Gjest Surrehodet Skrevet 27. november 2011 #1 Skrevet 27. november 2011 Hvordan løser dere det? Når mor mener og tenker, at slik og slik skal eller bør ting være. Mens far ikke følger opp "fordi det er så slitsomt å irettesette ungene hele tiden" Eksempler på dette er: Håndvask før og etter mat. Hopping i sofa, delta i husarbeid osv. Jeg tar ikke utgangspunkt i at mor styrer og bestemmer alt, men har hovedansvar for hus.
Gjest Ruccola Skrevet 28. november 2011 #3 Skrevet 28. november 2011 Vi er ferdigpratet om det meste sånt allerede før vi fikk barn sammen. Vi er veldig enige om at vi vil ha barn som har respekt for voksne og respekt for eiendeler og ting. (Min søsters barn ødelegger sykler, sparkesykler, leker og møbler med vill oppfølsel, sinne og temperement De slener gjerne dyre leker i gulvet fordi de var sinte eller tapte i spill...Der blir barna ikke behandlet med respekt, de blir ropt og kjeftet på i ett sett og har ikke noen konsekvenser - bare konstant truing uten oppfølging) Sofaen er til sitting, hoppe kan man gjøre på trampolina Man får ikke ny sparkesykkel bare fordi den andre var opprustet fordi den aldri ble satt på plass i garasjen som man visste den skulle. Nå er vesla vår bare baby enda, men vi kommer til å gjøre alt vi kan for at hun skal bli veloppdratt og høflig. Om vi får det til er nå et annet kapittel, men vi har ihvertfall diskutert det meste og ligger ganske likt der Så jeg ville nå foreslå at dere diskuterer fremtiden, hva konsekvenser det har fremover om de får fortsette kontra om dere tar tak i det NÅ
AnonymBruker Skrevet 28. november 2011 #4 Skrevet 28. november 2011 Vi var også "ferdigpratet" før vi fikk barna, slik at vi visste hvordan vi ville ha det på de viktigste sakene (selvfølgelig med forbehold om hvordan barna ble). Der vi var uenige kom vi til kompromisser. Så i dag, om en av oss ikke skulle følge opp, så er det lettere å ta tak i det. Både jeg og pappaen har fått høre det av den andre en gang eller to, at vi må skjerpe oss.
Lammelåret Skrevet 28. november 2011 #5 Skrevet 28. november 2011 Dere må prate sammen og finne ut hvordan dere vil at barna skal bli og deretter velge måte å få det ønskede resultatet på. Dere må finne noen retningslinjer begge kan kjøre etter.
Husfrua Skrevet 28. november 2011 #6 Skrevet 28. november 2011 Her er nok far noe "snillere" enn hva jeg er, akkurat som jeg opplevde det hjemme og ellers hos andre familier. Dermed blir det som regel jeg som irettesetter på sånne "småting". Heldigvis har vi nokså like verdier ellers, men det visste jeg også på forhånd, med tanke på at han har barn fra tidligere
ViljaH Skrevet 28. november 2011 #7 Skrevet 28. november 2011 Vi er enige i at barneoppdragelse er noe som mest effektivt i forkant og ikke løpende etter uheldig utvikling, barn skal behandles med respekt og glede, vi er rollemodeller hele tiden. Derfor går ikke uenighetene på at man ikke gidder håndterer småting når de kommer, mer hva vi gjør når. Jeg vet ikke hva man gjør med giddalaus latpeis egentlig, som ikke irrettesetter fordi det er mye arbeid.. Min erfaring er at det er minst arbeid hvis man foretar små korreksjoner ofte, velger seg ut hva man vil kjempe for, og holder knallhardt på det. Man skaffer seg voldsomt mye merarbeid hvis man korrigerer samme adferd bare inkonsistent og inkonsekvent!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå