verdens beste kjæreste

[AnonymBruker]

jeg elsker samboeren min mer enn jeg kan beskrive, han er verdens beste gutt og passer meg helt perfekt ! helt til han drikker alkohol.

Han er veldig glad i utelivet, og jeg pleide selv være det før vi ble sammen.

Men nå har jeg ett helt annet syn på det, og gruer meg igrunn til vær eneste helg jeg vet vi skal bare en liten tur ut med noen venner...

Med en gang han blir litt brisen, mister han all kontroll over seg, og drikker alt han kommer over, bruker opp alt for masse penger på byen, og driter seg ut! og det er selvfølgelig lov innimellom. Men til slutt svartner det helt for han, og han begynner alltid og kjefte brutalt på meg (når jeg ikke har gjort noe som helts galt) og kaller meg utrolig stygge ting.

jeg blir som regel lei meg, og går hjem tidlig. Etter mange timer og telefoner fra andre om at "du må komme deg ut og snakke fornuft i kjæresten din" kommer han ramlende inn døra og fortsetter kjeftingen. Han skal alltid havne i bråk med folk og kommer hjem blodig og fæl.

Han har en tøff fortid og er klar over at det er synd på han, men hvor mye skal jeg tolerere?

Han lot det gå utover meg en gang som han dro meg opp på soverommet, slo meg, og hvisket til seg selv at han vurderte og begå mord. Han hadde aldri gjort det, men det er forferdelig skummelt og bli truet sånn av noen i den tilstanden!

jeg prøver unngå og drikke noe som helst mer, men klarer ikke si nei til han på ting som for eks. julebord osv. han lover gang på gang at han skal være "drømme kjæresten" ikveld, men glemmer alt etter kun litt vin. og da er det på'n igjen.

Vet dette høres veldig brutalt ut.

Men dagen etterpå husker han absolutt ingenting og kan ikke skjønne at han har blitt sånn.

Utenom alkohol er han en helt fantastisk kjæreste og samboer.. tanken på og gå fra han gjør meg kvalm, men tanken på og fortsette som det her gjør meg redd.. tenker ofte på hva han en dag kommer til og gjøre i den tilstanden?

har virkelig ingen aning om hva jeg skal gjøre..

[Maria.91]

Her ville jeg satt et enkelt ultimatum: Enten starter han i en eller annen form for terapi, ellers går du fra ham. Og ingen alkohol før terapauten/psykologen/whatever er enig i at han kan takle det. Du sier at han har en vanskelig bakgrunn, og da er det sikkert det det bunner ut i, men dette betyr IKKE at du skal godta å bli slengt dritt til og VIRKELIG ikke å bli slått!!! Sett en grense, før det er for sent!!!

[Gjest Apophis]

Det beste er at han slutter å drikke når alkoholen tydeligvis gjør han om til eit førsteklasses rævhål. Selv om han har hatt ei røff fortid, unnskylder ikkje oppførselen hans mot deg eller andre. Det er kanskje på tide å sette ned foten og gi eit ultimatum: meg eller alkoholen, nok er nok.

[AnonymBruker]

han husker aldri dette selv, så er vanskelig og forstå for han at han trenger hjelp.

Og siden jeg maser så om det og er så ofte lei meg for det, blir han egentlig bare litt irritert og prater det bort.. for meg så er dette en stor plage og en utrolig trist ting, men for han som ikke husker en ting av det, klarer ikke se for seg at det er så ille..

i og med at han er en helt annen person når han er edru, ser jeg jo den.

Vet liksom ikke hvor lenge jeg skal gi han nye sjanser. Savner det og kunne slappe av selv og kose meg litt, uten og være konstant nervøs over hvordan han blir..

jeg blir irritert og sier han ikke skal drikke det der. mens andre utenforstående sier "slapp av da, la gutten drikke og ha det gøy" .. men er jeg som legger meg med han på natten og får virkelig smake det her.. problemet er vel at jeg elsker han så høyt. og vanskelig er det når jeg ikke kan si det til noen !

