogna når du er i butikken:-)

Og hva du putter i munnen hjemme? . sånn at du slipper den dårlige samvittigheten!!!

mest mulig ivhertfall.

[Envy]

Hmm. På en side tror jeg dette er en felle det er fort gjort å ramle i. At man skal være så flink når man først er i gang at man rett og slett blir besatt.

Nå er ikke jeg noen psykolog akkurat, men vil tro dette går mer på din psyke og ditt selvbilde, enn på selve treningen og de godene du får ut av å trene.

Synes ikke du bør gi opp treningen av denne grunn, men kanskje jenke litt på målene dine? Tren så mye du føler at er riktig for deg og din personlige timeplan. Spis sunn og god mat, men unngå å telle alle mulige ingredienser, og hvor mange kalorier du spiser kontra hvor mye du trener bort. Du vil ha mye mer utbytte av normal trening/kosthold, enn fanatisme som gjør at du ender med å kjøre deg selv rett i grusen.

Kos deg med den treningen du orker å gjøre, og fokuser på det positive. Ikke tenk på det ekstra magefettet, eller appelsinhuden på rumpa (nå aner jo ikke jeg hva du ser på som problemområder, så dette er selvfølgelig bare tilfeldige eksempler), tenk heller på at du fikk gjort noe nyttig for hele kroppen når du var på trening.

Lykke til

[Gjest NozMonster]

du minner meg om meg selv!

Med en gang jeg er medlem på et treningssenter, trener jeg altfor mye, helt til jeg blir overtrent, og det er rimlig smertefult!!

Jeg klarte heller ikke la vær, og fikk dålig samvittighet om jeg ikke hadde minimum èn økt pr dag.

de så at jeg var utslitt på sats`ene rundt omkring i oslo og akershus, og inndro kortet mitt til jeg fikk legeærklæring på at jeg kunne fortsette, men det fikk jeg ikke av legen min ( som kjener meg aaaltfor godt!) og etter det, så har jeg ikke trent på treningssenter, og anbefaler også deg til å bare slutte helt med det! dropp ut for en god stund i hvertfall!

det er mer skadelig for kroppen din å driver på som du gjør, enn å la være å trene i det hele tatt! du har sikkert et aktiv liv, eller delvis aktivt, som folk flest!

Endret 29. november 2011 av NozMonster

[AnonymBruker]

Takk for gode og trøstende svar

Jada, jeg har en normalt aktiv hverdag. Sitter en del rolig på jobb, men går en tur i lunsjen som regel. Og sitter sjelden ned før tidligst 8 om kvelden da jeg har et stort hus å ta meg av (sammen med mannen) og en datter på 1,5 år som er høyt og lavt. Så sitter ikke HELE tiden. Men føler jo selv jeg gjør det. Jeg tar også litt styrkeøvelser av forskejllige slag når muligheten byr seg, ikke på noe høyt nivå akkurat. Men treningssenter er utlukket for en stund. Får holde meg til gåturene mine som jeg er glad i. Akkurat nå skal jeg hvile helt til jeg er ferdig med penicillinkur, men etter det.

Og er absolutt ikke tykk. Har da ganske grei fasong, men alle vil vel stramme opp litt her og der. Men må vel bare innse at det tar for mye tid og energi sånn ting er nå...

TS

[Kladd]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver her. For min del tror jeg det handler om et problematisk forhold til kropp og mat, og jeg får en enorm lyst til å "ta kontrollen" når jeg først starter å trene. Det blir en slags besettelse. Du har ikke hatt noen form for spiseforstyrrelse tidligere? Hos meg tror jeg nemlig det er den som sniker seg fram.

[AnonymBruker]

Flere innspill?

[Geparden]

Det kan være lurt å flytte fokus fra kortsiktige mål fra dag til dag eller uke til uke, og over på mer langsiktig. Måneder og livsstil. Da er det lettere å legge seg på et realistisk nivå og det er ikke krise om du mister en trening. Da blir målet også litt mindre rene tall. Strammere kropp for eksempel er bedre å ha som mål enn x kg mindre på kort tid eller Y raskere på en fast lengde eller slikt.

Det er ikke helt like lett å gjøre som å si. Men det er ikke veldig vanskelig heller og det er lurt.

Sjansen for sykdom øker MYE med intensiv hard trening.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver her. For min del tror jeg det handler om et problematisk forhold til kropp og mat, og jeg får en enorm lyst til å "ta kontrollen" når jeg først starter å trene. Det blir en slags besettelse. Du har ikke hatt noen form for spiseforstyrrelse tidligere? Hos meg tror jeg nemlig det er den som sniker seg fram.

Har ikke hatt noen form for spiseforstyrrelse som jeg "vet" om. Mannen min mener jo jeg er besatt av dette, og mener derfor jeg har en slags spiseforstyrrelse. ikke fordi jeg spiser for lite eller for mye, men fordi jeg tenker på dette HELE tiden!!!! Og tærer jo på alle...

TS