ADD og eksamen og skolegang.

[AnonymBruker]

Noen som har erfaringer med ADD og eksamen? Og hvordan man takler skolegangen?

Har man noen rettigheter?

[AnonymBruker]

Du stiller meget omfattende spørsmål. Men jeg skal prøve å svare.

Ja, jeg har erfaringer med ADD og eksamen. Både på videregående, høgskole og universitet som udiagnostisert og umedisinert. Tøfft er bare mellomnavnet...

Ja, jeg har erfaringer med ADD og eksamen. På privat videregående og offentlig universitet. Diagnostisert og medisinert. Det krever sitt, men i forhold til før går ting på skinner nå!

Hvordan man takler skolegangen kommer helt an på ens utfordringer. Konsentrasjon, interesse, arbeidsopplegg, andre psykdommer (feks angst/depresjon), mm. For egen del har det gått sinnsykt bra. Riktig studie som gir motivasjon og ståpåvilje. At det var en myk overgang (privat skole 6 mnd) fra sykemelding til universitetsstudier hvilket førte til mestringsfølelse og troa på meg selv var også nyttig!

Og ja, man har rettigheter. Muligens penger fra Nav, støtte til ekstra sett skolebøker, lenger tid på eksamen, skjermet eksamensmiljø, mulig muntlig eksamen og eksamen på PC.

[AnonymBruker]

Konsentrasjon, interesse, arbeidsopplegg, andre psykdommer (feks angst/depresjon)

vennligst ikke (p)sykeliggjør deg selv, meg og alle andre med ADHD/ADD. ADHD/ADD er ingen (p)sykdom, men mange ulike symptomer som til sammen blir diagnosen.

Til TS, du kan søke om forlenget eksamen, søke om å få ta eksamen på eget rom. skolegang generelt før og etter ritalin er natt og dag for meg. jeg er 30 nå, med ADD og jeg går på skole igjen, er en helt annen verden for meg nå, i forhold til hvordan det var før i tiden.

[AnonymBruker]

Dersom man har problemer med angst, uavhengig (eller avhengig av ADD'n) så påvirker dette skolegangen. For eksempel sosial angst vil kunne vanskeliggjøre skolegang som krever mye sosialt.

Det handler ikke om å sykeliggjøre noen. Men å ta hensyn til sine egne sterke og svake sider. Å bruke de sterke sidene, gjøre de sterkere. Slik at de svake sidene ikke lenger dominerer i livet.

Slik er det for meg i alle fall. Godt voksen med ADD. Med en drøss utfordringer både pga ADD'en å anna. men også med utrolig mange positive opplevelser etter diagnostisering og medisinering for noen år siden.

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar!

Jeg er selv 30 år og har ADD. Fikk diagnosen da jeg var 26, men har ikke fått noe særlig hjelp, og jeg klarer ikke si ifra om det...

Sliter noe grusomt for tiden, fordi jeg ikke blir tatt seriøst når det gjelder ADD.

Har ubehandlet ADD og sliter med det sosiale på skolen(lei av rare blikk og avvisning), og med å konsenterere meg med å studere. Blir så fort trist og lei, og sitter alene med alle tankene og følelsene som surrer i hodet.

Tiden jeg skulle brukt på å studere går med til å fundere over hvor dårlig jeg fungerer sosialt, og over alle de slemme menneskene der ute, og også over ting og ble sagt og gjort for en evighet siden.

Er så sliten og lei og tenker ofte at jeg skulle ønske jeg var død.

Jeg tar vgs fag nå, for å forbedre, og jeg har søkt om å få skriftlig istedenfor muntlig. Jeg fikk ikke skriftlig i Kjemi og Engelsk, og klarer ikke ta muntlig, så klarte ikke møte opp.

Har også hatt et par skriftlige eksamener nå, men klarer aldri bli ferdig i tide for jeg har ikke ekstra tid.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler jeg stanger hodet i veggen og kommer meg ikke videre. Dette gjør meg frustert, og jeg er helt alene om det.

Fastelegen hjelper meg ikke, og jeg vet ikke hvilken fastlege jeg skal bytte til. Om noen har noen gode råd blir jeg glad for det

[AnonymBruker]

Det er jeg, TS, som har skrevet innlegget over, altså

[AnonymBruker]

Hør med noen rundt deg om de har en fastlege de er fornøyd med. Om ikke, så hva har du å tape på å prøve en tilfeldig en på lista? Ikke ta de som har masse ledige plasser, men se deg ut en som har noen ledige.

Jeg er akkurat som deg uten medisiner - helt på bærtur. Alt er fælt og teit og uten mål og mening. Da blir det mye rart, men lite fornuftig gjort for å si det sånn.

For å få medisiner må du til en spesialist. Fastlegen kan henvise deg dit. Eller du kan gå privat. To timer bør være nok. En time koster ca 1000kr så det er er dessverre uoverkommelig for mange. Selv om man kan kunne få igjen det tidobbelte i bedre liv og studier og jobb i andre enden.