HJELP MEG, jeg tror kjæresten min elsker eksen sin enda..

[dazedandconfused]

Jeg er helt rådvill og trenger virkelig hjelp fra dere der ute..

Jeg møtte kjæresten min for 8 mnd siden, men under de verste forutsetningene. Han var da i ett forhold med en annen som hadde vart i tre år,

og de hadde bodd sammen i ett, mens jeg nettopp hadde mistet moren min til kreft. Det begynte som uskyldig chatting på face, vi har kjempemange felles bekjente, men så møttes vi en dag og da var det virkelig kjærlighet ved første blikk. Han fortalte meg i ettertid at da han så meg komme gående bestemte han seg allerede da for at vi MÅTTE bli kjærester, for han var så forelska...

Jeg kjente akkurat det samme, men siden han hadde kjæreste, ville vi egentlig ikke gjøre noe. Bare være venner.

Men, og dette er ikke noe verken han eller jeg er stolte av, så skjedde det selvfølgelig. Likevel var jeg sikker på at han aldri ville gå fra henne, så etter den ene gangen sendte jeg han melding og sa at jeg ikke ville dette mer. Jeg hadde allerede mistet mamma, og ville ikke gå gjennom en kjærlighetssorg også.

Til min store overraskelse, gjorde han det slutt med henne allerede to uker etter at han ble kjent med meg.

Vi hoppet rett i ett nytt forhold, og til tross for alt det vonde i livet mitt, hadde jeg det helt fantastisk. Jeg har aldri vært så forelska, eller vært så nærme en gutt som jeg følte at jeg var med han.

Eksen hans derimot, ble nærmest småsprø.

Selvom han fortalte henne hele sannheten, ringte hun døgnet rundt, sendte meldinger, dukket opp i leiligheten hans (de bodde i hans leil).

Han hadde dårlig samvittighet, for han kommer selv fra barnehjem og har slitt lenge med å slippe folk innpå seg, deprisjon, etc, så hun var familien hans de årene de var sammen og har hjulpet han masse, så tanken på at HAN for første gang var den som såret og forlot noen, slet han veldig med. Så de møttes en del for å snakke ut om ting, oppklare, forklare... Og dette var greit for meg i starten, jeg til og med oppfordret til det, for jeg unnet hun jo ingenting vondt. Kanskje rart for dere lesere å fatte siden jeg i de fleste jenters øyne "stjal" han, men vi forelsket oss. It happens.

Uansett.... etter en stund begynte han å bli lei av maset hennes. Hun satte griller i hodet hans på hvorfor han hadde vært utro, at han fortsatt egentlig elsket henne, etc. Det skal sies at både han og jeg er 26, og hun er 22. Så han viste sin frustrasjon for meg og sa han ikke orket hun mer, ba hun trekke seg unna, prøvde å forklare at han var lei seg for å ha såret henne, men at det ikke var mer han kunne si eller unnskylde seg for nå, at han hadde tatt imot nok kjeft (hele familien hennes involverte seg i flere måneder...) men hun ga seg ikke.

SÅ kommer dilemmaet mitt:

Plutselig nå for ett par måneder siden snudde han om.

Han begynte å trekke seg gradvis mer unna meg, og tok mer kontakt med henne. De har sendt meldinger om helt vanlige ting, han så en dokumentar på tv og tekstet med hun om den, osv. Og jeg syns det var sårt. Vondt. Jeg følte at han kanskje angret på valget sitt, og nå savnet henne...

Det endte med at jeg konfronterte han med det og sa hva jeg følte, og han innrømte at han savner henne, men ikke HENNE som person i den forstand at han er forelsket i hun (de hadde ikke hatt sex på 6mnd da han møtte meg og han sa de egentlig bare var venner, som elsket hverandre som det, men at det ikke var noe romantiske følelser der...) Han savnet tryggheten han hadde i livet sitt da de var sammen, rammene rundt ett forhold som har vart i 3 år, i forhold til vårt som bare hadde vart i 5 mnd, osv...

Så jeg lot det gå. Og det ble forholdsvist fint igjen, men ikke helt.

Ingenting har blitt som det var de første par månedene igjen. Og nå igjen har vi hatt samme krangel.

