Hva er det lov å prate om?

[Kara W]

Etter å ha lest en stund på KG så finner man utrolig mange eksempler av ting man ikke skal spørre folk om i tilfelle man fornærmer dem.

Man må ikke spørre om hva de jobber med, i tilfelle de ikke har jobb.

Man må ikke spørre om de er gift/har samboer, i tilfelle de er single.

Man må ikke spørre om de har barn, i tilfelle de er ufrivillige barnløse.

Man må ikke spørre hvor de kommer fra, dersom de ser eller prater litt annerledes.

Maten man spiser kan være trygt, så lenge den er sunn, og personen ikke ser ut til å ha et vekt-/spiseproblem.

Man bør ikke prate om seg selv, for da virker man selvopptatt og egoistisk.

Politikk er alltid et betent tema og best å spare til noen man kjenner godt.

Relegion er selvfølgelig fy fy.

Så hva er det lov å prate om? Været er stort sett lov, men det er vanskelig å bli kjent med noen dersom man kun skal diskutere nedbør og vindstyrke.

[tweet]

Nå kommer du til å bli "angrepet" av enkelte her inne.. men jeg er både enig og uenig med deg.

[Ildra]

Alle har sine intimgrenser, her inne som der ute i verden. Så lenge det er relevant så spør, men man må tåle at folk sier nei. Tenker jeg da.

Feks i en tråd om barneoppdragelse, bør XX tåle at jeg spør "Har du barn selv?", og jeg må tåle at XX sier "ikke din sak."

Om noen spør XX om hva hun tjener i samme tråden, så er det litt feil. Men om XX spør hvor stort lån hun kan mestre, så er lønna et nøkkelspørsmål. Litt rotete.

Kort sagt: Du kan spørre om hva du vil. Men vi må alle tåle at vi iblant ikke får svar.

[Chiyo]

Det eneste jeg syns man skal være forsiktig med, er å spørre folk hvor de kommer fra hvis de prates andreledes. Det kommer litt an på hvordan de prater.

Ellers syns jeg de andre tingene er helt greit. Man kan jo prate om religion uten å fornærme andre. Selv om jeg er agnostiker, betyr det ikke at jeg gjør narr av religiøse mennesker.

[AnonymBruker]

Det eneste jeg syns man skal være forsiktig med, er å spørre folk hvor de kommer fra hvis de prates andreledes. Det kommer litt an på hvordan de prater.

Hvorfor det? Tror du ikke folk vil si hvor de kommer fra?

[Ildra]

Ops! Ser jeg misforsto toootaaalt. Trodde det var forumrelatert. Sorry!

Endret 21. november 2011 av Ildra

[Chiyo]

Hvorfor det? Tror du ikke folk vil si hvor de kommer fra?

Jo men hvis du spør en som ble født i Norge, om hvor de kommer fra fordi de høres ut som en innvandrer, kan det være at de ikke syns det er så kjekt.

Det kommer an på personen. Hvis en person er innvandrer, syns jeg ikke det er galt, fordi de er født en annen plass, men du vet aldri.

[Litia]

Jo men hvis du spør en som ble født i Norge, om hvor de kommer fra fordi de høres ut som en innvandrer, kan det være at de ikke syns det er så kjekt.

Det kommer an på personen. Hvis en person er innvandrer, syns jeg ikke det er galt, fordi de er født en annen plass, men du vet aldri.

Norge er faktisk ganske stort. Jeg har fått utallige spørsmål om hvor jeg er fra, og har aldri tatt det ille opp. Folk stiller jo ikke spørsmålet "Hvilket land er du fra, da?". Man spør hvor X eller Y er fra ("Hvor kommer du fra?"), og da vet de jo selv om det passer best å si "Jeg er fra Hakkebakkeskogen" eller "Jeg er fra Australia".

Den der ser jeg bare ikke problemet med.