[AnonymBruker]

Få noen andre til å filme han og hvordan han holder på når han har drukket. Og vis han filmen når han er edru og sammen med andre...

[AnonymBruker]

Så han kan egentlig brukte det at han ikke husker noe som en unnskyldning for å ikke ta tak i problemet sitt da?

Hadde han virkelig respektert deg hadde han jo også sett at dette gjorde deg trist og utrygg. Han er da virkelig ikke verdens beste man! han har ingen respekt for deg!

[Gjest Apophis]

Få noen andre til å filme han og hvordan han holder på når han har drukket. Og vis han filmen når han er edru og sammen med andre...

Det er ein god ide, om han ikkje tror på hva du sier eller tar deg seriøst. Det er du som må leve med dette og i lengden vil dette tære på forholdet og psyken din, det er ikkje bra. Om han nekter å søke hjelp og slutte med alkoholen bør du revurdere heile forholdet, for han har ikkje nok respekt eller omtanke for deg til å gjøre noe med eit problem som påvirker både deg og forholdet deres.

Slutt å bli med han når han har planer om å drikke. Er dere ute og han plutselig bestemmer seg for å ta seg eit par øl, forlat stedet og la han sitte med noen andre/aleine. Be han overnatte hos venner slik at du slipper å få kjeft av ein full dust som kommer heim. Om han kommer heim dritings og begynner med kjeftingen - stikk over til ei venninne eller familiemedlem og overnatt der.

[kaprifolen]

Når det har gått så langt er det bare en ting å gjøre; slutte å drikke!!!!

Og angående venner som sier "la han drikke", så hadde jeg forventet at mannen selv sa "Nei, jeg blir en drittsekk av alkohol". Hadde han ikke gjort det, hadde jeg gjort det for han. Sagt "Greit, han kan få drikke med dere. Men da tar jeg husnøklene og kortet til vår felles konto, også kan dere ta ansvar for han til han blir edru".

[Nabokona]

han husker aldri dette selv, så er vanskelig og forstå for han at han trenger hjelp.

Og siden jeg maser så om det og er så ofte lei meg for det, blir han egentlig bare litt irritert og prater det bort.. for meg så er dette en stor plage og en utrolig trist ting, men for han som ikke husker en ting av det, klarer ikke se for seg at det er så ille..

i og med at han er en helt annen person når han er edru, ser jeg jo den.

Vet liksom ikke hvor lenge jeg skal gi han nye sjanser. Savner det og kunne slappe av selv og kose meg litt, uten og være konstant nervøs over hvordan han blir..

jeg blir irritert og sier han ikke skal drikke det der. mens andre utenforstående sier "slapp av da, la gutten drikke og ha det gøy" .. men er jeg som legger meg med han på natten og får virkelig smake det her.. problemet er vel at jeg elsker han så høyt. og vanskelig er det når jeg ikke kan si det til noen !

Bare tull at han ikke husker noe. Du kan uansett benytte dagen derpå til en rolig prat med ham: Hold ham i hånda og fortell ham hva som skjedde dagen i forveien - hva han gjorde med deg og hvordan du følte det. Vær konkret og detaljert på hva som skjedde og se om han oppfatter at dette kan ødelegge forholdet deres. Hvis han ikke viser interesse for å gjøre noe med dette, så ville iallefall jeg ha pakket kofferten. Det er vanskeligere å gå når dere har flere år bak dere...

Endret 27. november 2011 av Nabokona

[Knirke]

.. Dette er ikke verdens beste kjæreste.. Jo før du innser det, jo bedre!

[Adonis]

Han har issues og bør gå til psykolog.

[Gjest Laks]

Han har slått deg og truet deg på livet. Her setter han din sikkerhet på spill til fordel for alkoholen. Satt på spissen: han velger alkoholen over deg. Dette MÅ du ikke finne deg i. Dette er en av de få gangene jeg synes det er på sin plass med et ultimatum i et forhold: enten får han skaffe seg behandling (ev. også for voldsbruken i tillegg til alkoholmisbruket) eller så går du. Lykke til, håper du velger din egen trygghet nå.

