Vanskelig samvær

[Gjest anonym]

Hei..

Trenger noen synspunkter her.

Jeg og barnefar har to barn. Vi gikk i fra hverandre for 3 år siden, siden det har jeg hatt den daglige omsorgen.

Han har på papiret dem annnenhver helg og en natt i uken.

Den natten i uken har han aldri fulgt, annenhver helg følger han sånn nogenlunde.

Hvis det er noe annet han vil kan han fint lyve på seg sykdom osv. for å slippe å ha barna. (tar ikke igjen tapt samvær)

I sommerferier har han ikke noe utvidet samvær, han lover at han skal men når dagen kommer dropper han ut. (det har kostet meg dyrt etterhvert)

Han har hatt dem noen dager ekstra i julen.

Må legge til at i løpet av disse tre årene har han jobbet kanskje et halvt år tilsammen, med andre ord så har han tid til å ha dem.

Før barnefar fikk seg samboeren sin fikk han låne huset mitt de helgene han skulle ha barna, da han ikke hadde noe fast bosted.

Jeg er og har vært veldig opptatt av at barn har en rett til å være sammen med begge foreldrene sine, og har nok gjort mye for at barna skal ha et godt forhold til sin pappa.

Denne helgen fikk jeg en telefon fra far at barna ikke hadde det bra hos han og samboeren, hun var visst ekkel og "bitchi" mot dem. Far følte seg rådvill og visste ikke hvor han skulle gjøre av seg, for han ville ikke ta dem med seg tilbake til der han bor. Så foreslo jeg at han kunne ta dem med til sin mor, så dem kunne være sammen helgen ut. Det var ikke et alternativ for far, så sa jeg at jeg kan ta dem.

Etter hva jeg forstår er forholdet mellom far og samboer konfliktfylt, far sier hun er sjalu og manipulerer han til å ikke være så mye med barna. Jeg og barnefar kan prate veldig godt sammmen til tider, men hun er visst ikke veldig glad for det og mener vi ikke trenger å ha noe kontakt.

Det er 2 alternativer her, far sier sannheten eller far sier dette for at jeg skal ta ungene så han kan finne på noe med samboeren sin alene resten av helgen. Samboeren jobber veldig ofte helger, men hadde fri denne. Forrige helg hun hadde fri sa far at han var så syk at han ble innlagt på sykehus, noe som viste seg å ikke være sant. Han ville bare ikke ha barna den helgen.

Hvis det er sånn at far snakker sant, har jeg lite lyst til å sende mine barn ditt, de fortjener jo ikke å bli behandlet sånn.

Noen som har noen råd?

Dette ble litt langt og kanskje litt rotete men håper dere forstår..

[marielle171]

hm, vanskelig.. har han kommet med denne unnskyldingen flere helger eller kun denne helga? Kanskje du kan vente å se hva som skjer de neste ukene. Da ser du hvordan han tenker å løse dette problemet. Det er jo egentlig ikke ditt problem heller, bortsett fra hvis barna ikke har det bra da.. men han burde være den som løser problemet, ta med barna til foreldrene sine, dumpe kjæresten eller et eller annet. Hvis du merker at det går flere uker der han ikke har hatt barna og ikke har funnet en løsning, så var det kanskje bare en unnskyldning og ikke sannheten..

Det om om han snakker sannheten, nå barna dine, er de gamle nok til å fortelle deg hvordan de har det hos far? Jeg ville ikke heller sendt barna mine til et sted der de ikke har det bra.. Har du merket selv at barna dine var annerledes etter en helg hos faren?

Syns egentlig at faren må oppføre seg som en mann og fortelle kjæresten at hun må oppføre seg og må akseptere at han har to barn som han vil se og være må uten at hun gjør det så vanskelig.

rart forresten at far vil være sammen med en sånn bitch.... men men.

vanskelig.. håper noen andre kan gi deg mere råd:)

[Gjest anonym]

hm, vanskelig.. har han kommet med denne unnskyldingen flere helger eller kun denne helga? Kanskje du kan vente å se hva som skjer de neste ukene. Da ser du hvordan han tenker å løse dette problemet. Det er jo egentlig ikke ditt problem heller, bortsett fra hvis barna ikke har det bra da.. men han burde være den som løser problemet, ta med barna til foreldrene sine, dumpe kjæresten eller et eller annet. Hvis du merker at det går flere uker der han ikke har hatt barna og ikke har funnet en løsning, så var det kanskje bare en unnskyldning og ikke sannheten..

Det om om han snakker sannheten, nå barna dine, er de gamle nok til å fortelle deg hvordan de har det hos far? Jeg ville ikke heller sendt barna mine til et sted der de ikke har det bra.. Har du merket selv at barna dine var annerledes etter en helg hos faren?

Syns egentlig at faren må oppføre seg som en mann og fortelle kjæresten at hun må oppføre seg og må akseptere at han har to barn som han vil se og være må uten at hun gjør det så vanskelig.

rart forresten at far vil være sammen med en sånn bitch.... men men.

vanskelig.. håper noen andre kan gi deg mere råd:)

Takk for at du svarte:)

Det er første gang han sier at hun ikke er "snill" mot barna, han har sagt tidligere at hun er flink med dem. Men allikevel er det mye med hennes oppførsel som tilsier at det han sier kan være sant...

Barna, eller den ene er veldig knyttet til sin far har før de siste samværshelgene sagt at h*n ikke vil til pappa, fordi det er kjedelig der.. H*n har tideligere pratet veldig mye om far og samboer, grini etter far osv. Uttrykt et savn, men ikke i den siste måneden..

Jeg vet ikke om det har noe med dette eller er vanlig at kan skje en gang imellom. Det eldste barnet er et barn som ikke sier mer enn nødvendig og veldig vanskelig å prate med om sånne ting.

Ikke har jeg så lyst til å ta opp dette, da jeg tror det kan sette barna i en posisjon der de må velge side og støtte den ene parten.