Pusegutten får samboer

[Yvonne86]

Har en herlig pusegutt på 2,5 år. Han har vært babyen min og har vært fryktelig bortskjemt.

I dag fikk vi en ny hunkatt i hus. Hun er en gammel frøken på 13 år (omplassering).

De hilste på hverandre, og begynte med en gang å "synge" og knurre. Nå er hun i andre etasje og han i første. De knurrer med en gang de ser hverandre.

Hvor lang tid vil de bruke på å venne seg til hverandre? Er det realistisk at en gutt på 2,5 og en dame på 13 vil kunne bli venner?

[CathFoto]

Det kommer sannsynligvis til å gå fint, gi de tid og ikke ha forventninger om at de skal ligge i skje. De kan bli perlevenner, men det er mer sannsynlig at de kommer til å tolerere hverandre når rangordning er etablert.

[Niennas]

Nå var det anderledes hos oss, da vi hadde en voksen hankatt, men fikk en hunkattunge. Men det tok flere måneder før de ble ordentlig venner.

Jeg tror hunkatten ikke eide sosiale antenner, fordi hun forsto ikke at hankatten ikke ville ha noe med henne å gjøre. Hun fulgte etter ham overalt. Etter en 2-3 måneders tid så lå de faktisk i skje og vasket hverandre.

men som sagt, det er sikkert stor forskjell på en kattunge, og en gammel katt.

La dem for sloss, så lenge det ikke blir for voldsomt. De må bestemme seg imellom hvem som er sjefen. Hunkatter er som oftest mest sjefete, men siden det var først hans hjem så blir det sikkert litt kranling.

[Gjest Lille-pus]

Har den godt vokne frøkenpusen vært alene-pus før hun nå kom til dere (hvor det jo bodde en fyr fra før) ?

Spør fordi det kan da bety at det tar lengre tid før de avfinner seg med hverandre.

I de aller, aller fleste tilfeller så "går det seg til" med noe tid.

Det er absolutt ikke sikkert de to noengang blir bestekompiser. Er ikke sikekrt de engang vil dele en 3 seter sofa, men det er rimelig stor sannsynlighet for at de etterhvert vil akseptere hverander.

Nøkkelordet er tid. Mye tid kan det ta, men det vil bli mindre knurring og færre konfrontasjoner.

Husk også at den eldre frøkenpusen er på et for henne nytt sted (?). Hun er ikke kjent, det lukter en annen katts private eiendom i huset. Dette gjør henne selvsagt utrygg.

Han er utrygg han også, fordi noen har inntatt hans private gemakker.

Endret 29. november 2011 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Du kan prøve med Feliway-diffuser i huset slik at du muligens reduserer litt av stresset med alt dette nye. I tillegg kan det være greit å ikke gi frøkna tilgang på hele huset med en gang, men la henne få ha et rom i fred i starten. Stort hus kan være mer skremmende enn ett rom. La kattene ha hver sine skåler til mat, også når du deler ut noe ekstra godt - slik at det ikke skaper grunnlag for konflikt. Hvor gode venner de blir er vanskelig å si, men forhåpentligvis vil de klare seg helt fint i hverandres nærvær. Veldig snilt av deg å adoptere en godt voksen frøken

[AnonymBruker]

Alt fra et par dager til aldri.

[Gjest hulderjenta]

Det varierer veldig, alt fra et par dager til aldri ja, kan skrive under på det

Jeg hadde to hannkatter først, de ble anskaffet så og si samtidig som kattunger, og har vært veldig gode venner nærmest siden dag 1.

Da jeg et par år senere fikk en hunnkatt i hus gikk det ikke helt like knirkefritt. Hun og den ene hannkatten ble venner etter en stund og kan nå fint ligge sammen i sofaen, leke sisten sammen og herje etc., men hun er fortsatt ikke på godfot med den andre. Benytter stadig sjansen til å angripe ham om hun er fysisk overlegen (f.eks.sitter på et bord og han uvitende passerer under henne), og er redd ham og knurrer til ham om han kommer for nær ellers. Det er vel 3 år siden de ble introdusert for hverandre nå, så de har vel rett og slett ikke kjemien ...

[AnonymBruker]

Vi har to hunder da, så kanskje litt annerledes, men det tok vel rundt et par timer..

[Envy]

Katter er sære dyr, og må få ordne det der selv. Husker jeg var meget stresset og bekymret for mine to nøster da vi tidlig i sommer anskaffet oss en hannkattunge. Vi har ei frøken fra før på 5 år. De har tumlet rundt i hele sommer, og det hr vært MANGE slosskamper.

Det kan nå se ut til at han har inntatt posisjonen som sjef, mens hun tusler rundt og godtar det meste han finner på. De har avfunnet seg med hverandre og funnet sin "plass" i flokken. Matmor synes riktignok det er litt synd at ikke frøkenpusen har bitt mer fra seg og gjort seg til sjef da hun er en meget forsiktig katt som omtrent ber om unnskyldning for at hun er til. Mor får litt vondt av henne Men sånn er dyrelivet, de må rett og slett få finne ut av det selv.

Her ligger de hvertfall i skje både titt og ofte, selv om de i neste øyeblikk kan sloss så pelsballene fyker

[bobbi]

Vi hadde en pusegutt fra før og fikk en liten en for en ca fire uker siden.. I begynnelsen var det litt maktkamp, og katt1 ble veldig fort lei katt2, men nå ligger de tette inntil hverandre og sover søtt, leker og koser seg - men slåss litt innimellom også da , men det er jo vanlig...merker at katt1 er veldig forsiktig med klørne når de slåss