[AnonymBruker]

Noen tåler ikke gluten, andre tåler ikke alkohol. Den eneste løsningen her er å slutte med det. Det er selvsagt kjipt at han ikke kan ta et par øl eller litt vin, men at det alltid blir sånn, men nå er det bare sånn, og det hadde jeg aldri, aldri, aldri akseptert å ha i livet mitt. Jeg orker ikke noe sånt mas og bekymringer, og det hører ikke hjemme i et sunt voksent forhold.

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått på flekken. Men så har jeg også erfaringer. Jeg ønsker ikke at du skal måtte erfare det samme.

[suzie]

Du har ikke verdens beste kjæreste. Du har en kjæreste med et alvorlig alkoholproblem. Hvis du vil vie livet ditt til en som ikke ser at han har et problem, og ikke vil gjøre noe med det, så har du snart et problem selv også. Sånn som du beskriver dette hadde det for min del vært to alternativer. Enten full stopp på all alkohol, eller så hadde jeg pakket sakene mine og gått videre i livet alene. Hvis han mener han ikke har et problem, kommer han heller ikke til å gjøre noe med det.

[sebastianen]

Få noen andre til å filme han og hvordan han holder på når han har drukket. Og vis han filmen når han er edru og sammen med andre...

Ikke sammen med andre, bare du og han . Jeg gjorde dette med en kamerat som oppførte seg som et villdyr i fylla.

Han var ikke alkoholiker , men kunne ikke styre seg når han ført drakk.

Han trodde aldri på alt vi sa han gjorde i fylla.

Etter den filmen tror jeg ikke jeg har sett ham røre alkohol.

[Carrot]

Jeg tror nok kjæresten til TS er en god kjæreste edru, problemet er vel når han drikker...

Når det er sagt ville jeg ikke bare godtatt at han har en "vanskelig" bakgrunn som "unnskylder" han - tvert imot vil jeg påstå at enhver bakgrunn ikke er et frikort til å være noe annet enn det beste man kan, og jeg er sikker på at det beste han kan som kjæreste slett ikke er å være en tosk.

[Malenebk]

Min kjæreste kan ikke drikke akevitt fordi da blir han helt tulling. Han får ikke drikke det etter en gang han var helt idiot og kjeftet meg opp og ned. så sett en grense )

Min har ikke turt å gjøre det igjen.

[Gjest Eurodice]

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt dette på krisesenteret av mer eller mindre forslåtte og kuede unge og eldre kvinner. Forløpet er klassisk. Mange kommer først når det er aldeles krise og forteller om en forferdelig tilværelse. Etterhvert som dagene går og de begynner å falle mer til ro, kommer unnskyldningene for mannens oppførsel. "Han er jo egentlig så snill på bunnen, og vi har jo gode stunder også". Så reiser de hjem igjen. Ikke lenge etter kommer de igjen. Noen greier å bryte ut ganske snart, andre går runde etter runde før de klarer å komme seg ut av forholdet, atter andre blir "svingdørsbrukere".

Jeg kunne fortelle mange tragiske historier fra mitt arbeid på krisesenter. Mord, livsvarig invaliditet.

Til TS. Denne mannen vil jeg anbefale deg på det sterkeste å bryte med. Du skal ikke bruke hans bakgrunn som en unnskyldning for hans handlinger.

Endret 27. november 2011 av Belladonna

[AnonymBruker]

Det første du skal gjøre er å fortelle noen om dette. Hvorfor skal du holde dette hemmelig? Du har da ingenting å skamme deg over? Så lenge du holder kjeft dekker du over for ham og lar ham fortsette å være en dritt. For det er faktisk det han er, uansett hvor snill han er ellers (men det er han jo ikke heller, for hvor snill er en fyr som ikke bryr seg om hvordan alkoholforbruket hans påvirker kjæresten?) og hvor glad du er i ham. Han har helt sikkert en traumatisk fortid. Men det betyr ikke at du skal ha en traumatisk fremtid på grunn av det.

Bestem deg for hvem du er mest glad i: Deg selv eller ham? Og så handler du ut fra det.