Sliter hjemme og med skole

[Gjest Rastl0s]

Hei! Skal ikke legge ut om alt, men kort sagt så sliter jeg hjemme! Hører ikke annet enn skriking, banning og krangling og sånn har det vært hele livet mitt fram til nå. Jeg har sett og hørt litt av hvert for å si det sånn... Ikke bare meg det har gjeldt, men jeg føler meg helt ødelagt av det... Jeg er helt tom! Vil bare vekk fra stedet her og enda lengre vekk fra familien. Problemet er at jeg ikke får flyttet ut uten masse støtte, noe jeg ikke ville fått av nav vil jeg tro.

Alt dette er med på å gjøre skolen VELDIG vanskelig for meg. Jeg har ingen steder jeg kan få ro. Da måtte jeg gått UT, men det blir for kaldt. Samtidig er det bikkjer som bjeffer dagen lang. Hva kan jeg gjøre? Altså.. Jeg får ikke med meg en eneste ting på skolen. Jeg lærer absolutt nada, for jeg klarer ikke å konsentrere meg når jeg går gjennom tanker (familieting) og til prøver så kan jeg veldig lite selv om jeg har nipugga dagen før... Og som sagt så fins ikke ro, så det er uaktuelt å lese noe særlig i det hele tatt.

Går det an å si ifra om dette på skolen og få det litt tilrettelagt tror dere? Sånn at jeg får litt annerledes "prøver"... At jeg f.eks. i historie skriver en liten stil om det man skal ha prøve på? Sånn at jeg kan gjøre det på pcen hjemme eller noe? Jeg klarer jo å skrive på pcen selv om det tar tid, men å lese mer enn en side går ikke for da får jeg med meg kanskje en setning eller to.

Altså... Dette ødelegger VELDIG mye, for jeg sliter SÅ fælt med konsentrasjonen!!

Idéer? Råd? Noen som har hørt om noen som har fått undervisningen litt mer tilrettelagt?

Svar mottas med takk!

[AnonymBruker]

Kan du ikke sitte på skolen eller på biblioteket når du leser da? Skjønner ikke hvordan det kan hjelpe å skulle sitte å skrive hjemme på pc.

Vet ikke om du kan få noe tilrettelagt undervisning, men det skader ikke å spørre. Ta kontakt med en rådgiver eller veileder du.

[Gjest Gjest]

JA, du kan gjøre noe.

For det første må du oppsøke alt du kan av hjelpeapparat og forklare situasjonen din. Rådgiver på skolen, helsesøster og fastlegen din. Ta bråket hjemme opp på bånd sånn slipper du å risikere å bli avfeid og "oppmuntret".

Du kan faktisk få støtte av NAV til å bo for deg selv, men hjelpsøkingen starter hos lege/skolen.

Mitt videre råd er å komme deg ut og studere så fort som mulig. Ta en deltidsjobb ved siden av, men fokuser alt du kan på studiene - knallhardt en 5 års tid slik at du får deg en solid utdannelse, så er du fri for resten av livet

[Gjest Rastl0s]

Takk!

Skal se om jeg får snakket med helsesøster jeg. Og se hva som skjer med det å flytte ut!

Men jeg går vg3, så er bare å få ferdig dette året. Har tenkt til å bli i forsvaret og jobbe der helt til jeg blir lei, og da evt. jobbe som PT eller noe innen økonomi, men da kan jeg jo utdanne meg i militæret så sånn sett er det jo greit. Men er dette året som jeg sliter med... Slitt meg gjennom alle årene på vgs og ungd. skolen, men det har blitt verre og verre for hvert år!

-----

Ja det hadde faktisk hjulpet å få skrive en stil på pc der jeg kan bruke informasjon, istedet for å ikke få lest til en prøve og gjøre det helt ræva. Da har jeg i hvertfall muligheten til å vise hva jeg kan klare.

Endret 23. november 2011 av Rastl0s

[Gjest Gjest]

Jeg vet det sikkert er mange yrte faktorer, men gjør deg ferdig med utdanningen så fort som mulig. Å ligge bak din egen plan er en bitch, sammtidig vil økt studilån plage deg resten av livet. Gjør alt du kan for å stå på eksamener.

[Gjest Rastl0s]

Ja det er sant! Skal gjøre det bra på eksamener jeg får! Men da må jeg nesten bare ta meg litt i skinnet når eksamener først kommer! Og ikke har jeg lyst til å låne en eneste krone så det skal nok gå bra

[Gjest *Maja*]

Ja det er sant! Skal gjøre det bra på eksamener jeg får! Men da må jeg nesten bare ta meg litt i skinnet når eksamener først kommer! Og ikke har jeg lyst til å låne en eneste krone så det skal nok gå bra

[AnonymBruker]

Anbefaler biblioteket eller om skolen din har studierom/lesesal. Det var det som reddet meg. Nå hadde jeg bare unger hjemme da.