Til dere uten utdannelse...

[AnonymBruker]

Jeg har tatt et par fag på universitetet, men finner liksom aldri noe som passer helt for meg. Er også veldig umotivert til å studere. Jeg har jobbet det siste året og likte det godt. Deilig å slippe å lese og å tjene penger

Men samtidig føler jeg at familie og venner forventer at jeg skal ta en utdanning. Jeg har alltid vært skoleflink og kan komme inn på hvilket som helst studie. Hadde jo vært greit å ha en utdannelse og jeg vet jeg kan klare det, men er bare ikke motivert nok nå når jeg har fått smaken på arbeidslivet.

Så det jeg lurer på er hvordan dere som ikke har utdannet dere har det. Angrer dere? Trives dere i jobben dere har nå? Og hvordan er økonomien?

(Jeg er forresten midt i 20-årene)

[Vestlandsjente]

Hvor jobber du, og hvor ser du deg selv jobbe i framtiden?

Man trenger ikke være fortapt uten utdannelse, men det er ofte usikkerheten og forventningene som er verst hvis man ikke har en. Det er flere som har tatt høyere utdanning (tom mastergrad) som ikke jobber med noe innen utdannelsen sin i det hele tatt. Men det å vite at man har tatt en utdanning, og at man kan si man har en utdanning det hjelper mye..

Man skal selvfølgelig ikke ta en utdanning for andres del, det er ikke det jeg mener. Men jeg vet selv hvordan det er å ikke ha tatt en utdannelse, og hva familien min (og enkelte venner) tenker om det.

En annen negatvitiet uten utdannelse, kan være at man ikke har en "sikkerhet" hvor man jobber. De uten utdannelse må ofte gå først.

Men hvis du får deg en jobb du trives med, og hvor du har en inntekt du er fornøyd med så skal du drite i hva andre mener eller tenker. Så lenge din egen selvfølelse er bra!

[juni]

Jeg ville ha jobbet i noen år og sett hvor det bar meg! Det er folk uten utdannelse langt oppe i div bedrifter, fordi de har jobbet seg opp og har "skills", eller driver eget firma og kan ansette folk som kan det de selv mangler. Men dette er superflinke folk som jobber hardt. Hovedgrunnen til at jeg synes du bør jobbe i noen år, er at du ikke vet hva du skal studere og ikke har motivasjon. Jeg tenker på at studielån skal betales tilbake, og det tar laang tid!

Om noen år har du det enten fortsatt bra ellers så er du motivert for studier og har funnet ut hva du vil! Begge deler er jo like bra!

[Gjest Heloise]

Økonomien er bra. Jeg angrer ikke men vil studere noe, vet bare ikke hva. Jeg sliter med konsentrasjonsvansker og lite energi så kan ikke studere og ha fulltidsjobb turnus i tillegg, så jeg er ganske låst.

Men tar det helt med ro. Hvis noen mener de er bedre enn meg fordi de har lengre utdannelse og jeg ikke, så får de være dem om det

Hvis noen mener jeg er verdt mindre fordi jeg ikke har utdannelse, får det også være dem om det. Jeg vil leve mitt liv og ha det bra, trenger ikke flere år på benken for å få til det

[Sophie-Ann]

Jeg trives veldig bra og har en inntekt på mer enn 500k. Men jeg angrer på at jeg ikke fulgte drømmen min når jeg gikk ut av ungdomsskolen. Men det kan jeg ikke gjøre noe med i dag, så jeg tenker ikke noe særlig på det . Utdannelse er ALLTID bra, da har du noe å falle tilbake på hvis ting ikke går bra. Den muligheten har ikke jeg.

[Bachata]

Så det jeg lurer på er hvordan dere som ikke har utdannet dere har det. Angrer dere? Trives dere i jobben dere har nå? Og hvordan er økonomien?

(Jeg er forresten midt i 20-årene)

Jeg har det helt fint, tjener ok og har en jobb som er grei inntil jeg finner ut hvordan jeg skal komme emg dit jeg vil.

For meg har det tatt helt til nå før jeg fant ut hva slags utdanning som er rett for meg, og nå er det ikke bare bare å si opp jobb og bli student, faste utgifter er annerledes nå en de var når jeg var 20. (er 37 nå)

Men på den annen side, jeg angrer ingenting! Hadde jeg tatt høyere utdanning når jeg var 20, så hadde jeg sittet med HELT feil utdanning! Det skulle ta meg endel år før jeg kom meg vekk fra en låst tanke jeg, og mange rundt meg, har hatt om hva jeg bør og vil jobbe med.

Nå nærmere 40 ser jeg hva jeg FAKTISK har lyst å utdanne meg innen, og jobbe med, og er sjeleglad jeg har brukt den tiden jeg har trengt for å komme dit. Ingen rundt meg ville kunne fortalt meg at jeg passet til den utdannelsen jeg nå har lyst på. Jeg måtte rett og slett bare vente til jeg var klar.

Det er altså ingen undergang å ikke ta høyere utdannelse NÅ, vil man ett sted, kommer man seg dit om en kanskje på en mer krunglete måte. Men jeg stoler faktisk på at det har vært verd det.

[2shy]

Jeg begynte med IT som 19 åring og jobbet meg oppover. Tjente rundt 500K. Jeg trivdes ikke med yrket, men ble værende pga trygghet og økonomi. Jeg angrer ikke fordi jeg ikke ante hva annet jeg ønsket å jobbe med, men jeg angrer på at jeg ikke oppsøkte en coach/studieveilleder for å åpne horisonten min litt. For min del er 13 år med IT på cv gull verdt if orhold til nye jobber, men jeg må omskolere meg pga helsen og begynne alt fra nytt.

Mitt råd er å finn ut hvem du er, og få hjelp av en coach/veilleder som kanskje kan gi deg noen a-ha moments om hvilken retning du kan ta

[2shy]

Jeg har det helt fint, tjener ok og har en jobb som er grei inntil jeg finner ut hvordan jeg skal komme emg dit jeg vil.

For meg har det tatt helt til nå før jeg fant ut hva slags utdanning som er rett for meg, og nå er det ikke bare bare å si opp jobb og bli student, faste utgifter er annerledes nå en de var når jeg var 20. (er 37 nå)

Men på den annen side, jeg angrer ingenting! Hadde jeg tatt høyere utdanning når jeg var 20, så hadde jeg sittet med HELT feil utdanning! Det skulle ta meg endel år før jeg kom meg vekk fra en låst tanke jeg, og mange rundt meg, har hatt om hva jeg bør og vil jobbe med.

Nå nærmere 40 ser jeg hva jeg FAKTISK har lyst å utdanne meg innen, og jobbe med, og er sjeleglad jeg har brukt den tiden jeg har trengt for å komme dit. Ingen rundt meg ville kunne fortalt meg at jeg passet til den utdannelsen jeg nå har lyst på. Jeg måtte rett og slett bare vente til jeg var klar.

Det er altså ingen undergang å ikke ta høyere utdannelse NÅ, vil man ett sted, kommer man seg dit om en kanskje på en mer krunglete måte. Men jeg stoler faktisk på at det har vært verd det.

Enig, jeg måtte gjennom alt jeg har gått gjennom for å komme dit jeg er i dag, jeg ville aldri skjønt hva jeg ville jobbe med for 5 år siden

[AnonymBruker]

Takk for svar!