Fortvilet etter Ex.u.

[AnonymBruker]

Nå har det gått tre mnd etter vår ex.u og sambo har lyst til å prøve igjen. Jeg føler meg overhodet ikke klar for dette, fysisk ja, men følelsesmessig nei. Sambo skjønner ikke dette i det heletatt. Vi har vært prøvere i 2 år og har hatt flere sa og nå er jeg bare sliten og lei av all prøvingen. Jeg trenger virkelig en pause, men da jeg prøvde å forklare dette til sambo så ble han bare sur (selv om han latet som om han brydde seg...men jeg kjenner han så godt, han var skikkelig skuffet)..

Han blir også skikkelig sur hver gang noen vi kjenner blir gravide og det plager meg. (han snakker dritt om de av en eller annen grunn selv om det er snakk om nære venner).

Jeg synes det er deilig å være smertefri nå og trenger å heles..

Sambo synes å ha gått inn i en form for depresjon eller noe slikt..han vil ikke snakke om det.. Han har begynt å sjekke opp hva jeg driver med, hvem jeg mld med, hvem jeg skriver med på nett, ringer meg ofte hvis jeg må jobbe overtid osv osv...jeg føler at han ikke stoler på meg lengre! Jeg skjønner ingenting! Her har jeg gått gjennom ild og vann både fysisk og psykisk for å få barn med han, men nå som jeg sier stopp en periode så blir han mistenksom mot meg..!! (da jeg konfronterte han med det så nektet han selvfølgelig).

Han vil at jeg skal komme opp med en dato for når vi kan begynne å prøve igjen.. (det virket som om han mener at hvis jeg ikke vil prøve igjen om relativt kort tid så er jeg ikke interessert i hverken han eller å få barn..

Jeg er bare supertrist om dagen og føler meg som ei ku som skal innsemineres..

Noen her inne med gode råd?

[Athene]

Det høres ut som om dere behøver noen å snakke med. Be fastlegen om hjelp til videre henvisninger. Det dere går gjennom er utrolig tøft psykisk, så man bør oppsøke hjelp. I tillegg må man være flink til å ta vare på forholdet og snakke sammen. Det høres ut som dere sitter med mange tanker, og vanskelige følelser, dere bør dele dette med hverandre.

Vi er gjennom noe lignende selv, og vi setter av mye tid til hverandre, og er helt ærlige om følelser fra dag til dag. Mannen har det veldig tungt han også, og har hatt ett-par skikkelige nedturer.

Når det gjelder videre behandling er det du som bestemmer. Det er våre kropper det blir herjet med. Det er psykisk tungt for mannen, men han føler aldri på kroppen hva en slik behandling vil si. Min mann har alltid vært klar på at det er jeg som bestemmer når jeg er klar for forsøk, og det er min beslutning når vi sier stopp og når vi trenger en pause.