Litt kinkig situasjon i ny jobb

[AnonymBruker]

Jeg jobber et sted hvor vi er under 10 ansatte og kun kvinner. Dette firmaet har om en stund et jubileum. Før jeg startet så har de andre ansatte blitt enig om en feiring type reise bort en langhelg. Dette er en kombinasjon av felles sparing (trekk i lønna) samt at firmaet legger i sin del. Utover dette så tilkommer lommepenger.

Jeg har overhode ikke råd til dette. Hverken trekket i lønna eller det som måtte komme av egne kostnader på en sånn tur. Hvordan løser jeg dette på en ok måte? Bør jeg strekke meg lenger enn langt for å bli med eller bør jeg si i klartekst at dette ser jeg meg ikke i stand til.

Er jo litt pinlig da å si i klartekst at man har så anstrengt økonomi, men samtidig så er jeg den eneste som bor alene og dermed kun har en inntekt å basere meg på. I tillegg så gjør det noe med samholdet. Vi jobber tett sammen til daglig.

[Namine]

kan du ikke bare si at du skal bort eller noe den aktuelle helgen? og at den 'turen' du skal på har du lovet xxxxx (venninne/familie etc) å være med på lenge, og at turen allerede er bestillt eller noe?

klart, det er sikkert veldig moro med sånn tur, og man blir kanskje bedre kjent med de andre ansatte, men har man ikke mulighet, så har man ikke mulighet. og at du ikke har lyst til å legge ut for alle kollegaer at du ikke har råd, er helt forstålig.

Endret 21. november 2011 av Namine

[AnonymBruker]

Turen er ikke bestilt ennå og jeg vet faktisk ikke når, men bare hvor. Muligens neste høst. Trekket i lønna vil det jo bli spørsmål om ganske snart. Er umulig for meg å si at jeg skal noe annet da ellers så hadde jeg glatt jugd på meg noe annet da.

TS

[Fru Filifjonka]

Jeg ville bare sagt det som det er tror jeg. Har man ikke råd så har man ikke råd.

Egentlig har jeg ikke helt sansen for sånne ordningersom du skisserer. Det kan selvfølgelig være kjempekoselig og sosialt, helt til en eller annen ikke kan pga økonomi. Det er alltid en eller flere med dårlig råd som ikke har mulighet til å være med på slikt.

[CoffeeCup]

Jeg ville bare sagt det som det er tror jeg. Har man ikke råd så har man ikke råd.

Egentlig har jeg ikke helt sansen for sånne ordningersom du skisserer. Det kan selvfølgelig være kjempekoselig og sosialt, helt til en eller annen ikke kan pga økonomi. Det er alltid en eller flere med dårlig råd som ikke har mulighet til å være med på slikt.

Helt enig! Hadde vært mye bedre med påmelding, og de som meldte seg på, betalte inn penger. Her blir de som ikke skal være med tydeliggjort ved at de ikke bidrar på en måte. Jeg ville bare sagt klart i fra om at dette har jeg ikke muligheten til å være med på. Spør de hvorfor, kan du bare si at stiuasjonen ikke passer seg slik nå.

[Mari*Nade]

Si det som det er! Kaaaanskje vil de så gjerne ha deg med at de betaler turen for deg? Kanskje er det flere av de ansatte som har det på samme måte som deg, men ikke tør å si nei? Bare forklar at du ikke har råd du

[AnonymBruker]

Hvor mye er det snakk om?

[AnonymBruker]

Hvor mye er det snakk om?

Beløpet er uinteressant. Det er lavt nok at det ikke er noe problem for de fleste, men høyt nok til at jeg får problemer. Selv 100 kr i måneden + ekstra utgifter ved selve oppholdet ville vært for mye i mitt tilfelle. Akkurat. Så stram er min økonomi. Ferie er ikke-eksisterende her.

Dette har jo vært oppe til diskusjon før jeg begynte i firmaet. Ergo så er det sånn det er. Ingenting jeg kan begynne å si noe om nå. Jeg må bare forholde meg til det.

Skjønner vel egentlig at jeg må si sannheten, men det er ikke akkurat det jeg har lyst til i en ny jobbsituasjon. Tenkte bare å si det til sjefen da, men det vil jo alltids bli prat om dette i lunsjen så jeg kommer ikke unna at alle sammen vet.

Greit nok at økonomien er på ræva, men dette skjuler jeg så godt jeg kan og sier ingenting annet enn at dessverre det har jeg ikke anledning til. Her blir det bare så synlig.

TS

[Ildra]

Ikke at dette er en tilsvarende situasjon, men på min jobb er det mange kvinner. De fleste enten barnløse eller i samboerskap/ekteskap. En kvinne har to tenåringsdøtre og er alene. Ved en anledning skulle vi alle finne på noe sosialt, og en tur som ville koste oss 450kr hver (bedriften sponset resten) ble stemt på. Det var da hun fortalte at hun sliter så med å få endene til å møtes at en enkel overtidstime kunne redde hele månedsbudsjettet hennes. Det er ikke alltid man tenker over det. Jeg kan ikke snakke for mine kollegaer, men om synet mitt på henne har endret seg, så er det kanskje en blanding av beundring og medfølelse, og at jeg tenker hvor sterk hun må være som holder ting sammen for døtrene sine.

Det er jo din private situasjon, absolutt. Men noen ganger koster det kanskje mer kalorier å holde fasaden enn å være ærlig? Kanskje flere er i dine sko, kanskje du får noen gode råd av at "det kommer ut i lunsjen"? I alle tilfeller, så har du nok ikke noe annet valg enn å si det som det er - til din ansvarlige. Hun har i så fall taushetsplikt og da SKAL det ikke komme ut i lunsjen. Dersom sjefen din er grei, så kan du unngå trekket i lønn, "melde deg av" turen, uten at noen vet noe. Så kan det skje noe i siste øyeblikk neste høst som gjør at du desverre ikke kan følge med, feks.

Vet ikke, jeg. Kinkig situasjon er nok beste beskrivelsen...

[Gjest ZeroDollarBaby]

Kan du ikke ta det opp med bare sjefen din, så slipper du å liksom annonsere det høyt at du har stram økonomi?

[AnonymBruker]

Takk for fint svar, Ildra.

Jeg vet at de andre ikke er i samme situasjon. Sjefen har selvfølgelig taushetsplikt, men vi er så få og jobber tett sammen samt har lunsj sammen så dette blir synlig uansett hvordan jeg vender og vrir på det.

Jeg tenker jeg først tar det opp med sjefen og så sier jeg først noe når jeg føler jeg må med tanke på lunsjpraten.

TS

[AnonymBruker]

Kan du ikke ta det opp med bare sjefen din, så slipper du å liksom annonsere det høyt at du har stram økonomi?

Det blir nok synlig uansett. Les svaret over. Er kanskje synlig allerede i forhold til andre ting, men det kan like gjerne være at de ikke tror jeg bryr meg. Håper det.

TS

[Fru Filifjonka]

Det blir nok synlig uansett. Les svaret over. Er kanskje synlig allerede i forhold til andre ting, men det kan like gjerne være at de ikke tror jeg bryr meg. Håper det.

TS

Jeg ville heller vært ærlig på økonomi enn å la alle tro at jeg ikke var interresert. Sånn for det sosiale sin del