fullfører aldri

[AnonymBruker]

Rett etter videregående begynte jeg på årsstudium i engelsk, men sluttet etter 3 mnd fordi jeg var så skolelei. Ble til at jeg jobbet i to år og sparte meg litt penger. Nå i august begynte jeg på en bachelor i reiselivsledelse, men har igjen sluttet.. jeg vet liksom ikke hva jeg vil jobbe med i fremtiden, og har derfor ingen motivasjon til å studere noe jeg er usikker på. Nå føler jeg meg bare mislykket og som en skikkelig failure, og det hjelper ikke akkurat på selvtilliten. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil jo ha en utdannelse og en bra jobb, men vet ikke hva...

Da jeg hadde friår jobbet jeg i to forskjellige butikker (sport/accessories) hvor jeg gjorde det bra, og fikk alltid positive tilbakemeldinger både når det gjaldt kundebehandling og styling av butikkene osv. Styling syns jeg var veldig gøy da jeg er kreativ og liker å sette sammen farger og stiler. men jeg vil liksom ikke jobbe i butikk resten av livet.

Noen som er i samme situasjon, eller har noen tips å komme med?

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg. Jeg har begynt på hele TRE studier, og sluttet på alle (det siste i år, fordi jeg ble gravid). Jeg vet heller ikke hva jeg vil, og mangler motivasjon. Foreløpig har jeg funnet meg i at studier ikke er for alle, deriblant meg. Men føler det er så stort "studiepress" fra alle rundt. Det forventes at man skal ta høyere utdanning.

[AnonymBruker]

Samme her! Har vel begynt på fire forskjellige studier... Er aldri motivert nok til å fortsette... Det er jo utrolig vanskelig å velge noe man vil jobbe med resten av livet. Fatter ikke hvordan folk for det til...

Alt jeg har begynt på har virket spennende i begynnelsen, men så blir jeg lei/umotivert... Irriterende!

[Vippe]

Glemte foresten å fortelle at det skjedde noen litt kjipe greier i oktober som gjorde at jeg ikke klarte å gå på skolen. Syntes ikke det var så kult å sitte i timene å gråte. så det var nok den hendelsen som gjorde at jeg til slutt ikke orket å møte opp på skolen, og dermed sluttet.

Ble gravid, ville beholde, men mistet. Det var sårt, men har nå kommete over akkurat det på en måte.

Alle vennene mine studerer og er godt på vei med sine bachelor studier og har store planer om å ta master etter det igjen. Føler at mange av dem ser ned på meg fordi jeg ikke har fullført noe.. Her om dagen sa ei venninne "Jeg skal i hvertfall ikke slutte sånn som du!" Takk for den ja!

TS

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva som er "galt" med meg heller. Jeg er smart, utadvendt, morsom og effektiv. Likevel får jeg ikke til dette med å studere. Det er akkurat som om det bare er noe jeg ikke har lyst til. Samtidig har jeg venninner som allerede er ferdig med bachelorgrad, og som har begynt på mastergrad (jeg er 22). Flere av disse er også "dummere" enn meg! (jeg synes ikke de er dumme, men dere skjønner kanskje hva jeg mener). Det virker som om de synes jeg er en slags "taper", som vil bli stuck i klesbutikken jeg jobber i resten av livet... Noe som er deres "MARERITT!!!"

#2

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er veldig vanlig, og ingenting blir bedre av at du ser ned på deg selv, da blir du bare enda mer usikker Jeg var skoleflink (karakterer til å komme inn på alt unntatt medisin + der det krevdes fysikk), men har liksom aldri klart å bestemme meg for hva jeg vil bli. Nå når jeg er over 30 fikk jeg endelig bruk for et gammelt årsstudium i en ny grad, før det har jeg fullført en utdanning jeg ikke har jobbet så veldig mye innenfor... Jeg er sikker NÅ på at det jeg har valgt er riktig, heldigvis, og det er ganske greit å få jobb innen feltet.

Men altså: Når man er 20-22 er det lett å tenke at alle andre bare går rett fra vgs, gjennom studiene og ut i arbeidslivet og that's it. Men sånn ca halvparten av de jeg kjenner som er like gamle som meg har skiftet retning minst én gang, og som "gammel" student opplever jeg også at det er mange av de andre "eldre" som har gjort flere ting før, har fullført eller hoppet av utdanning etc. Og at en del av de unge blir usikre underveis i studiene.

Skal jeg gi deg noen konkrete råd, så må det være å undersøke jobbmulighetene etter de studiene du vurderer. Er det arbeidsoppgaver du kan tenke deg, og er det et godt arbeidsmarked? Er det faglige innholdet noe du kan tenke deg å fordype deg litt i? Dessuten: Det er jo helt i orden å "bare jobbe", selv om en del mener man MÅ ha utdanning. Og kanskje du kan bli daglig leder, få kurs betalt av arbeidsgiver osv?

[Nabokona]

Nesten uansett hva man studerer kan det være interessant så lenge man setter seg godt inn i stoffet slik at man virkelig forstår det. Da blir man ofte mer nysgjerrig og ønsker å lære mer. Etter et fullført studie vil du ha nok kunnskap om hva du kan bruke det til, det er ikke alltid man vet det før man begynner. Bruk litt tid på å lære dere å studere er mitt tips, les bøker om studieteknikk etc. og ta ansvar for det dere skal gjøre. Og bruk studietida til andre ting i tillegg: vær aktiv i ulike studentaktiviteter o.l. så får dere mer overskudd til selve studeringen. Ikke tenk på "hva som er lurt" når dere velger studie, jobbmulighetene vil endre seg til dere er ferdige uansett. Velg heller noe som høres spennende ut, men gjør litt research før dere søker, lån bøker fra faget på biblioteket, så slipper dere å gå til noe dere ikke vet hva er. Det er gøy å studere når man først har "skjønt" det!

[Vippe]

Skal på intervju på to fulltidsjobber denne uken. Så får jeg tenke meg enda mer om hva jeg vil studere til neste høst igjen.

Men jeg har også søkt på ex.phil halvårsstudium som starter nå etter nyttår. ex.phil må man jo ha nesten uansett hva man skal studere, så er vel sikkert litt lurt for meg å ta det nå for seg selv og da slippe å ta det faget når jeg begynner å studere igjen.

Om jeg begynner på ex.phil har dette skoleåret vertfall ikke vært helt wasted... Men det frister ikke så veldig, ex.phil er et skikkelig klønete fag syns jeg!

TS