Utvikle følelser over tid

[Aristocat]

For min del er det enten en gnist der fra begynnelsen, eller det er ingenting.

[Steinar40]

TS her.

Nei, situasjonen er mer den at jeg liker en person som jeg har møtt noen ganger nå. Og vi har rota litt. For en tid tilbake pratet vi, og han forteller han mangler den ekstra gnisten, nå. Jeg fikk ikke inntrykk av at han utelukker at det kan bli noe senere.

Jeg blir ikke lett betatt eller begeistra for menn. Men her var det klaff. Og jeg skulle gjerne sett at det ble noe mer. Han har sagt at han liker meg og trives godt i mitt selskap.

Årsaken til at jeg lurte, er som du kanskje nå skjønner at jeg ikke vet om jeg burde gå videre eller fortsette å holde meg litt i nærheten. Holde døra på gløtt..

Det blir litt annerledes når det er han som mangler gnisten og ikke du.

Da blir det betydelig mer usikkert for deg.

[AnonymBruker]

Det blir litt annerledes når det er han som mangler gnisten og ikke du.

Da blir det betydelig mer usikkert for deg.

TS her.

Ja, det gjør det. Men de sier at den som intet våger, intet vinner.

Men så er det noe i det å innse når en sak er tapt og.

Derfor jeg trengte å lufte og høre om noen har opplevd at gnisten har kommet gradvis.

[AnonymBruker]

Det er absolutt mulig å utvikle interesse etterhvert! Jeg møtte min tidligere samboer "Per" på byn. På det tidspunktet jeg traff Per var jeg ordentlig hodestups forelsket i "Pål" som jeg hadde "noe på gang" med, som liksom aldri kom noe videre. Jeg var forsåvidt ærlig med Per på det, også, og fortalte om Pål, som jeg var forelsket i. Per fortsatte å ta kontakt med meg likevel, på tross av min litt labre interesse tilbake. Etter en stund så jeg ikke på Per som en "ventevenn" lenger, så da Pål plutselig ville være kjærester - hadde jeg allerede utviklet sterke følelser for Per, som ikke gav opp. Vi ble da kjærester og siden samboere og bestevenner. Vi bodde sammen i hele 8 år før det ganske nylig tok slutt. Ja, og jeg har så absolutt elsket, vært interessert og har hatt/har følelser for Per

[Gjest otrivin]

Samboeren min likte meg i 1,5 år før vi ble sammen og da begynte jeg å like han liksom så ja det går vel an.

[Nabokona]

TS her.

Nei, situasjonen er mer den at jeg liker en person som jeg har møtt noen ganger nå. Og vi har rota litt. For en tid tilbake pratet vi, og han forteller han mangler den ekstra gnisten, nå. Jeg fikk ikke inntrykk av at han utelukker at det kan bli noe senere.

Jeg blir ikke lett betatt eller begeistra for menn. Men her var det klaff. Og jeg skulle gjerne sett at det ble noe mer. Han har sagt at han liker meg og trives godt i mitt selskap.

Årsaken til at jeg lurte, er som du kanskje nå skjønner at jeg ikke vet om jeg burde gå videre eller fortsette å holde meg litt i nærheten. Holde døra på gløtt..

Det skader jo ikke å holde døra på gløtt - men kan jo være greit å ikke holde den på vidt gap og rope om han kommer snart. Kanskje han får opp gnisten når dere er blitt mer kjent, gjort mer spennende ting sammen. Ikke prøv for hardt er iallefall mitt råd.

[Gjest Wei Wei]

Jeg utviklett følelser ca 1-2 mnd fordi han sa han begynte å bli forelsket i meg. Da så jeg ham plutselig i et annet lys.

[Ivy]

For meg så blir jeg som oftest forelsket jo mer jeg kjenner jenta. Har kun opplevd en gnist fra første stund en gang.

[makkapakka]

Du klarer ikke å holde igjen hvis du blir forelsket, kroppen og hodet lever sitt eget liv.

Jeg har trodd at jeg prøver å beskytte meg selv og følelser av og til når jeg treffer en mann som er så interessert, men jeg ikke vil, men prøver likevel for å se om følelsene kommer frem. Det har gått skeis hver gang.

Tror du kan bli glad i en person over tid, men førsteinntrykket er som regel det som er riktig. Skjer det ikke noe da, er det faktisk sannheten.

[Gjest Bandit]

Denne forelskelsen er i og for seg ganske overvurdert, spør du meg. Forelskelsen vil uansett gradvis skli over i noe med mer substans senere. Jeg har gjort flere feilvurderinger i forelskelsesrus enn når følelsene har kommet gradvis, det skal jeg love dere.

[Stella84]

Har dere noen gang opplevd å møte en person, men ikke fått de rette følelsene for vedkommende der og da. Men fortsatt å blitt kjent med personen og da gradvis utviklet slike følelser allikevel?

Jeg var på date med en gutt en gang og følte NULL kjemi. Ingen vibber, ingenting. Forkastet hele fyren og gikk videre med livet mitt. 6 måneder senere møttes vi på flyet ved tilfeldighet og ble sittende og skravle hele reisen. En mnd senere var vi kjærester og det ble vi værende ganske lenge Ikke kjærlighet ved første blikk, men når han først kapret hjertet mitt var det til gangs.

[FlyvendeBie]

Jeg kunne treffe personen flere ganger på skolen og omgås med personen daglig i klasserommet. Tenkte ikke noe spesielt over hvor vakker han egentlig var, men plutsleig ble jeg forelsket etter 2 mnd. Dessverre kunne det ikke bli noe forhold...

Det var jo lærern xD

[mammamora90]

Det har skjedd et par ganger for meg at jeg plutselig har fått følelser for noen som tidligere har vært helt uinteressante. Det har etter hvert lært meg å si at man aldri skal si aldri til en person.