Barnvernspedagog

[AnonymBruker]

Jeg har etter flere års sykdom kommet meg såpass på beina igjen at jeg føler at jeg har lyst til å sette i gang med omskolering (nødvendig, kan ikke gå tilbake i gammel jobb). Er i dialog med NAV for å finne ut hva som kan passe for meg, og jeg har etter nøye vurdering funnet ut av Barnevernspedagog kan være noe for meg, og dette er også et studie NAV er villige til å støtte da det er gode jobbmuligheter.

Det jeg dog lurer på, er hvor tungt teoretisk dette studiet er, da den nevrologise delen (hukommelse og konsentrasjon) av sykdommen fortsatt henger igjen. Jeg vil ikke begi meg utpå noe som er for tøfft for å så stupe i bakken igjen. Planen min er å bruke minst 1 år på å trene opp det nevrologiske i form av lese bøker o.l, men hadde vært veldig greit med en tilbakemeding fra andre som har tatt dette studiet om hvor krevende studiet er, og hvordan det er lagt opp. Skal selvsagt også snakke med skolen, men greit å høre andres erfaringer

[AnonymBruker]

*dytte*

[Gjest Wolfmoon]

Jeg tror jeg hadde vært mer bekymret for jobben etterpå enn selve studiet.

Har ikke gått det selv, men kjenner flere som har gjort det, og de fleste må etter endt utdanning enten jobbe i barnehage eller på barnevernsinstitusjon. Og det er ikke noe tvil om at å jobbe i institusjon, som gjerne er lagt opp slik at du jobber 3 eller 4 døgn for så å ha en uke fri er ekstremt slitsomt.

Men nå vet jeg ikke hva du tenker om jobben etterpå selvfølgelig

[AnonymBruker]

Jeg trodde det var så bra og variert jobbmarked med slik utdanning? Alt fra barnevern til rusmisbruk? Kanskje det er lettere hvis man er mobil?

[Gjest Wolfmoon]

Jeg tror kanskje jeg hvis jeg f.eks. ville jobbe med rus eller lignende hadde gått i retning sosionomutdannelse i stedet.

Det er godt mulig jobbmarkedet er variert etterhvert med utdannelsen, men de jeg kjenner som er nyutdannede har ikke hatt lett for å få annet enn institusjon og barnehage. Og de har ikke bare søkt jobb i sentrale strøk.

Mulig noen opplever det annerledes da, jeg er som sagt ikke barnevernspedagog selv.

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje jeg hvis jeg f.eks. ville jobbe med rus eller lignende hadde gått i retning sosionomutdannelse i stedet.

Det er godt mulig jobbmarkedet er variert etterhvert med utdannelsen, men de jeg kjenner som er nyutdannede har ikke hatt lett for å få annet enn institusjon og barnehage. Og de har ikke bare søkt jobb i sentrale strøk.

Mulig noen opplever det annerledes da, jeg er som sagt ikke barnevernspedagog selv.

Har ikke tenkt å jobbe med rus spesiellt, men ønsker å jobbe med de som trenger det, og jeg ønsker ikke å begrense meg til et område. Sosionomer tjener også for dårlig til at jeg ønsker å ta den retningen.

Informasjonen jeg får fra google sier at det er gode jobbmuligheter med slik utdannelse, skal høre mer med nav i forhold til det også, vil jo ikke være utdannet før om minst 4-5 år likevel.

Men det som er mest interessant for meg er i grunn hvordan studiet er, om det vil bli for hardt eller om det er noe en som meg kan klare

[Gjest Wolfmoon]

Da får du ha lykke til!

[AnonymBruker]

Både sosionom og barnevernspedagog har dårlige muligheter for å få jobb. Det er mange om beinet og få jobber.

[AnonymBruker]

Finnes det andre retninger/utdanninger man kan ta innenfor noenlunde samme sjanger da, med bedre jobbmuligheter?

[Helen]

Vernepleien er i samme retning som sosionom og barnevern. Her er det store jobbmuligheter på mange forskjellige områder.

Jeg går 2. året på vernepleien nå. Jeg får det dekket av nav. Hittil har det ikke vært spesielt vanskelig, men det krever en god del tid

[pinar]

Jeg tror og vernepleie høres ut som en god ide, du har mange muligheter og kan eventuelt ta studiet på deltid (4år). Kommer selvsagt ann på hvor du bor.

[Orchideae]

Både sosionom og barnevernspedagog har dårlige muligheter for å få jobb. Det er mange om beinet og få jobber.

Dessuten fikk vi beskjed om da jeg studerte sosionom ved Hio at bacheloren kun er en slags grunnutdannelse som det er meningen at man skal bygge videre på. Så da må du belage deg på 3 år for bachelor. 2 år praksis før master, 2 år for å ta master og deretter burde du ta 1 år med f.eks. familierådgivning. Dette fordi det er mange om beina, og du da burde ha god kompetanse for å få jobb.

Edit:Trenger vel kanskje ikke føye til at jeg mistet motet og sluttet etter 4-5 måneder?

Endret 3. desember 2011 av isodora