AnonymBruker Skrevet 23. november 2011 #1 Skrevet 23. november 2011 Jeg er en jente på 25 som egentlig har hatt god selvtillit og vært nokså trygg på meg selv de siste årene. Etter utallige nedturer i kjærlighetslivet (og andre ting som ikke er så veldig bra for tiden) har jeg imidlertid kommet til et punkt hvor jeg merker at selvtilliten min har blitt ekstremt skjør. Fra å være sterk og selvstendig og ha en utrolig evne til å stable meg kjapt på beina igjen etter nedturer, har jeg nå blitt såret så mange ganger at jeg knekker totalt sammen for den minste ting, noe som overhode ikke er likt meg. For eksempel kan jeg ta til tårene og føle at hele verden ramler i grus om jeg ikke får svar innen en viss tid når jeg sender meldinger til han jeg dater nå. Dette har nå blitt så ille at jeg oppriktig frykter for hva som vil skje dersom jeg ender opp å bli såret nok en gang (noe jeg har en følelse av vil skje). Prøver så godt jeg kan å distansere meg og si til meg selv at jeg ikke skal la selvtilliten ta skade dersom det skulle gå galt igjen, men merker at jeg ikke greier det. Det kan nevnes at jeg har slitt med ensomhetsfølelse den siste tiden, både fordi jeg lengter etter en kjæreste (har vært offisielt singel i over 8 år nå!) og fordi jeg har få nære venner i nærheten. Har vel på en måte gjort meg altfor avhengig av de få menneskene jeg har igjen i livet mitt og merker at det ikke er sunt. Det jeg egentlig lurer på er hvordan jeg kan gjøre meg mindre avhengig av folk og greie å beholde selvtilliten og livsgnisten selv om ting går meg i mot. Er det andre single der ute som kjenner seg igjen og som har noen gode råd? Vil så gjerne tilbake til den selvsikre personen jeg var før
womenwomen Skrevet 23. november 2011 #2 Skrevet 23. november 2011 Jeg er en jente på 25 som egentlig har hatt god selvtillit og vært nokså trygg på meg selv de siste årene. Etter utallige nedturer i kjærlighetslivet (og andre ting som ikke er så veldig bra for tiden) har jeg imidlertid kommet til et punkt hvor jeg merker at selvtilliten min har blitt ekstremt skjør. Fra å være sterk og selvstendig og ha en utrolig evne til å stable meg kjapt på beina igjen etter nedturer, har jeg nå blitt såret så mange ganger at jeg knekker totalt sammen for den minste ting, noe som overhode ikke er likt meg. For eksempel kan jeg ta til tårene og føle at hele verden ramler i grus om jeg ikke får svar innen en viss tid når jeg sender meldinger til han jeg dater nå. Dette har nå blitt så ille at jeg oppriktig frykter for hva som vil skje dersom jeg ender opp å bli såret nok en gang (noe jeg har en følelse av vil skje). Prøver så godt jeg kan å distansere meg og si til meg selv at jeg ikke skal la selvtilliten ta skade dersom det skulle gå galt igjen, men merker at jeg ikke greier det. Det kan nevnes at jeg har slitt med ensomhetsfølelse den siste tiden, både fordi jeg lengter etter en kjæreste (har vært offisielt singel i over 8 år nå!) og fordi jeg har få nære venner i nærheten. Har vel på en måte gjort meg altfor avhengig av de få menneskene jeg har igjen i livet mitt og merker at det ikke er sunt. Det jeg egentlig lurer på er hvordan jeg kan gjøre meg mindre avhengig av folk og greie å beholde selvtilliten og livsgnisten selv om ting går meg i mot. Er det andre single der ute som kjenner seg igjen og som har noen gode råd? Vil så gjerne tilbake til den selvsikre personen jeg var før Skaff deg en hobby eller en lidenskap . Et eget liv. Ha noe i livet ditt som du brenner for, og liker å jobbe med. Du må trives med deg selv og være selvstendig. Innpåslitne jenter er PES for både andre veninner og evt. kjærester. Ikke legg din egen lykke - totalt i andres hender. Gjør deg selv lykkelig. 2
AnonymBruker Skrevet 23. november 2011 #3 Skrevet 23. november 2011 Skaff deg en hobby eller en lidenskap . Et eget liv. Ha noe i livet ditt som du brenner for, og liker å jobbe med. Du må trives med deg selv og være selvstendig. Innpåslitne jenter er PES for både andre veninner og evt. kjærester. Ikke legg din egen lykke - totalt i andres hender. Gjør deg selv lykkelig. Jeg trives faktisk i mitt eget selskap og er ikke avhengig av å ha folk fysisk til stede rundt meg, det er mer den bekreftelsen på at noen vil ha meg jeg har blitt avhengig av. Jeg er heller ikke masete, faktisk mer motsatt. Når jeg blir usikker trekker jeg meg fort litt tilbake og unngår bevisst å virke masete på noen som helst måte. Tror heller ikke folk kan se på meg at jeg har dårlig selvtillit, tror faktisk tvert imot jeg fremstår som relativt selvsikker. Men takk for tipset, jeg har faktisk en hobby/lidenskap og den har hjulpet meg gjennom mye
Knirke Skrevet 23. november 2011 #4 Skrevet 23. november 2011 Hva med å reise bort på backpacking, interrail e.l. alene? Utrolig hva man lærer om seg selv når man har bare seg selv å stole på!
AnonymBruker Skrevet 23. november 2011 #5 Skrevet 23. november 2011 Hva med å reise bort på backpacking, interrail e.l. alene? Utrolig hva man lærer om seg selv når man har bare seg selv å stole på! Jeg har faktisk reist mye på egen hånd og bl.a. hatt to utvekslingsopphold i utlandet. Så problemet er ikke at jeg aldri har stått på egne bein, heller tvert imot. Det er vel kanskje heller det at jeg har vært sterk og selvstendig såpass lenge og kanskje undertrykt en del behov på veien som har ført til det plutselige sterke behovet for å bli "godtatt" og elsket. Jeg er altså hverken en klengete eller uselvstendig person og tror de færreste ville gjettet at jeg sliter med selvtilliten, men det er altså noe som har skjedd ganske plutselig.
Steinar40 Skrevet 23. november 2011 #6 Skrevet 23. november 2011 Jeg har faktisk reist mye på egen hånd og bl.a. hatt to utvekslingsopphold i utlandet. Så problemet er ikke at jeg aldri har stått på egne bein, heller tvert imot. Det er vel kanskje heller det at jeg har vært sterk og selvstendig såpass lenge og kanskje undertrykt en del behov på veien som har ført til det plutselige sterke behovet for å bli "godtatt" og elsket. Jeg er altså hverken en klengete eller uselvstendig person og tror de færreste ville gjettet at jeg sliter med selvtilliten, men det er altså noe som har skjedd ganske plutselig. Vær selektiv før du begynner å date noen. Som altså betyr at du ikke bare tar den første og beste (verste). Da går det fort galt. Forutsetningene må være de rette først. Ta det med ro og vær altså selektiv. Det er mye som skal passe når det gjelder en partner (kjæreste) hvis det skal kunne fungere i lengden. Og du må på forhånd vite hva du trenger og må ha (minstekrav). Mye mulig at du bør droppe han du dater nå også, og ta en tenkepause.
AnonymBruker Skrevet 23. november 2011 #7 Skrevet 23. november 2011 Oj om om jeg skulle skrevet det selv! Vi må bare tenke at vi ikke har funnet den rette enna, men vi møter snart noen vi også =) Lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå