Betale for en bil jeg ikke kan kjøre?

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min har vært sammen i fire år og alltid hatt fellesøkonomi. Vi har til tider hatt varierende inntekter og i perioder har den ene av oss ikke hatt inntekt i det hele tatt. Da har vi alltid likevel sett på pengene den ene tjener som "felles" penger og deler dem likt.

For snart to år siden tok han lappen, som ble betalt med mine sparepenger. Jeg skulle jo også ta lappen en dag, men til nå har vi fremdeles ikke hatt råd... For to år siden kjøpte vi også vår første bil, da han var lei av å ta buss til jobb og barnehagen til sønnen hans lå på andre siden av byen. Jeg betalte bilen og sammen betalte vi alle utgifter på den. Da den måtte vrakes, kjøpte vi en ny bil sammen.

Problemet er at jeg overhodet ikke får noe glede av å ha bilen sammen med ham. Han kjører til jobb hver eneste dag, henter og leverer sønnen i barnehagen, kjører til vennene sine og kan bli borte til langt på natt hvis han har lyst. Siden bilen står på jobben hans, må jeg ta buss hvor enn jeg skal, og jeg må planlegge når jeg kan dra til og fra venner ut i fra når bussen går. Han har alltid ment at: "jeg kjører deg jo dit du trenger det! Du får jo også glede av den selv om det er jeg som kjører. Du sitter jo på!" Jeg sitter på ca to ganger i uken, og dette er bare de gangene vi skal nøyaktig samme vei til nøyaktig samme tid. Det er fullstendig uaktuelt for ham å kjøre en bitteliten omvei for å slippe meg av dit jeg skal. Han hadde sikkert endret seg på dette om jeg hadde tatt opp saken, men hovedproblemet er fremdeles at han kjører rundt overalt og storkoser seg i bilen jeg betaler like mye for. Jeg har overhodet ingen fordeler av å ha den, den koster meg bare mye.

Nå skal bilen vrakes og han vil at vi skal investere i en ordentlig familiebil, ettersom vi venter barn og da blir den jo enda mer "nødvendig", i følge ham. Jeg tror ikke det... Det blir vel meg og barnevogna, kan jeg tenke meg. Jeg mottar snart en stor engangssum penger, og jeg vil ikke at vi skal bruke 100.000 av dem på noe bare han har glede av. Jeg planlegger å ta lappen til neste sommer, men likevel... Hva mener dere? Er redd jeg bare er veldig misunnelig på den friheten han har ved å kunne kjøre bil.

[AnonymBruker]

Min første tanke er at han er urimelig og egoistisk.

[Gjest Apophis]

Om du får ein så stor sum, så kan du jo ta lappen du også og dermed få nytte og glede av bilen.. Det er heller ikkje nødvendig å bruke 100 000 kr på ein bil.

[AnonymBruker]

Høres ut som dere bør sette dere ned å snakke sammen, istedet for at du klager her inne. Han er ikke tankeleser og kommer aldri til å bli det, og du må rett og slett åpne munnen din og fortelle han hvordan du føler det. Før du gjør det, vil det ikke bli noen forandring.

[AnonymBruker]

Jeg ville fortalt ham at jeg ville ville kjøpe meg min egen når jeg fikk disse pengene. Skal han ha bil nå får han kjøpe den alene.

[AnonymBruker]

Høres ut som dere bør sette dere ned å snakke sammen, istedet for at du klager her inne. Han er ikke tankeleser og kommer aldri til å bli det, og du må rett og slett åpne munnen din og fortelle han hvordan du føler det. Før du gjør det, vil det ikke bli noen forandring.

Men jeg har jo prøvd utallige ganger? Jeg tror ikke noen av dere har selve svaret her, men tenkte kanskje at noen var enige med de tankene jeg luftet her.

TS

[Papirfly]

hgh

Endret 21. november 2011 av everydaywings

[AnonymBruker]

Deler han gledelig sine kroner med deg når han har mer penger enn deg? Slik du skriver høres det nesten ut som om han snylter.

[AnonymBruker]

Er det lenge til barnet kommer?

Og hvordan kan det bli bedre av at du kjører opp, om bilen står på jobben hans? Da må dere jo ha to biler i såfall.

Synes dere kan prøve dere uten bil helt til barnet kommer, for å se hvordan det fungerer. Jeg er enig med deg i at det er urimelig at dine sparepenger skal gå med på en bil som du ikke har nytte av. Om dere kjøper ny bil, så burde dere bli enige om at han kan kjøre deg når du skal bort. Eller sagt på en annen måte, så burde dere komme frem til et kompromiss, slik at dere begge får nytte av bilen.