Han er en veldig krevende person som er avhengig av trygghet pga barndommen sin, men istede for å bygge opp vårt forhold og snakke med meg om det, søker han henne. Jeg har prøvd å forklare at hvis vi skal overleve som ett par, så må vi begge to fokusere på OSS, og oss som kjærester, bestevenner og alt man skal være for hverandre, og at tryggheten dermed også vil komme automatisk. Og selvfølgelig at det er klin umulig for meg å konkurrere mot ett 3 år langt forhold, etter bare noen måneder...

Han sier at han elsker meg, men at han også elsker henne for alt hun har gjort for han. Samtidig virker det ikke som han elsker meg NOK til å ville gi slipp på det han hadde med hun, for å fokusere på oss...

Det er bare så utrolig vondt og forvirrende fordi alt var så fint den første tiden, og han viste hvor mye han elsket meg, hvor forelska han var og hvor lei han var av at hun hele tiden skulle blande seg osv. Mens han nå, etter over ett halvt år, plutselig virker mer usikker enn han gjorde da vi først møttes og han slo opp med hun.

Det er også tungt at han fokuserer så mye på sin "trygghet" når dette er året hvor jeg mistet moren min.

Jeg skulle da tro at er det noen som trenger det mest av oss, så er det vel meg... likevel er det jeg som kjemper for oss, jeg som trøster og bygger stabilitet, jeg som gir av meg selv...

Og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

De møttes siste gang nå da vi hadde siste krangel om det samme, og da sa han at han hadde møtt hun for å "avslutte" alt. At de ikke skal ha kontakt mer. Men samtidig sier han at han aldri har hatt det så vondt, så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

ALT i meg sier at han fortsatt elsker henne, og at jeg bare var en feil han måtte begå for å innse det.

Jeg føler meg så dum og naiv for jeg elsker han virkelig, så jeg vil jo samtidig tro på han nå når han sier at det ER meg han elsker og vil være sammen med... men det er så mange ting som har skjedd og blitt sagt som gjør at jeg virkelig ikke klarer å tro på han....

HERREGUD dette innlegget må jo være forumets lengste. SORRY. men jeg er helt lost her, og trenger virkelig råd.....

[AnonymBruker]

Det er nok noen følelser der. Og de dør nok ikke sånn uten videre selv om han elsker deg. Men eks er eks. Han MÅ kutte ut henne for at det skal kunne fungere mellom dere. Ja det var sikkert vondt for han, ett brudd ER vondt. Og siden han har gått til henne for å prate har det kansje ikke gått helt opp for han før nå at han og henne er OVER.

Han må velge en av dere... Jeg syns han høres ut som en ustabil dust som bare sluttet ett lengre forhold fordi han ville satse på noen han ikke kjenner i det heletatt. Tenk hvis han treffer en annen noen måneder fra nå ? En ny og spennende ?

Du får føle på deg selv om du klarer å stole på han, og om du tror at han klarer å kutte eksen helt ut. Og håpe at han modnes litt med tiden.

Hadde forholdet han hadde med henne vært så ille at det var over uansett, er det rart at han går til henne for støtte.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal slippe ham fri, gi ham sjansen til å gå tilbake til henne. Hvis han gjør det så er han ikke noe for deg uansett. Han har tydeligvis følelser for begge og greier ikke å bestemme seg. Da må du bestemme for ham. Dropp ham er mitt forslag. Du finner nok en som er mer moden enn ham som dropper fra sin forrige kjæreste på en så tilfeldig måte. Synes du er for snill med ham. Si at han må gjøre det som er best for ham - du vil uansett ikke at han skal være sammen med begge, for det er jo det han er nå.

[Gjest Kevlarsjäl]

Gadd ikke lese hele innlegget for å ære ærlig. Bottom line er jo at han hoppa fra et lang forhold og til deg - og at det da er helt selvsagt at han ikke kommer til å være helt over henne med en gang. Synes du bør være jovial her og si til ham at du vil at han skal ta tid til å tenke på dette - uten inflytelse fra verken deg eller eksen.

[Gjest Katten.]

Det vil alltid være noen følelser for de personene man har vært i et forhold med. Det var jo en grunn for at man var i lag. Spesielt i dette tilfellet, så har hun vært en meget stor del av livet hans - faktisk hans familie - i mange år.

Det er ikke noe som bare forsvinner med en gang.

[AnonymBruker]

hvor dumme er dere som går inn i ett sånt forhold?

Hvor er tilliten i ett sånt forhold? den er jo brutt før man har starta! hvorfor? pga den ene part er jo utro med sin daværende samboer før han treffer deg! om han behandlet sin eks sånn.så kan han også behandle deg sånn. osv osv. tilliten er borte fra dag en. spørsmålet du stiller deg er : hva gjør deg mer unik enn eksen hans!? å vil han treffe ei annen som er mer unik enn deg igjen?

[Gjest Gjest]

Nyhetens interesse er over for han. I begynnelsen var det spennende og altoppslukende at det han hadde fra før betydde ingenting og han skulle gjerne ønske at det bare forsvant. Etterhvert som denne perioden går over, sitter man igjen med vonde følelser etter å ha såret noen, gode minner fra hvor godt man egentlig hadde det og savnet etter den personen man innerst inne var mest glad i, kjente best på alle mulige måter og tryggheten som alt dette gir.

Dette er nok medaljens bakside når man "stjeler" andres partnere.

Du må selv avgjøre om du skal slippe han fri, eller tviholde på han. Men antageligvis vil han gå uansett. Han bare sliter akkurat nå fordi han vet ikke hvordan han skal komme seg ut av denne suppen. Han ender opp med å såre noen uansett..

[I Grosny]

Gutten din elsker nå to damer. Han er ikke monogam.

Norsk lov tillater ikke at han gifter seg med dere begge.

Jeg tror han egentlig vil ha dere begge, men det ser ikke ut som om "kone" nr. 1 aksepterer dette.

Jeg tror egentlig du blir mest lykkelig dersom du trekker deg helt unna, og blir enslig, eller evt. senere finner en annen mann, som ikke sliter med å gjøre to damer glad mer eller mindre samtidig.

Jeg ser for meg med denne typen fryktelig turbulent av og på forhold med brudd- tilbake-brudd-.....Og det er en belastning dere neppe har godt av.

[ninuska_]

Tråden er ryddet for spam.

Ninuska_, mod

[AnonymBruker]

Høres ut som et kaotisk grunnlag for et forhold. Men uansett; det er ikke alltid gamle følelser forsvinner bare fordi nye oppstår. Spesielt ikke når man hopper fra et forhold og rett inn i et annet. Det er ikke akkurat det beste utgangspunktet.

Men jeg tror kanskje du burde snakke med han om kutte henne ut hvis han vil ha deg, for den kontakten de har vil vel ikke akkurat hjelpe han med å bli ferdig med følelsene for henne. Samtidig så burde du vise forståelse for at man ikke blir kvitt følelser på en to tre.

Anonym poster: be2264250aaf8d1fccbea564c4e47152

[AnonymBruker]

Jeg tror mye av nøkkelen til deres problemer ligger her:

"Det er også tungt at han fokuserer så mye på sin "trygghet" når dette er året hvor jeg mistet moren min."

Dere er i et nytt forhold. Han trenger trygghet, som du sier. Det er ikke rettferdig overfor han at han skal måtte ta sånn hensyn til at du har mistet moren din, selv om du følger det slik. Jeg har selv mistet en forelder, og klarte å drive vekk samboeren min gjennom flere år fordi jeg bare fokuserte på meg selv og egne behov gjennom sorgen.

Anonym poster: cc0cc347cb6574e0f42a3a4e7ac61297

[Gjest Lille-pus]

Bakgrunnen hans tilsier at han, som han også sier, trenger trygghet/stabilitet, forutsigbarhet.

Det hadde han med henne. De hadde kjent hverandre lenger enn det dere to nå har kjent hverandre.

Ut fra det du forteller så er det i praksis hun som styrer. Jeg vil anta det var slik da de to var sammen også, - hun styrte.

Det gav ham trygghet når hun styrte skuta.

Med deg, som har gått igjennom en stor sorg pga din mor, så du vel ikke hatt kraft til å styre så mye tenker jeg. Fokus har vært innover i behandling av din egen sorg.

Du har kanskje håpet han skulle kunne på lik linje være med å styre skuta, - noe han ikke har vært vant til.

Jeg har ingen problemer med å se at han med hans bakgrunn kan elske henne for å gi tryggheten og forutsigbarheten hos henne, opplevelsen av å være familie.

Nærmest på samme måte som han ville elsket sin mor som den stabile kraft i tilværelsen. (du nevnte også at de ikke hadde hatt sex på 6 mnd da han møtte deg).

