Vondt i magen, mente ikke snoke..

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ussel. Jeg er barnevakt hos søsteren min i dag. Hun har ingen pen økonomisk historikk. Aldeles ikke pen, faktisk. Ikke helt Luksusfellen-materiale, men nesten. De siste fire årene har hun vært helt på matta (av det jeg vet) og kun betalt på gammel gjeld og ikke tatt opp ny.

Jeg fikk litt hodepine og vet at hun har slikt i en eske øverst i et skap (paracet og sånt) på badet. Jeg tok ned esken i dag og det så ut som hun hadde tømt veska si oppi der. Litt typisk, hun er ikke verdens mest organiserte.. Jeg rotet rundt etter tabletter og jeg så flere sammenbrettede A4-ark.. med logoen til et kredittselskap på toppen... Det var en søknad om nedbetaling i en nettbutikk. Jeg så ikke summen, men så datoen. Oktober 2011.... Kjenner jeg har vondt i magen.

Hun er voksen så jeg skal ikke være "storebror ser deg", men hun vet jeg har penger og jeg har tigget henne om å heller komme til meg enn å bruke kreditt om det kniper. Men tror det faller henne tungt. Hun tror hun kan klare det, også kommer inkassoene, hun slutter å åpne posten sin, mere salær, hun sier ikke noe til noen, og hun spanderer gjerne litt for å vise omverdenen at alt er OK økonomisk sett. Ond sirkel. Vi har danset denne dansen før.

Kjenner meg i en skikkelig knipe nå. Skal jeg la det gå? Og kanskje gå gærne veien? Skal jeg si at jeg fant det og kanskje få en sint søster som ikke vil jeg skal sitte barnevakt igjen fordi jeg snoker?

Uff. Noen som har vært i lignende situasjoner og kan anbefale meg noe "politisk nøytralt"?

[AnonymBruker]

De fleste her vil nok be deg ligge unna. Jeg mener at du må se litt an forholdet dere i mellom. Har dere et sterkt bånd og er gode venner og du er sikker på at dere vil tåle dette, så hadde jeg sagt hva jeg hadde funnet (og hvorfor) og spurt om hun trengte hjelp. En slags julegave eller noe. Jeg vet at båndet til mine brødre er så sterkt at vi hadde tålt det, derfor hadde jeg ikke nølt med å tilby min lillebror eller storerbor hjelp. Selv om jeg hadde "snoket".

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke at det er feil av deg å ikke ta tak i dette. Familie og nære venner hjelper jeg, og holder hardt tett inntil meg. Jeg ville ikke latt noen bukke under, og hadde tilbydt min hjelp, vist forståelse, og fortalt at jeg dessverre fant dette da jeg lette etter paracet.. Vedkommende vil jo skjønne det i og med at papirene lå i paracet/tablettesken.