Skjønner godt frustrasjonen din!

[AnonymBruker]

Aldri i verden om jeg hadde giddet å bruke så mye penger på en bil som jeg ikke kunne kjøre selv, særlig ikke når han ikke gidder å kjøre deg noen steder. Da hadde jeg tatt bussen frem til jeg fikk lappen selv, og da tenkt på en bil. Klart det er praktisk med bil når man har barn, men når han ikke ser selv at du også betaler masse penger på bilene deres, og at det dermed hadde vært ganske fint å kunne kjøre deg til dine ærender av og til, så hadde jeg ofra den luksuen frem til jeg selv fikk lappen..

[AnonymBruker]

Deler han gledelig sine kroner med deg når han har mer penger enn deg? Slik du skriver høres det nesten ut som om han snylter.

Han gjør det. Akkurat nå er det han som er forsørgeren her. Han deler alt.

TS

[AnonymBruker]

Er det lenge til barnet kommer?

Og hvordan kan det bli bedre av at du kjører opp, om bilen står på jobben hans? Da må dere jo ha to biler i såfall.

Synes dere kan prøve dere uten bil helt til barnet kommer, for å se hvordan det fungerer. Jeg er enig med deg i at det er urimelig at dine sparepenger skal gå med på en bil som du ikke har nytte av. Om dere kjøper ny bil, så burde dere bli enige om at han kan kjøre deg når du skal bort. Eller sagt på en annen måte, så burde dere komme frem til et kompromiss, slik at dere begge får nytte av bilen.

Skjønner godt frustrasjonen din!

Takk for fint svar! Skal tenke på det som dere har svart her.

TS

[AnonymBruker]

Han gjør det. Akkurat nå er det han som er forsørgeren her. Han deler alt.

TS

Ok.

Da må du bare huske at felles økonomi også er felles enighet og kompromiss. Vil ikke du ha en bil for alle kronene, så kan du heller legge forslag. Som at du setter av en slump, og om han ønsker noe dyrere så kan han spare opp/betale resten fordi du ikke føler noe nødvendighet i en 2010 modell Volvo selv om dere vil oppgradere, bare som eksempel. Hoppet fra 10k bil til 50k bil er enorm. Dere kan jo sette dere til rette i sofaen og surfe rundt på finn.no. Jeg klarte å få ønsket fra samboer om en 250k bil, ned til 150k etter litt titting og prøvekjøring. Og da var ikke mine penger involvert en gang. Han er strålende fornøyd!

At han forsørger deg nå må du ikke tenke så mye over, altså ikke få dårlig samvittighet fordi du har lyst til å kanskje kjøpe noe til deg selv. Du er jo allerede åpen for å forsørge han tilbake, og har betalt lappen hans. En felles ferie er kanskje ikke å fornekte?

[AnonymBruker]

Ok.

Da må du bare huske at felles økonomi også er felles enighet og kompromiss. Vil ikke du ha en bil for alle kronene, så kan du heller legge forslag. Som at du setter av en slump, og om han ønsker noe dyrere så kan han spare opp/betale resten fordi du ikke føler noe nødvendighet i en 2010 modell Volvo selv om dere vil oppgradere, bare som eksempel. Hoppet fra 10k bil til 50k bil er enorm. Dere kan jo sette dere til rette i sofaen og surfe rundt på finn.no. Jeg klarte å få ønsket fra samboer om en 250k bil, ned til 150k etter litt titting og prøvekjøring. Og da var ikke mine penger involvert en gang. Han er strålende fornøyd!

At han forsørger deg nå må du ikke tenke så mye over, altså ikke få dårlig samvittighet fordi du har lyst til å kanskje kjøpe noe til deg selv. Du er jo allerede åpen for å forsørge han tilbake, og har betalt lappen hans. En felles ferie er kanskje ikke å fornekte?

Takk! Har virkelig undervurdert hvor godt det kan føles å lufte tankene sine og få gode råd tilbake. Føler meg ganske mye mindre frustrert nå! Skal tenke litt over alt som har blitt skrevet her, og så sette meg ned med samboeren min og ordne en løsning på dette. Min egen sjalusi over at bare han har lappen, får jeg bare tåle til neste sommer, for da er det MIN tur! Tusen takk for svar.

TS

[Knirke]

Høres ut som denne tråden burde ligge på samlivsforumet. Sånn kan man jo ikke holde på! :gjeiper:

Ta lappen du, FØR dere kjøper noe som helst

[Athene]

Enig i at denne tråden hører hjemme på samliv. I og med at dere har tatt en beslutning om felles økonomi, og at han i peroder der han tjener vesentlig mer bidrar mer, synes jeg ikke det urettferdige her er at du betaler på en bil du ikke kan bruke.

