Enceladus Skrevet 23. november 2011 #1 Skrevet 23. november 2011 Hei alle sammen. Jeg er en barnløs jente i starten av 20 årene. Har ikke så mye erfaring med barn. Jeg leier en kjellerleilighet over en hyggelig barnefamilie. Her har jeg bodd i 3 år. Det er veldig lytt, så jeg kan høre ganske godt hva som skjer oppe. Det som slår meg et at barna deres gråter VELDIG ofte. Stort sett HVER dag. FLERE ganger om dagen. LENGE. De har et barn på 2 år og en på 4-5 år. Begge er med på gråtekonkurransen. Jeg hører at det ikke er gråting fordi de har vondt.. men mer oppmerksomhet-surke-gråting, sånn ala krokodilletåreropplegg kan jeg tenke meg. Jeg har et tantebarn på 4 år, og hun har alltid vært snill og grei.. Aldri kommet så mye som en tåre fra henne. (untatt når hun har ramlet og slått seg da) Derfor lurer jeg på... ER DETTE NORMALT???? Jeg kjenner jeg får angst av at barn kan gråte så mye, og kjenner en sterk trang til å sterelisere meg. HVORFOR gråter de så mye?? Duller foreldrene for mye med de? eller hva er greia?
Gjest badeand1 Skrevet 23. november 2011 #2 Skrevet 23. november 2011 Unger griner jo for alt nesten, så er nok ganske vanlig vil jeg tro. 2
Muscae Skrevet 23. november 2011 #3 Skrevet 23. november 2011 Noen barn tåler det meste uten å lage et knyst, mens andre igjen hyler til bare du ser litt hardt på dem. Disse barna er nok inne i det som mange kaller for "trass-alderen". De har oppdaget at av og til går det an å få viljen sin, og de klarer mer og mer selv, dermed blir de sinte når de ikke får bestemme/klare selv. Og når små barn blir sinte, så skriker de. De gir uttrykk for en følelse på en måte som er naturlig for dem, fordi de hele livet har skreket når de er sinte, men man skal prøve å få dem til å uttrykke sitt sinne på andre måter, fordi det å få hysterisk anfall og skrike av all sin kraft ikke er en sosialt akseptert måte å uttrykke sinne på. Det går over, med konsekvente foreldre, som også er bevisste på å ikke si nei bare for å si nei. 1
Caramba Skrevet 23. november 2011 #4 Skrevet 23. november 2011 Du hadde sikkert syntes det samme hvis du bodde over oss, 2 stk 2- åringer, 1 fireåring. De er kjempeblide på besøk eller i bhg, men hjemme blir det litt krangel, sutring og gråting når de er slitne eller det ikke skjer så mye... Jeg kan bli litt sprø selv, jeg....
Gjest imli Skrevet 23. november 2011 #5 Skrevet 23. november 2011 Hehe, ja, det er veldig vanleg. At du ikkje har høyrt niesa di grine så mykje, har kanskje noko å gjere med at du ikkje er saman med ho døgnet rundt? Ungane mine er stort sett veldig greie ute "blant folk", både i barnehagen, heime hjå andre, i butikken, byen osv, men heime kan dei vera skikkeleg grinete, stae, trassige og sinna. Det er heilt normalt, og sunt. 1
sjøhest Skrevet 23. november 2011 #6 Skrevet 23. november 2011 Sikkert helt vanlig, i hvertfall for 2-åringen. I mitt hode griner inne 4-5-åringer så mye, noen går jo faktisk på skolen når de er 5.
Umuriel Skrevet 23. november 2011 #7 Skrevet 23. november 2011 Høres ut som trass ja. Fireåringen min er snill som dagen er lang sammen med besteforeldre, tanter og onkler, men sammen med oss foreldre kommer testingen og trassen til sin fulle rett. Helt vanlig det.
makkapakka Skrevet 24. november 2011 #8 Skrevet 24. november 2011 ja mye grining de første leveårene, grining brukt for trass, få viljen, eller dårlig ordforråd. Trodde heller ikke ungene kunne grine så mye, nå er jeg erfaren med at det gjør de.
Kittykat Skrevet 24. november 2011 #9 Skrevet 24. november 2011 Dette er helt normalt. Dette kalles også trassalder og i trassalderen så kan barna finne på å grine/sutre for absolutt alt og det kan være frustrerende til tider for foreldrene. Så jeg tror ikke du skal bekymre deg så mye
Caramba Skrevet 24. november 2011 #10 Skrevet 24. november 2011 (endret) Jeg tenker også at min snart 5-åring ikke skal gråte så mye. Bhg melder at han aldri gråter eller sutrer der.... Hjemme, derimot.. :gjeiper: Det jeg tenker når det er en på 2 og en på 4 er at de to krangler hver dag, og at det blir gråt fra begge fordi: A: den lille stikker av med en leke som tilhører den store, 4-åringen hyler. B: 4-åringen røsker til seg leken igjen fra 2-åringen. 2-åringen hyyyyyyyler. C: Mor kommer og konfiskerer strids-eplet, begge hyyyyyyler enda mer. Moro å ha flere en ett barn Endret 24. november 2011 av Caramba
Gjest imli Skrevet 24. november 2011 #11 Skrevet 24. november 2011 Ja, når ein har fleire, blir det meir grining, fordi det ofte blir krangling, særleg viss ungane er tett i alder. Viss eg ein sjeldan gong er åleine med 3,5-åringen min, griner han så og seie ikkje i det heile tatt. Til vanleg griner han sånn omtrent halve ettermiddagen
SummerJoy Skrevet 24. november 2011 #12 Skrevet 24. november 2011 Litt hyling og skriking blir det ja. Har selv to små og støynivået er temmelig høyt til tider. Det er trassing og krangling, og mye falling hvor de slår seg. Men særlig langvarig er det ikke.
AnonymBruker Skrevet 24. november 2011 #13 Skrevet 24. november 2011 Hei alle sammen. Jeg er en barnløs jente i starten av 20 årene. Har ikke så mye erfaring med barn. Jeg leier en kjellerleilighet over en hyggelig barnefamilie. Her har jeg bodd i 3 år. Det er veldig lytt, så jeg kan høre ganske godt hva som skjer oppe. Over? 2
Gjest *Røyskatt* Skrevet 24. november 2011 #14 Skrevet 24. november 2011 Det blir en god del hyling, og gråting med barn;) Det høres forøvrig ut som om min blir drept ett par ganger i døgnet, men det er bare krokodillegråt og trass for at tenner må pusses etc. Har fote lurt på hva naboene tror foregår her inne
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå