Velge 3. undervisningsfag eller spes-ped?

[AnonymBruker]

Jeg er på 3. året på en bachelor i norsk, med samfunnsfag som støttefag. Planen er å ta FPPU fra høsten 2012, altså over 2 år (pga små barn og behov for deltidsjobb vil jeg ha samlingsbasert studie framfor det hardkjøret som 1-årig PPU ved NTNU visstnok er). Jeg vurderer ta et årsstudium i tillegg på denne tiden, siden kun 2 fag er litt knapt når jeg vil jobbe på u-skolen.

Men hvilket fag? Liker engelsk best, men orker ikke rettemengden i engelsk+norsk. Det eneste alternativet er da RLE, siden det ikke finnes 1-årig "naturfag", og gym/matte er ikke noe for meg. Jeg har imidlertid jobbet 1 år i 80% på u-skolen, hvor jeg blant annet hadde RLE, og jeg synes det virker bortkastet å studere religion for å undervise i et såpass enkelt/lite prioritert fag (eller var det bare på min arbeidsplass?)

Så derfor vurderer jeg noe ped-greier i stedet, feks spes-ped. Dette gir vel også opprykks-lønn? Underviste spes-ped-grupper 10 timer i uka i fjor, og synes det var interessant, selv om jeg følte at jeg manglet kompetanse til å lykkes helt.

Setter stor pris på innspill!

[AnonymBruker]

TS igjen her: Jeg har forresten et årsstudium i psykologi fra før, men siden det ikke er et undervisningsfag så fører vel ikke det til opprykkslønn?

[AnonymBruker]

Jeg ville så absolutt anbefalt spes.ped.

Jeg tar det selv, og jeg har lært utrolig mye nyttig, Helt fantastisk! Ville aldri jobbet som lærer uten å ha spes.ped, lærer så mye grunnleggende at det er skummelt å tenke på de som blir lærere uten det.

Å være en god lærer og ha pedagogikken godt under huden er mye viktigere enn all verdens fagkunnskaper mener jeg.

[Porcelain]

Sterkt uenig med anonymbruker #3 , det å ha fagkunnskapene er like viktig som å være en god lærer. Det å se på religion som et enkelt fag er en holdning som totalt undergraver vitenskapen, og det er vitenskapen som er grunnlaget for undervisningsfagene våre.

[AnonymBruker]

Sterkt uenig med anonymbruker #3 , det å ha fagkunnskapene er like viktig som å være en god lærer. Det å se på religion som et enkelt fag er en holdning som totalt undergraver vitenskapen, og det er vitenskapen som er grunnlaget for undervisningsfagene våre.

Ja, det er også viktig, men det hjelper lite å være professor i matte om man ikke evner å takler adferdsproblematikk.

Det vi lærer på studiet er uvurderlig når man skal jobbe som lærer. Jeg ville aldri vært foruten det jeg har lært her, hadde vært en mye dårligere lærere da.

Vi lærer om mange "must" i læreryrket; adferdsproblemer, mobbing, innvandrer osv. Alt dette kommer man borti som lærer uansett fag.

Jeg står fast ved at pedagogisk kunnskap er det aller, aller viktigste. Det kommer man ikke utenom. Faglig kunnskap er også viktig, men det kommer for meg i andre rekke. Jeg har selv tatt RLE og ser ikke på den kunnskapen som like relevant som den pedagogiske. Ja, jeg kan ramse opp profeter og årstall, men det hjelper lite om jeg ikke er en flink lærer.

[Gjest WendyClear]

Hva trivdes du best med, spes.ped. timene eller RLE-undervisningen? Der har du jo en god pekepinn.

Vi trenger flere med spesial pedagogisk kompetanse som også vil undervise i fag! Og jeg er enig med AB over at pedagogisk kompetanse ikke er til å kimse av.

Jeg er kanskje litt inhabil på området, da jeg selv tar master i spes.ped.

[AnonymBruker]

Hva trivdes du best med, spes.ped. timene eller RLE-undervisningen? Der har du jo en god pekepinn.

Vi trenger flere med spesial pedagogisk kompetanse som også vil undervise i fag! Og jeg er enig med AB over at pedagogisk kompetanse ikke er til å kimse av.

Jeg er kanskje litt inhabil på området, da jeg selv tar master i spes.ped.

Jeg trivdes bedre med full klasse, men det kan nok heller skyldes spes-ped-gruppa mi (4-6 stk). Jeg hadde dem i norsk, engelsk, litt matte, RLE, SAF, samt kontaktlæreransvar for to av dem, så samhandlinga ble veldig intens. Jeg har som sagt ingen pedagogisk utdanning enda, og følte meg veldig derfor veldig naken, og jeg brukte vanvittig mye tid og krefter på å finne metoder som skulle passe 6 ulike individer. Litt vanskelig når jeg aldri hadde hørt ordet "Carlsten" engang tidligere. Samtidig må en vel gjerne belage seg på å få litt spes-ped-undervisning på timeplanen sin, og da er det vel lurt å ha så god kunnskap om dette som mulig?

