Må jeg selge hesten min?..

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har eid hesten min i snart fem år, vi har hatt uforglemmelige tider sammen og han har virkelig gidd meg mye. Nå det siste året har noen passet han for meg(han storkoser seg der), fordi jeg ikke kunne ha han grunnet sykdom.

Jeg prøver nå å se litt fremmover og skjønnr at det å ha hest kan være vanskelig fremmover. Jeg skal flytte til et nytt sted neste år der jeg kommer til å flytte sammen med samboeren min, men jeg er usikker på om jeg kan ha hest der vi flytter. Så skal jeg studere i syv år til... bør jeg se sannheten i dette, at jeg kanskje ikke kan ha hest? Jeg vil veldig gjerne ha hest når det passer i livet mitt(ferdig med utdanning osv), og det gjør meg trist når jeg tenker på at det kanskje ikke vil være min nåverende hest som blir den. Han er forresten atten år. Er det beste for han(og meg) at jeg selger ham? er jo ikke noe poeng for meg å ha han på et hestepensjonat eller på for i flere år... det er så vondt. Men skulle jeg solgt han vill jeg solgt ham til en familie med stor gård, ikke noe fjortisjente som ville solgt ham igjen året etterpå.

Huff, dette er virkelig et vanskelig valg for meg. Hesten min betyr så utrolig mye for meg at jeg klarer virkelig ikke å se for meg en fremtid uten ham..

[AnonymBruker]

Selg hesten din til noen som lar deg komme på besøk til den?

[katinkatinka]

Du kan jo sette ham ut på helfor så har du både kontroll og muligheten til å hente den tilbake

[Gjest Belle Gunnes]

Selg. La han gi noen andre, den samme gleden han har gitt deg. Å ha hest krever mye tid og penger og er ikke forenelig med langtidsstudier dessverre.

[AnonymBruker]

Mulig det går ann å ha han på helfor ja, men er jo på en måte den han er på nå, og helfor i syv år? da kunne jeg på en måte liksågodt solgt ham ( for begges beste ) ... selvom det er vondt, er det kanskje det jeg må gjøre? Synes det er vanskelig og finne noen skikkelige folk, føler det bare er mye "ridejenter" der ute... tusen takk for svar, er jo så vanskelig dette her... hva om jeg angrer? forferdelig. men noen ganger må man jo bare ta store valg i livet...

[AnonymBruker]

Uff, forstår problemstillingen, jeg har vært i nøyaktig det samme. Her endte det med salg, og han er enda hos den koselige familien den havnet hos.

Kan jeg spørre hva slags rase det er?

[AnonymBruker]

Hei, så "godt" å høre at noen andre vet hvordn det er... det er helt forferdelig. Det er en kjempesnill kaldblodshest, virkelig virkelig snill. Hvordan fant du den rette familien til ham? det er kjempeviktig for meg... og kan jeg spørr hvilket hest du hadde?

[Green Lady]

Da jeg flyttet til Oslo, tok jeg med hesten på flytteplasset. Er ferdig med masteren min nå til sommeren, og har hatt hesten hele veien. Jeg ville ikke vært studietiden foruten hesten, og jeg har aldri angret på det valget jeg gjorde. Men om du beholder hesten selv, så vær klar over at det koster både tid og penger. Det er mang en gang jeg har dukket opp i stallen kl 07 for å rekke alt jeg skal den dagen. Men igjen, jeg ville ikke hatt det noe anderledes. Og for meg har det vært viktig med den avkoblingen jeg får fra studiene når jeg er i stallen. Jeg klarer å slappe av og kose meg. For meg hadde det å sette hesten på helfor ikke vært riktig.

[Green Lady]

Selg. La han gi noen andre, den samme gleden han har gitt deg. Å ha hest krever mye tid og penger og er ikke forenelig med langtidsstudier dessverre.