Jeg har forstått det slik at det er lov å prate om nyheter, for eksempel. IKKE hva man skal gjøre i jula (tenk om de skal være alene fordi de ikke har venner eller familie! KRISE). Alder er også fy-fy..

Kjendiser kan også diskuteres, men man må passe på der også, for plutselig kjenner de noen man prater om, og da er det krise igjen.

Endret 25. november 2011 av Litia

[AnonymBruker]

Jo men hvis du spør en som ble født i Norge, om hvor de kommer fra fordi de høres ut som en innvandrer, kan det være at de ikke syns det er så kjekt.

Det kommer an på personen. Hvis en person er innvandrer, syns jeg ikke det er galt, fordi de er født en annen plass, men du vet aldri.

I alle dager. Det har jeg aldri opplevd, at en person har blitt fornærmet over spørsmålet "hvor kommer du fra?". Skulle det være noe å skjemmes over?

Dette blir fullstendig misforstått snillisme. Stakkar deg, du er ikke norsk, jeg skal ikke spørre deg om hvor du kommer fra, for du kan jo bli lei deg...

[Gjest Herr Drue]

En ting som ikke er lov til å prate om, er hva som er lov å prate om.

[Gjest D_flatmajor]

Jeg mener alt er lov/bra å prate om, men at forskjellen på om det blir en dialog ut av et gitt tema ofte ligger i hvordan man tar opp ting. Jeg forventer iallefall ikke at noen skal ønske å diskutere livssynet sitt med meg om jeg sier "Hvordan i helvete kan du tro på noe sånt, er du dum eller"? Samtidig mener jeg at det må gå an å ikke ta alt folk sier i verste mening heller.

[Gjest imli]

Eg tykkjer alt det der er greitt å prate om, eg.

[KikiEco]

For å være helt ærlig- nå begynner denne " Norge og ytringsfrihet" debatten å¨ta litt vel av, skulle jo snart tro at folk mente vi bodde i en totalitær stat.

Selvsagt har du lov til å spørre folk om de spørsmålene du nevner. Problemet med KG er at debatten fort synker ned til et lavmål der skjellsordene hagler og tonen blir så ubehagelig at SELVSAGT frister det ikke å utlevere seg selv.

[Gjest Survival]

Jeg snakker om alt det der du nevner. Spør om alt det. Har blitt omtalt av andre som en hyggelig person som er enkel å bli kjent med og lett å prate med. Tror det er veldig mange pekefingere fra øst og vest, uten at de personene som dette gjelder føler seg særlig mye truffet.

Når folk blir alt for nøye på å passe seg for allting, kan man jo nesten ikke ha en normal samtale lenger fordi man ikke skal "tråkke noen på tærne". Jeg ser ærlig talt ikke problemet med å spørre en person hvor personen er fra dersom personen har en annen dialekt eller hudfarge. For meg virker det som at personen som stiller spørsmålet er interessert i hva personen med hudfargen eller dialekten sin historie. Er ikke det bra da?

[AnonymBruker]

Spør om alt, så velger vi selv om vi vil svare?

[Anglofil]

Jeg synes i utgangspunktet alt som er nevnt her er lov å prate om, men jeg tenker at man kan bruke hodet litt. Hvis man kjenner en person som er ufrivillig barnløs, som har slitt lenge med å få barn, så ville ihvertfall jeg vært litt varsom ift å snakke om barn med den personen. Akkurat som jeg ikke ville ha snakket om fedmeproblemet til en som veier 300 kg, eventuelt formulert meg slik at man ikke støter personen. Hvis man driter i at man støter andre så får man kjøre på, men jeg liker å tenke meg litt om og plumper ikke ut med alt. Alt man tenker trenger ikke å bli ytret.

Mvh Yvonne

[Gjest Valiumsjunkie]

Har stusset litt over det samme. Ikke kan man stille spørsmål om barn, yrke, hobbyer, om de er gift, enslige osv. Hva kan man egentlig prate om?