RLE er et emne jeg synes det var lett å undervise i uten å ha 60 stp i magan, mens spes-ped er langt mer krevende. Jeg har prøvd å lese om ulike ped-emner en kan ta, men finner egentlig ingen ting som gir spes-ped-kompetanse utenom fastsatt undervisning ved HIST. Finnes det spes-ped som det er mulig å gå opp til eksamen i uten å følge undervisning? Er tilknyttet NTNU for øyeblikket, og bor i nærheten av Trondheim. Og kan jeg bygge en spes-ped-master oppå en vanlig adjunktutdanning i framtida?

TS

[Gjest WendyClear]

Jeg trivdes bedre med full klasse, men det kan nok heller skyldes spes-ped-gruppa mi (4-6 stk). Jeg hadde dem i norsk, engelsk, litt matte, RLE, SAF, samt kontaktlæreransvar for to av dem, så samhandlinga ble veldig intens. Jeg har som sagt ingen pedagogisk utdanning enda, og følte meg veldig derfor veldig naken, og jeg brukte vanvittig mye tid og krefter på å finne metoder som skulle passe 6 ulike individer. Litt vanskelig når jeg aldri hadde hørt ordet "Carlsten" engang tidligere. Samtidig må en vel gjerne belage seg på å få litt spes-ped-undervisning på timeplanen sin, og da er det vel lurt å ha så god kunnskap om dette som mulig?

RLE er et emne jeg synes det var lett å undervise i uten å ha 60 stp i magan, mens spes-ped er langt mer krevende. Jeg har prøvd å lese om ulike ped-emner en kan ta, men finner egentlig ingen ting som gir spes-ped-kompetanse utenom fastsatt undervisning ved HIST. Finnes det spes-ped som det er mulig å gå opp til eksamen i uten å følge undervisning? Er tilknyttet NTNU for øyeblikket, og bor i nærheten av Trondheim. Og kan jeg bygge en spes-ped-master oppå en vanlig adjunktutdanning i framtida?

TS

Jeg går også på NTNU De fleste emner skal jo være mulige å ta uten å følge noe undervisning, men på master i spes. ped er det jo praksis da. På UiO har de bachelor i spes.ped. så der er det nok muligheter for å ta enkeltemner og bygge opp selv, men jeg har hørt at det er lurt å heller ha generell pedagogikk først.

Jeg kan anbefale PED1002 på NTNU, pedagogisk psykologi og utviklingspsykologi. Her får du en stødig inføring i pedagogiske teorier og om barns utvikling. Det er viktig for å forstå hva som skiller diagnostiserte barn fra NT´s (neurotypicals).

[Porcelain]

Jeg mener ikke å undergrave at pedagogikken er viktig - naturligvis er den det. Samtidig synes jeg det er forferdelig å se at dere undergraver fagkunnskap. Jeg mener at fagkunnskapen og pedagogikken utfyller hverandre hos den gode lærer. Jeg forstår ikke hvordan man klarer å undervise i fag man ikke har utdanning i. At man kaller religion for "oppramsing av profeter og årstall" vitner vel også om en manglende forståelse for vitenskapsfaget?

Det skal sies at jeg jobber i videregående, og derfor møter elever på en annen måte enn man kanskje gjør i småskolen f.eks. (?). Var vikar i et fag jeg har undervisningskompetanse ,men ikke underviser i i år, og jeg hadde stått nærmest på bar bakke der hadde det ikke vært for at jeg har vitenskapsfaget å støtte meg på. Jeg kan være så god pedagog jeg bare vil, men elevene skal da lære noe også i timene - da må jeg ha kunnskapen inne, for å kunne lære den bort.

[Mamma1]

Jeg ville aldri tatt spes.ped.. På de skolene jeg har vært har man da bare fått spes.elevene.

[Mamma1]

Jeg ville aldri tatt spes.ped.. På de skolene jeg har vært har man da bare fått spes.elevene.

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri tatt spes.ped.. På de skolene jeg har vært har man da bare fått spes.elevene.

Det er akkurat det jeg frykter! På skolen jeg jobbet på, og håper å få fortsette på, går det med helt vanvittige ressurser på spes-ped. De aller fleste lærerne har en del spes-ped på timeplanen, men de som har spes-ped-utdanning mister gjerne alt annet.

Jeg foretrekker uten tvil klasseromsundervisning, men samtidig vil jeg først og fremst ha jobb! Derfor er jeg usikker på hva jeg skal velge. Ønsker jo også, som sagt, muligheter til opprykkslønn. Å undervise i RLE synes jeg var helt ok, men jeg føler altså ikke personlig behov for å ta et årsstudium i det.

Kom gjerne med flere innspill eller tips til hva jeg kan bygge på med!

TS