Her er jeg uenig med deg For min del har det aldri vært store problemer å forene hest og studier. Alt går, bare man vil nok

[AnonymBruker]

Forstår at det er forferdelig tungt, jeg oppsøkte eventuelle kjøpere selv jeg. Jeg fant et godt ride og hestemiljø her jeg bodde, og spredde ordet, hengte opp lapper i nærmiljøet, annonserte aldri på Finn.no feks, ville ha ham i samme fylke, ville prøve i det minste! Folk ringte, og småjenter luka jeg ut med en gang, folk som sendte mail og ville chatte om han, luka jeg ut med en gang. Folk under 18 år, snakka jeg ikke til en gang. Så var det en jente på noen og 20 en dag som ringte, kanskje 4-5 måneder ut i prossesen om å selge ham, da hadde jeg avvisst kanskje 20 "søkere". Hun fortalte at foreldrene hadde gård, de hadde en hest ( veldig viktig for meg ), og hun søkte en hest hun kunne ha der slik at når hun var hjemme, så kunne de ri 2 på tur.

Jeg dro g besøkte den gården et par timer unna. Atmosfæren der var herlig, dyrene var meget lykkelige, det kunne jeg merke på avstand, og desto bedre det så ut, desto mer gråt jeg på veien hjem. For jeg visste at jeg hadde funnet det perfekte stedet til min hest. Han ville fått det bra der, han kom til å få det bra der, ferie, hestekamerat, ei ridedyktig hestejente som hadde respekt for dyr. Ja.. De fikk ha ham på prøve en stund for å se om det fungerte, og hvor trist det enn var, så jeg at han trivdes veldig der også. Uff, gud så vondt det var å la ham være igjen der, og se de folkene glede seg over ham, det fikk meg til å huske den første dagen han gikk av hestehengeren hos meg, 10 år tidligere. Jeg gråt hele veien hjem. Han var 13 år når han ble solgt fra meg, så jeg hadde han hele hans voksne liv. Det er 5 år siden jeg solgte ham, på denne tiden faktisk.

Det var Kaldblods her også, faktisk.

Mitt beste råd er at du må følge magefølelsen, se an folkene, har du ikke følelsen av at dette er rett, ikke selg. Jegbrukte lang tid, og var veldig selektiv, og det har jeg igjen for i dag. Hesten er enda hos de samme folkene han ble solgt til, og jeg besøker ham 1-2 ganger i månden, og det er godt å se han har det bra.

Jeg savner ham ikke mindre, men jeg vet i det minste at han har den samme kjærligheten han hadde fått hos meg.

[Mari*Nade]

Jeg studerer, bor med samboer og har 3 hester.. 1 er utplassert på helfor aug-mai hvert år. De andre 2 har jeg selv. Har de på en liten stall i nærheten av huset vårt. Har fått en god avtale med stalleie, for, flis osv. Det er trang økonomisk, men det går fint! Kaldblods er jo også en forholdsvis frisk rase, så du slipper forhåpentligvis unna store vet.regninger. Kunne ikke klart meg uten hestene!!!

[AnonymBruker]

Da jeg flyttet til Oslo, tok jeg med hesten på flytteplasset. Er ferdig med masteren min nå til sommeren, og har hatt hesten hele veien. Jeg ville ikke vært studietiden foruten hesten, og jeg har aldri angret på det valget jeg gjorde. Men om du beholder hesten selv, så vær klar over at det koster både tid og penger. Det er mang en gang jeg har dukket opp i stallen kl 07 for å rekke alt jeg skal den dagen. Men igjen, jeg ville ikke hatt det noe anderledes. Og for meg har det vært viktig med den avkoblingen jeg får fra studiene når jeg er i stallen. Jeg klarer å slappe av og kose meg. For meg hadde det å sette hesten på helfor ikke vært riktig.

Så heldig du er som har denne muligheten! .. jeg vil jo heller ikke være foruten han. Det høres kanskje enkelt ut, men det er virkelig virkelig jævlig. Han betyr mer for meg enn kjæresten min gjør, han betyr bare så utrolig mye... Så kommer problemet inn om jeg skulle hatt hesten min neste år(og fremover)... økonomi! Skal jeg ha han på en stall i den byen jeg da bor i vil jeg måtte opp i 4000 i mnd, JA det er svindyrt! og de får stå ute kanskje 3 timer hver dag, DET unner jeg ham ikke!! ( nå der han er nå hvor han blir passet, står han på utegang i flokk og har d kjempebra, men d er bare et pensjonat da..).. også er det tiden. Det er jo såvidt jeg får tid til noe annet enn skole nå fortiden, og det blir ikke mindre jobbing fremmover akkurat. Men jeg synes virkelig det er vondt å innse sannheten, det skjærer i hjertet. Jeg synes dere er så heldige dere som kan beholde hjertegullene deres... !

[AnonymBruker]

Jeg studerer, bor med samboer og har 3 hester.. 1 er utplassert på helfor aug-mai hvert år. De andre 2 har jeg selv. Har de på en liten stall i nærheten av huset vårt. Har fått en god avtale med stalleie, for, flis osv. Det er trang økonomisk, men det går fint! Kaldblods er jo også en forholdsvis frisk rase, så du slipper forhåpentligvis unna store vet.regninger. Kunne ikke klart meg uten hestene!!!

Jeg har planer om å ha hest senere i livet sammens med samboeren min, men jeg føler ikke det går NÅ når jeg studerer. studerer du? Ja, det er økonomien og plassen, og ikke minst tiden jeg ikke får helt til å skal kunne gå opp neste år... jeg sliter allerede meg økonomien når jeg ikke har ham hos meg.. skal jeg være ærlig, vet jeg ikke helt hvordan jeg skal klare meg uten ham, jeg heller.

[AnonymBruker]

Forstår at det er forferdelig tungt, jeg oppsøkte eventuelle kjøpere selv jeg. Jeg fant et godt ride og hestemiljø her jeg bodde, og spredde ordet, hengte opp lapper i nærmiljøet, annonserte aldri på Finn.no feks, ville ha ham i samme fylke, ville prøve i det minste! Folk ringte, og småjenter luka jeg ut med en gang, folk som sendte mail og ville chatte om han, luka jeg ut med en gang. Folk under 18 år, snakka jeg ikke til en gang. Så var det en jente på noen og 20 en dag som ringte, kanskje 4-5 måneder ut i prossesen om å selge ham, da hadde jeg avvisst kanskje 20 "søkere". Hun fortalte at foreldrene hadde gård, de hadde en hest ( veldig viktig for meg ), og hun søkte en hest hun kunne ha der slik at når hun var hjemme, så kunne de ri 2 på tur.

Jeg dro g besøkte den gården et par timer unna. Atmosfæren der var herlig, dyrene var meget lykkelige, det kunne jeg merke på avstand, og desto bedre det så ut, desto mer gråt jeg på veien hjem. For jeg visste at jeg hadde funnet det perfekte stedet til min hest. Han ville fått det bra der, han kom til å få det bra der, ferie, hestekamerat, ei ridedyktig hestejente som hadde respekt for dyr. Ja.. De fikk ha ham på prøve en stund for å se om det fungerte, og hvor trist det enn var, så jeg at han trivdes veldig der også. Uff, gud så vondt det var å la ham være igjen der, og se de folkene glede seg over ham, det fikk meg til å huske den første dagen han gikk av hestehengeren hos meg, 10 år tidligere. Jeg gråt hele veien hjem. Han var 13 år når han ble solgt fra meg, så jeg hadde han hele hans voksne liv. Det er 5 år siden jeg solgte ham, på denne tiden faktisk.

Det var Kaldblods her også, faktisk.

Mitt beste råd er at du må følge magefølelsen, se an folkene, har du ikke følelsen av at dette er rett, ikke selg. Jegbrukte lang tid, og var veldig selektiv, og det har jeg igjen for i dag. Hesten er enda hos de samme folkene han ble solgt til, og jeg besøker ham 1-2 ganger i månden, og det er godt å se han har det bra.

Jeg savner ham ikke mindre, men jeg vet i det minste at han har den samme kjærligheten han hadde fått hos meg.