Det som jeg hadde tatt tak i er at dere bør prioritere at du får lappen så snart som mulig og at dere kommer til enighet om at han kan være mer fleksibel i forhold til kjøring og henting.

Ser dessverre alt for mange forhold der mannen mener han har enerett på bilen. Slike vaner bør man prøve å snu. Jeg ser at dette fort kan bli et problem også når du har fått lappen, i og med at han er vant til å ha bil hver dag. Sett dere ned og lag en avtale om hvordan deres felles bil skal benyttes, slik at du også har mer glede av dette. Avtalen bør bla dekke at hver gang deres barn skal et sted (barnehage, helsekontroll, etc) skal bilen benyttes.

[AnonymBruker]

Start NÅ med å lese teori. Når du føler deg klar, avlegger du prøven. Den er gyldig i tre år, så da får du motivasjon til å komme i gang med "lappen" så fort som mulig.

[AnonymBruker]

Problemet er at jeg overhodet ikke får noe glede av å ha bilen sammen med ham. Han kjører til jobb hver eneste dag, henter og leverer sønnen i barnehagen, kjører til vennene sine og kan bli borte til langt på natt hvis han har lyst. Siden bilen står på jobben hans, må jeg ta buss hvor enn jeg skal, og jeg må planlegge når jeg kan dra til og fra venner ut i fra når bussen går. Han har alltid ment at: "jeg kjører deg jo dit du trenger det! Du får jo også glede av den selv om det er jeg som kjører. Du sitter jo på!" Jeg sitter på ca to ganger i uken, og dette er bare de gangene vi skal nøyaktig samme vei til nøyaktig samme tid. Det er fullstendig uaktuelt for ham å kjøre en bitteliten omvei for å slippe meg av dit jeg skal. Han hadde sikkert endret seg på dette om jeg hadde tatt opp saken, men hovedproblemet er fremdeles at han kjører rundt overalt og storkoser seg i bilen jeg betaler like mye for. Jeg har overhodet ingen fordeler av å ha den, den koster meg bare mye.kjøre bil.

Er det din sønn også? Hvis det er det, så må jo du stå for halvparten av kostnadene tilknyttet kjøring for henting og levering. Hvis det ikke er din sønn, så håper jeg han får refundert halvparten av kjøringen fra moren til barnet.

[Ildra]

Mulig er bare meg, men jeg vil si at problemet ditt stiller seg litt annet enn økonomisk. Om han er flink til å dele av det han har, så hadde jeg (om jeg var i dine sko) også delt bilkjøp. Men jeg har satt bremsene ned mange ganger i mitt forhold for å kjøpe for dyr bil. Så du har ditt å si der også.

Derimot så ville jeg tatt en liten prat med ham om å kjøre en liten omvei... Jeg og mannen har to biler, men vi jobber ikke så langt fra hverandre. Jeg har ca 25 min kjøretid til jobben, han har ca det samme, men arbeidsplassene våre er bare ti min unna hverandre. Vi sparer oss endel bensin ved å kjøre sammen så ofte vi kan. Deler ofte på hvem som slipper hvem av først osv.

MEN.. han bør kunne kjøre en liten omvei for å spare deg busspenger osv. Det vil jo gjerne bare gagne familieøkonomien deres + gjøre din hverdag litt lettere + la deg få ta del i bilen. Om han så må stå opp 15-30 min tidligere, så synes jeg han burde gjøre såpass.

Jeg vet hvertfall at jeg hadde både gjort det, og forventet det samme tilbake av min mann... At man strekker seg litt for hverandre og ikke er ego. (Snakker ikke økonomisk ego her nå, handlings-ego).

Så jeg vet ikke hvordan du føler det midt i dette, men jeg ville nok pratet til ham om det.

[Gjest Lille-pus]

Jeg mottar snart en stor engangssum penger, og jeg vil ikke at vi skal bruke 100.000 av dem på noe bare han har glede av.

Er det arv/forskudd på arv eller gave du snakker om her ?

Grunne til at jeg spør er denne; dersom dette er penger som du mottar så bør du huske at dette antageligvis er et engangsbeløp.

Dersom du investerer disse pengene i en bil som registreres i hans navn så er jeg faktisk veldig usikker på hvordan saken ville stille seg dersom det ble slutt mellom dere

Vær forsiktig med disse pengene. Du vil vel muligens være den som når barnet deres er ett år eller så, må levere i barnehage ? Da kan det være veldig greit å ha egen bil.

Helt felles økonomi kan være litt skummelt som samboere.