- og samtidig kunne elske deg på den måten en mann elsker en kvinne.

Edit:Leif

Endret 24. januar 2013 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Det er risikoen ved å gå raskt inn i et forhold (selv uten deres forhistorie) - begge er kanskje kjempeforelska og ting virker bra, men etter en tid begynner man å lete etter den dybden og stabiliteten man husker fra noe annet, eller trenger. Hvis ting har skjedd fort, kjenner man kanskje mer og tidligere på at det "burde" være noe mer der, og når man i tillegg har gått rett ut av et annet forhold, hvor man tross alt har hatt en del rutiner og trygghet nesten uansett hvordan forholdet var, så er det ikke så rart om man "sammenlikner" og ser etter den tryggheten. Og når eksen da i tillegg ikke vil gi seg, og han ikke setter grenser for hvordan han lar henne påvirke seg og sine tanker, så kan det bli vanskelig. Normalt sett tenker jeg at ting ordner seg hvis man gir det litt tid til å utvikle seg og ikke maser om at NÅ må vi føle SÅ mye osv, men her mener jeg eksen bør ut av bildet...

Anonym poster: 337fe3d9a5cb5837b8809b84177a681e

[AnonymBruker]

Det er ikke så uvanlig at den som er utro, etter en tid, finner ut at gresset faktisk ikke var grønnere på den andre siden og dermed vil tilbake til eksen. Det er mulig det er dette han har innsett også.

Ut i fra det du skriver høres det ut som at forholdet med eksen hadde kjølnet litt, spenningen hadde lagt seg (som jo kan skje etter år sammen). Han møtte deg, ble forelsket, kjente på spenningen igjen og fulgte den følelsen. Nå som kanskje den værste forelskelsen har lagt seg for han, ser han at det samme mønsteret følger her - altså at man ikke svever av forelskelse gjennom mange år med samme person. Han gikk ut å fant seg en ny kjæreste der han kanskje heller burde brukt energien på å jobbe med det forholdet han var i.

Tegnene på at han aldri var ferdig med henne har kanskje vært der hele tiden, eller? Han kuttet jo aldri kontakt med henne. Hadde han vært ferdig med henne så hadde han avsluttet forholdet helt og holdent FØR han gikk inn i et forhold med deg. Slik jeg ser det så har han holdt henne varm med å være tilgjengelig, snakke med henne, møte henne. Du ser på det som at hun er småsprø, men hun hadde ikke kunnet holdt på på denne måten hvis han ikke hadde tillat det. Og han virker jo ikke å være avskrekket av denne "småsprø" dama.

Du må sette deg ned å få snakket ordentlig med han. Få han til å være ærlig med deg. Det er overhode ikke noe godt å være sammen med en person som ikke er følelsesmessig engasjert i forholdet og deg, og som også kanskje elsker en annen.

Og jeg misstenker at han bruker fortiden som en unnskyldning for å pleie kontakten med henne. Jeg tviler ikke på at han har hatt det vanskelig, men jeg mener at det er grenser for hvor mye man kan skylde på sin fortid for de valg man nå tar, som å sjonglere med to damer, for det er jo akkurat dette han gjør nå.

Er egentlig litt overrasket at ingen her har kaldt han en drittsekk, som vil ha i pose å sekk enda, kanskje alle har falt for historien hans Tar man bort dette med fortiden hans, så får vi jo en mann som vingler mellom to damer fordi de begge tillater det.

Du fortjener å være din kjæres nummer 1, aldri godta å være nummer 2!

Anonym poster: d1894c7bb621de0b043d1675ff26cc3c

[Gjest SunBee]

Sånn man reder ligger mann...desverre! Ikke særlig klokt å gå inn i et forhold rett etter et brudd, og HER var de enda sammen! Beklager, men dette vil aldri gå i lengden, treff en partner som er klar og singel neste gang.

Gikk fra eksen min i sommer etter 4 år, han var knust, men som menn flest, hoppet han rett inn i et nytt forhold. Hun nye, er helt oppsatt på meg nå. Men når hun satser på en nysingel mann, må ha ta konsekvensene selv. Sitter bare og strekker meg godt tilbake og venter på bruddet, som helt sikkert kommer snart. Jeg bruker god tid, koser meg med venner og håper jeg treffer en flott mann snart

Lykke til da Masse fisk i havet!