Nå svarte jeg på litt mange her... men ja, kjempeflott det du fikk til da! Jeg føler ikke jeg har noe hastverk siden han står på pensjonat så jeg har ihvertfall noen måneder å finne noen på, men virkelig usikker på hvordan jeg skal gå frem?? takk for at du delte din historie med meg...det var litt godt

[Green Lady]

Så heldig du er som har denne muligheten! .. jeg vil jo heller ikke være foruten han. Det høres kanskje enkelt ut, men det er virkelig virkelig jævlig. Han betyr mer for meg enn kjæresten min gjør, han betyr bare så utrolig mye... Så kommer problemet inn om jeg skulle hatt hesten min neste år(og fremover)... økonomi! Skal jeg ha han på en stall i den byen jeg da bor i vil jeg måtte opp i 4000 i mnd, JA det er svindyrt! og de får stå ute kanskje 3 timer hver dag, DET unner jeg ham ikke!! ( nå der han er nå hvor han blir passet, står han på utegang i flokk og har d kjempebra, men d er bare et pensjonat da..).. også er det tiden. Det er jo såvidt jeg får tid til noe annet enn skole nå fortiden, og det blir ikke mindre jobbing fremmover akkurat. Men jeg synes virkelig det er vondt å innse sannheten, det skjærer i hjertet. Jeg synes dere er så heldige dere som kan beholde hjertegullene deres... !

Jeg betaler 3 500 kr/mnd for stallplass, så det går rundt om du bare er innstilt på det. Jeg har også to forryttere som betaler for å ri faste dager, så da tjener jeg litt penger på det dyret også Jeg brukte lang tid på å finne stall, googlet masse, la ut poster på forskjellige hesteforum, forhørte meg med folk jeg kjente om de visste om noe, sjekket stallplasser ledig-annonser og la ut annonser selv hvor jeg skrev at jeg trengte stallplass. Nå har jeg stått på samme stallen i seks år (!), og stortrives der fremdeles.

Om det blir trangt med økonomien, er det ikke noe iveien for å ta seg en butikkjobb el.l. Jeg har jobbet i butikk hele studietiden, da hele studielånet har gått til husleie og stallplass. Du har ett helt år på deg til å finne stallplass - det klarer du!

[Gjest Belle Gunnes]

Jamen Green Lady - du er jo en Duracell-kanin

Jeg hadde hest, og tre jobber, en stund, samt et utsvevende kveldsliv. Det gikk det også. En stund. Men når det stoppa opp, så sa det stopp. Så jeg solgte hesten like før jeg gikk tilbake til skolebenken. I hele stuidetiden hadde jeg forhester istedet. Red en til to ganger fast i uka, så jeg fikk stilt mine abstinenser ganske bra. Så hadde jeg faktisk noen år uten fast ridning da jeg ga alt mtp jobb. Det var bortkasta det Ikke noe vits å jage etter en karriere når det går utover hestelivet. Siste hesten solgte jeg kun fordi jeg ikke hadde råd. Det er dyrt å ha hest... tid hadde jeg men kun penger til stalleie og ingen penger til overs om noe skulle skje, hverken hesten eller meg.

[Green Lady]

Jamen Green Lady - du er jo en Duracell-kanin

Hoho, det er ikke mye Duracell-power i de batteriene når kl viser 07 og jeg står i stallen, altså! Det går mest på instinkter egentlig Verste er at hesten er like trøtt som meg

Poenget mitt er hvertfall at det er mulig å forene studier og hest. Men man må selvfølgelig være klar over at det er tungt å få det til å gå rundt, både økonomisk og med tanke på tid. Jeg har måttet droppe mang en klasse-/jobb-/venninnefest/sammenkomst/kino/ute å spise/gjøre noe moro osv fordi jeg må til hesten. Jeg har lite tid til å finne på noe med venner, når jeg endelig er hjemme må jeg lese pensum for å klare å holde følge med forelesningene. Så man har aldri "fri", men den følelsen av å sale opp egen hest og ri avgårde på tur i nysnøen hvor ingen har tråkket før deg, eller ri gjennom vakre høstfarger, eller når naturen våkner på våren eller i stekende sol på sommeren og ta et avslappende bad - det er så verdt det! Eller om man har hatt en fantastisk baneøkt og hesten har virkelig jobbet bra, men følelsen der lever man lenge på. Ja, det er et evig slit, men nei, jeg ville ikke hatt det noe anderledes!