Samboer som ikke setter grenser for barnet sitt

[Gjest TS]

Nå trenger jeg noen synspunkter og råd her. Jeg er sammen med en mann som har en snart seks år gammel gutt fra tidligere forhold. Han har gutten 50% av tiden, og mor og stefar bor i nærheten. Denne ordningen fungerer bra, og jeg synes det er flott at de deler ansvaret likt.

Far og jeg har vært sammen siden gutten var tre, så jeg har blitt veldig glad i barnet, og jeg føler at han er trygg på meg og har blitt glad i meg også. Han er ikke fremmed for å kose, ta hånda mi og å finne på ting med meg. Det som er problematisk er at han har begynt å sutre og skrike i situasjoner hvor han ikke får det som han vil, og det er ikke sjelden. Han vil f.eks. ha oppmerksomhet fra far eller meg konstant, og nekter å leke alene. Det er krav om lesing, leking, spill eller tv hele tiden. Hvis man sier nei, begynner han med en gang å gråte/sutre/få raserianfall. Far prøver å opprettholde nei'et, men gir etter hvert etter og da blir det gjerne masse kos også. Samme gjelder når gutten skal legge seg. Ofte er han ikke i seng før i ni-tiden, og da må han opp igjen fordi han må på do, er tørst, ikke får sove osv. Han vil gjerne at far skal ligge sammen med han når han skal sove, og det ender som regel med at det er det som skjer. I tillegg må han på do noen timer før han skal stå opp, og da må far opp, følge han på do, og så legge seg i hans seng for at han skal sove videre.

Jeg har ikke barn, og vet ikke hva som er normal oppførsel hos barn på den alderen, men jeg synes oppførselen hans vitner om mangel på grenser hos far. Far får nemlig dårlig samvittighet av å kjefte på gutten, så hver gang han gjør det ender det med at han koser og klemmer lenge med han like etterpå.

Jeg er veldig klar over at når jeg har valgt far, så har jeg også valgt gutten. Det jeg derimot ikke har valgt er måten han blir oppdratt på hos far. Jeg synes det er så frustrerende å ikke kunne gjøre noe når jeg så tydelig ser hva som er problemet. Mor til gutten har vært i forhold nesten fra den dagen det ble slutt med far, mens det tok et par år før far og jeg ble sammen, så han er fra tidligere vant til at det bare er de to. Selv om han liker meg, tror jeg på mange måter han ser meg som en konkurrent. Hvis far gir meg oppmerksomhet kommer gutten med en gang og klatrer på han, setter seg på fanget, vil ha klem e.l. Samme gjelder hvis far er i telefon med meg (eller andre for den saks skyld). Da hører man sønnen begynne å sutre og be faren om å legge på. Jeg har ingen idé om hvordan jeg skal gripe dette an uten at gutten føler at jeg blir den "slemme stemoren" som tar fra han far.

På den annen side har jeg som nevnt ikke barn, så det kan hende jeg overdriver, og at dette er sånn seksårige gutter oppfører seg? Han er et så utrolig fint og harmonisk barn (når vi gjør som han vil), og jeg skulle ønske han kunne vise den siden av seg selv om han ikke får viljen sin. Jeg har snakket med far som sier han ønsker å være tydeligere på grenser, men det glir fort tilbake til det samme gamle.

Noen som har lignende erfaringer eller råd?