Student og baby

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en 22 år gammel kvinne som har en fantastisk samboer som jeg elsker. Vi er begge studenter og har igjen 1,5 år hver når vi er ferdige med eksamener til jul. Selv holder jeg på med master til å bli sivilingeniør, og fra neste høst (mitt 5. år) skal jeg skrive prosjekt og masteroppgave. Dvs. drive med forskning.

Jeg ønsker meg barn, og vi bor i en passe stor, billig leilighet blant masse barnefamilier. I nærheten er det barnehager for studentbarn, og opplegget rundt studenter med barn er veldig godt i denne byen. Jeg kan også tenke meg å være en ung mor, for jeg har en mistanke om at det kommer til å bli utsatt i det lengste når jeg er ferdig med utdanningen. Sivilingeniør er et typisk yrke hvor man er trainee et par år, holder på med store prosjekter og så utsetter man alltid familieforøkningen. Det passer liksom aldri... Og jeg har ikke lyst til å være en sånn karrierekvinne som får første barnet oppi tredveåra.

Jeg tror barn i studenttiden kan være fint, på grunn av de akademiske frihetene man har. Det er ikke obligatorisk å være på skolen hele dagen, eller man kan komme og gjøre laboratoriearbeid om kveldene. Et barn oppi det hele gjør jo selvsagt at man må være mye mer strukturert når man gjør skolearbeid for å få ting ferdig, men det er jo bare en fordel.

Haken er det økonomiske. Vi studenter har ikke verdens beste råd, akkurat. Men vi trenger da vel ikke nytt av alt? Jeg har søsken som har barn som begynner å bli store (5 og 3 år) som sikkert kan låne bort barnevogn eller klær fra da deres var små, og jeg har ingenting i å handle på bruktbutikker og H&M så lenge klærne er rene og i god stand. Råd får man alltids hvis man ikke drikker opp pengene eller går på kafe og shopper flere ganger i uken...

Dersom jeg ble gravid nå, ville det være midt i semesteret når ungen kommer. Er det noen som vet hvordan det funker da? Hvordan er det med prosjekter og forskning dersom man er gravid? Får man lov å starte, og så fortsette der man slapp et år senere, eller må man ta fri hele semesteret fordi man ikke kommer så godt i gang de første månedene? Hvordan funker det med Lånekassa?

Er dette gjennomførbart, tror dere?

[Gjest Lottiplott]

Jeg har dessverre ingen tips, annet enn at du kan jo høre med en studiekoordinator på skolen. Der får du sikkert bra med info om rettigheter

[Gjest Nanette]

Det beste tipset jeg kan gi deg, er å gjøre ferdig utdannelsen først og så barn. Det er mye mer krevende med barn enn man på forhånd forestiller seg. Er barnet sykt, trenger det mamman sin. Ammer du, kan du ikke være mange timene vekke osv.

[Gjest Lottiplott]

Jeg tror mye kan løses ved å planlegge godt. Mamma var student da jeg ble født, så pappa tok all permisjonen. Hun jogget hjem fra skolen for å amme i pausene, og hadde litt melk stående i kjøleskapet/frysen. Fordelen var jo at hun mistet graviditetskiloene KJAPT, da Men det spørs jo helt på hvordan hverdag man har.

[Gjest BettyBoop28]

Hei!

Jeg er en 22 år gammel kvinne som har en fantastisk samboer som jeg elsker. Vi er begge studenter og har igjen 1,5 år hver når vi er ferdige med eksamener til jul. Selv holder jeg på med master til å bli sivilingeniør, og fra neste høst (mitt 5. år) skal jeg skrive prosjekt og masteroppgave. Dvs. drive med forskning.

Jeg ønsker meg barn, og vi bor i en passe stor, billig leilighet blant masse barnefamilier. I nærheten er det barnehager for studentbarn, og opplegget rundt studenter med barn er veldig godt i denne byen. Jeg kan også tenke meg å være en ung mor, for jeg har en mistanke om at det kommer til å bli utsatt i det lengste når jeg er ferdig med utdanningen. Sivilingeniør er et typisk yrke hvor man er trainee et par år, holder på med store prosjekter og så utsetter man alltid familieforøkningen. Det passer liksom aldri... Og jeg har ikke lyst til å være en sånn karrierekvinne som får første barnet oppi tredveåra.

