Kikhoste?

[Gjest Poirot]

Jeg hoster og hoster natten lang, er så sliten. Sitter langt ned i bronkiene. Leste akkurat om at kikhoste var blitt mer vanlig. Noen som har hatt det som voksen? Arter seg visstnok litt annerledes for voksne og barn.

Jeg eeeer så lei!

[Midnattsol]

For et par år siden hosta jeg i flere uker. Til slutt ble det vanskelig å puste. Det var en astmareaksjon. Dra til legen og finn ut hva det er. Ikke tenkt at "det er jo bare litt hoste" sånn som jeg tenkte og drøya i LANG tid. Jeg måtte til slutt på legevakta og legen var overraska over at jeg hadde holdt ut så lenge.

[Gjest Poirot]

Ja, jeg tenkte jeg skulle ringe og bestille en time i morgen. Har holdt på i over en uke nå.

[Cic]

Heisann.

langvaring hoste er slitsomt og en skal ikke gå med det uten å få en lege til å høre på brystet ol.

Når det kommer til kikhoste er det 'vanlige' at en går 6 uker opp - en hoster mer og mer for at det virkelig topper seg - og 6 uker ned - det var iallefall forklaringen vi fikk når det gikk kikhoste her hjemme - begge mine barn fikk det - hun eldste lett men den yngste hostet til hun kastet opp flere ganger i timen på det værste. Vi fikk cosylan og antibiotika.

God bedring og lykke til!

[LilleBille]

Det er hvertall ikke uvanlig at voksne får kikhoste .. selv om vi faktisk ble vaksinert som barn...

Uansett er det utrolig slitsomt.. - kom deg til legen og få medisin... - og god bedring.

[Chiquita]

Da jeg hadde kikhoste som barn (10 år), så hostet jeg til jeg spydde, og jeg besvimte også.... (Men heldigvis ikke begge deler på en gang)

For meg gikk det ganske greit å puste "til vanlig", men under hosteanfallene så fikk jeg bare til å puste utover, og ikke innover (og derfor spydde og besvimte jeg) :-?

Det var forferdelig, og jeg ble veldig redd (særlig siden jeg var alene hjemme da første "ordentlige" anfall inntraff) :o

"Kunsten" jeg lærte meg, var å legge meg flat på gulvet når anfallene kom, og prøve å slappe av.

Da gikk det som regel bra. Og dersom jeg skulle besvime mens jeg lå der, så skadet jeg meg ikke i allefall

Jeg holdt på med kikhoste lengre enn "vanlig" - tror legen snakket om noe som 8 uker opp og 9 uker ned, eller noe (eller var det 9 og 9 ???)

Jeg fikk heller ikke noe "mot" kikhosten (fikk høre at det ikke var noen annen måte enn å la det går over av seg selv), men jeg måtte kjøpe noe hostestillende for å se om det hjalp (husker ikke om det hjalp, eller ikke)

Jeg husker heller ikke "hvor" hosten satt. Var vel ikke det jeg tenkte mest over - ville nok heller konsentrere meg om å få pustet

Bananmannen hadde kikhoste i voksen alder (30 år).

Han viste hva det var da han fikk dette "anfallet", siden min søster hade kikhoste "samtidig".

Så han la seg også ned på gulvet, og det gikk bedre.

(Han måtte ligge og strekke seg ut for å greie å puste)

han fikk heller ikke noe "mot" dette, og han holdt på i de "vanlige" 6+6 ukene.

Men jeg forstår voksne folk som kan bli redde når de får kikhosten, ja (jeg opplevde jo det som barn, så jeg forstår det kanskje litt derfor også).

Jeg følte i allefall at jeg ikke hadde kontroll over noe når jeg lå der og heiv etter pusten....

Jeg har ingen anelse om hvor mange ganger jeg besvimte under de ukene jeg holdt på - men det kunne være fra 0 - 4 ganger pr. dag.....

Er jo lett å bli skremt av..... :-?

Vet ikke om jeg kan se noen forskjell på voksen- og barne-kikhoste. Kanskje fordi jeg ikek husker så veldig mye av det jeg selv hadde, men har Bananmannens i "friskt minne"....

kanskje noen andre kan forklare hva som er forskjellen?

[Edie]

Jeg hadde kikhoste for tre år siden. Et helvete - for å si det mildt.

Det karakteristiske er jo at man "kiker" når man hoster. Trekker på en måte pusten inn etter hvert host.

Gå til legen, jeg venta dessverre alt for lenge (siden jeg ikke liker å gå til legen - føler jeg er der bare for å syte..). Det tok over ett år før jeg ble frisk.

Var verst etter to måneder hos meg. Men de tre første mnd var totalt sett helvete. Måtte sette klokka på en time tidligere om morgenene for jeg visste at jeg ville bruke så lang tid på å hoste og kaste opp. Reiseveien til skolen måtte nøye planlegges. Slik at jeg alltid hadde muligheten til å komme meg ut for å kaste opp. Kasta opp hver gang jeg hosta. Så mye hosting og oppkast slet en del på bronkiene. I to uker hosta jeg blod i tillegg. Mistet stemmen i en uke.

Anfallene kunne bli ille. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg praktisk talt trodde jeg skulle dø. Hosta og kika - fikk ikke puste. I det hele tatt! Det var den verste følelsen. Det mest irriterende var oppkastingen. Man blir vant med å kste opp på gata, i pose, i vasken i klasserommet..Wherever..

Poenget er, er det kikhoste, er det ille. Få behandling fortest mulig. Så bra du bestiller time!

[Gjest Poirot]

Nei, når jeg hører disse redselshistoriene, så tror jeg nok ikke det er kikhoste. Leste imidlertid at hos voksne ser man sjeldnere oppkast osv slik som barn har.

Men hosting er slitsomt like fullt. Har mest lyst til å vente noen dager til med å gå til legen, men da er det jo jul....