[AnonymBruker]

Enig med TS. Det virker som om folk har blitt så opptatte av seg selv at de forventer at andre skal lukte hva de sliter med. Nei, man snakker ikke om fedmeproblemet i den vestlige verden til noen som åpenbart ikke får plass i flysetet, men at man ikke skal snakke om barn fordi noen kanskje er ufrivillig barnløse blir altfor selvsentrert.

Jeg syntes ikke det var spesielt kult på julebord i forrige uke når en nyansatt på jobben spurte om jeg har kjæreste og samboeren min akkurat har flyttet ut, men jeg skjønner da såpass at vedkommende bare forsøkte å være hyggelig og vise interesse for meg, og at hun ikke kunne vite hva jeg sliter med privat. Man får tro det beste om folk og ellers akseptere at hvis man virkelig ikke tåler å bli stilt spørsmål om helt normale ting får man enten si fra om det eller holde seg hjemme.

[Kråkesaks]

alt som er nevnt er ok, men man må ta de svarene man får. spør noen om man har barn og svaret er nei, så fortsetter du ikke med å spørre hvorfor.

[AnonymBruker]

Man må ikke spørre om hva de jobber med, i tilfelle de ikke har jobb. Her er jeg enig, dessuten er jobb noe av det kjedeligste samtaleemnet som finnes. Det er alt for ofte at folk blir definert ut i fra hvilken jobb man har, og enda verre, ikke har. Man bør absolutt unngå å starte en samtale med et nytt bekjentskap med spørsmålet; Hva driver du med da?

Man må ikke spørre om de er gift/har samboer, i tilfelle de er single. Det kan være naturlig å spørre om sivilstatus i enkelte situasjoner, men det er ikke nødvendig å følge opp dersom svaret er nei.

Man må ikke spørre om de har barn, i tilfelle de er ufrivillige barnløse. Jeg mener at det går an å spørre om man har barn dersom man er i en setting der det f.eks. bare er voksne par. Men som sagt, det er ikke i alle situasjoner det passer seg. Det man derimot absolutt bør unngå er å spørre om når/hvis noen har tenkt til å få barn.

Man må ikke spørre hvor de kommer fra, dersom de ser eller prater litt annerledes. Det syns jeg høres rart ut. Det kan jo være en fin icebreaker å snakke om bakgrunnen til folk når man aldri har møtt noen før. Unntaket er dersom alle kommer fra samme plassen, da kan det jo bli pinlig.

Maten man spiser kan være trygt, så lenge den er sunn, og personen ikke ser ut til å ha et vekt-/spiseproblem. Mat mener jeg det er trygt å snakke om, men man bør kanskje ikke nevne kaloriinnholdet i sausen akkurat.

Man bør ikke prate om seg selv, for da virker man selvopptatt og egoistisk. En god regel er at man ikke bør snakke om seg selv i mer enn fem minutter i strekk.

Politikk er alltid et betent tema og best å spare til noen man kjenner godt. Relegion er selvfølgelig fy fy. Enig, og så vil jeg legge til barneoppdragelse.

Så hva er det lov å prate om? Været er stort sett lov, men det er vanskelig å bli kjent med noen dersom man kun skal diskutere nedbør og vindstyrke. Det er ikke alltid lett å finne temaer som passer alle, men jeg hørte noen gode tips i forbindelse med sesongens juleselskaper her forleden. Den verste ferien man har vært på eller den dårligste sjefen man har hatt kan være verdt å prøve. Eller kanskje den rareste filmen man har sett?

Ellers mener jeg at f.eks. kultur eller sport er relativt nøytralt (men man skryter selvsagt ikke av alle forestillingene man har sett i Operaen dersom man er blant folk som gleder seg til den neste turneen til DDE). Det må også gå an å snakke om aktuelle temaer fra media som matpriser (gjelder kun nordmenn...), kjendiser, kongelige, lavkarbo, julegaver, interør, mote, biler eller hva som helst som man tror at den andre personen kan være interessert i så lenge det ikke er deprimerende eller spesielt sensitive saker.