Jeg tror barn i studenttiden kan være fint, på grunn av de akademiske frihetene man har. Det er ikke obligatorisk å være på skolen hele dagen, eller man kan komme og gjøre laboratoriearbeid om kveldene. Et barn oppi det hele gjør jo selvsagt at man må være mye mer strukturert når man gjør skolearbeid for å få ting ferdig, men det er jo bare en fordel.

Haken er det økonomiske. Vi studenter har ikke verdens beste råd, akkurat. Men vi trenger da vel ikke nytt av alt? Jeg har søsken som har barn som begynner å bli store (5 og 3 år) som sikkert kan låne bort barnevogn eller klær fra da deres var små, og jeg har ingenting i å handle på bruktbutikker og H&M så lenge klærne er rene og i god stand. Råd får man alltids hvis man ikke drikker opp pengene eller går på kafe og shopper flere ganger i uken...

Dersom jeg ble gravid nå, ville det være midt i semesteret når ungen kommer. Er det noen som vet hvordan det funker da? Hvordan er det med prosjekter og forskning dersom man er gravid? Får man lov å starte, og så fortsette der man slapp et år senere, eller må man ta fri hele semesteret fordi man ikke kommer så godt i gang de første månedene? Hvordan funker det med Lånekassa?

Er dette gjennomførbart, tror dere?

Det funker helt fint. Mange sykepleierstudenter spesielt som blir gravide. Tror de får en del støtte fra lånekassen og du kan ta perm fra studiet og fortsette neste semester osv..

[AnonymBruker]

Ta heller perm fra studiene når barnet kommer. Da får du støtte fra lånekassen, så begynner du opp at igjen sammen med nytt kull når barnet er gammelt nok til å begynne i barnehage. Det ER krevende å ha barn, uansett om barnet aldri er så snilt. Livet snus fullstendig opp-ned når den lille kommer, og jeg ville brukt det første året sammen med barnet. Det har dere begge godt av, særlig med tanke på tilknytningen barnetskal danne til deg som mor og omvendt.

Jeg fikk selv barn i studiene og måtte ta ett år frim fordi det ikke lot seg gjøre med baby og skole. Jeg er SÅ glad for at jeg var hjemme, for det krevde mye av meg, selv om gutten var en enkel og blid baby.

[AnonymBruker]

TS her, takk for konstruktive svar!

Det er litt deilig å ikke bli skutt fullstendig ned med en gang, har liksom en følelse av at ALLE mener at man burde vente... Men altså, det finnes vel unnskyldninger for å vente hele livet, så hvorfor ikke nå?

Tenker selvsagt å ta perm et år for å være sammen med barnet, det tror jeg både jeg og barnet har godt av. Jeg kan ikke se for meg at det blir noe annet enn superstress å skrive master med en bitteliten baby som skal ammes uten barnehageavlastning...

AB i innlegg #6, hvor gammel var du da du fikk barn, og hvor hadde du kommet i utdanningen din? Kan jeg spørre hvilken utdanning du tok? Vet du forresten om man får støtte fra Lånekassa dersom man akkurat blir ferdig med masteren før man får barnet? Mener å ha lest noe om at man får støtte dersom man har hatt rett til utdanningsstøtte de siste seks månedene eller noe sånt, men vet ikke om det gjelder dersom man akkurat har fullført utdanningen. Det hadde jo vært litt dumt om jeg ikke fikk støtte og plutselig satt med barn, ingen inntekt og bare samboerens studielån å leve på. Med mindre han får jobb med en gang da...

[Gjest Alabama]

Hva sier samboeren? Hvis han er positivt innstilt så ser jeg ikke problemet med at dere får barn nå. Men jeg tror kanskje han ikke har rett på permisjon dersom han er student.

[Sissa]

Jeg tror man har krav på avsatt tid til amming om man er student og har barn som må ammes.. Men da må samboeren din orke og kjøre dit du er for at du skal amme da.. Vi snakka om det på jobben, og da var det noen som hadde gjort det sånn. Høres slitsomt ut syns nå jeg men

[AnonymBruker]

Du syns ikke det er lurt å vente til du vet du har bedre tid og råd da?

Hva gjør du hvis barnet blir sykt når du skal eksamen f.eks? Det er ikke bare å overlate barnet hylende og sykt til pappan når du vet at det egentlig har det bedre hos deg.

[AnonymBruker]

Du syns ikke det er lurt å vente til du vet du har bedre tid og råd da?

Hva gjør du hvis barnet blir sykt når du skal eksamen f.eks? Det er ikke bare å overlate barnet hylende og sykt til pappan når du vet at det egentlig har det bedre hos deg.

Teit

[Gjest Spinell]

Jeg er sivilingeniør selv,og brukte myyyye tid på studiearbeid det siste kalenderåret. Jeg kunne ikke kombinert prosjekt- og diplomoppgave (som det het i gamle dager) med barn. Det selvstendige arbeidet kan være både en fordel og en ulempe. Fordelen er selvsagt at du selv kan disponere tiden din og bestemme når du skal gjøre ulike ting. Ulempen er at man jobber myyyye.

Uansett hvor du blir ansatt (gitt at det er i Norge), har man en arbeidsmiljølov å forholde seg til. Dere kommer derfor ikke til å jobbe 16 timer i døgnet hele tiden de første årene i jobb uansett. Det gjorde jeg i perioder under prosjekt- og diplomoppgaven.

Jeg synes i alle fall jeg fikk langt mer fritid til egen disposisjon så snart jeg begynte i jobb etter studiene.

Du er 24 når du er ferdig med mastergraden. Selv om du jobber et par års tid før du får barn, er sjansen temmelig stor for at du rekker både ett og to barn før fylte 30.

Endret 21. november 2011 av Spinell

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg gjør det samme som deg, TS. Det vil si, om alt klaffer blir det barn i 2013, midt i studiene. Til gjengjeld har jeg allerede en utdannelse fra før som gir meg inntekter nok til å leve av på

siden av studiene. Det skal også danne et ok grunnlag for foreldrepenger og ellers er jo lånekassens foreldrestipend et bra tilbud. Barnefaren er godt utdannet og i fast jobb.

Hvofor ikke vente? Det sa du jo selv! Det passer aldri uansett. I mitt kommende yrke er jeg ivrig etter å ha fokus på jobben, og det blir sannsynligvis flytting til utlandet. Håper jeg har en liten familie å ta med på de eventyrene som står for tur!

Nei, jeg ser muligheter i stedet for begrensninger jeg. Ellers hadde jeg da aldri ønsket meg barn.

Lykke til

[AnonymBruker]

Hadde du hatt tre år igjen hadde jeg forstått det, men du har 18 måneder igjen. Graviditet er 9 måneder, og du kan jo ikke akkurat regne med å bli smelt på tjukka nøyaktig 1. januar. Så jeg ser ikke helt hva som er hasten her. Ser for meg at resultatet blir at du har termin sånn i mars 2013, og at du da kaster bort et helt semester når du kunne holdt ut de siste 2-3 månedene og vært ferdigutdannet.

[chikako]

Det finnes masse støtteordninger for studenter mer barn, og særlig for studentpar.

Her kan du lese litt om det dere kan få av støtte og hjelp:

http://www.studenttorget.no/index.php?show=4524&expand=3797,4524&artikkelid=6488

Det eneste jeg kan tenke meg er at det kan være vanskelig å planlegge å bli gravid før du er ferdig om 1,5 år - særlig om du går på prevensjon og har gjort det noen år, men det er du som må finne ut om det passer eller ikke.

[chikako]

Du syns ikke det er lurt å vente til du vet du har bedre tid og råd da?

Hva gjør du hvis barnet blir sykt når du skal eksamen f.eks? Det er ikke bare å overlate barnet hylende og sykt til pappan når du vet at det egentlig har det bedre hos deg.

Samtlige studentbarnehager har løsninger for syke barn når mor har eksamen, i tillegg tror jeg ikke fedre flest er fullstendig blottet for evnen til å ta seg av barna sine - så jo: det er bare å overlate barnet til pappaen (eller andre).

Endret 21. november 2011 av chikako

[Gjest Nuppa_]

Samtlige studentbarnehager har løsninger for syke barn når mor har eksamen, i tillegg tror jeg ikke fedre flest er fullstendig blottet for evnen til å ta seg av barna sine - så jo: det er bare å overlate barnet til pappaen (eller andre).

Jeg hadde aldri levert fra meg sykt barn i barnhagen. Da hadde jeg hatt så dårlig samvittighet at jeg ikke hadde klart å konsentrere meg under eksamen hvertfall.

[chikako]

Jeg hadde aldri levert fra meg sykt barn i barnhagen. Da hadde jeg hatt så dårlig samvittighet at jeg ikke hadde klart å konsentrere meg under eksamen hvertfall.

Ok.

[Skogstrollet]

Link til lånekassens hjemmeside med info.

Mange som fikk barn da jeg tok studiet på masse ulike tider av året. De søkte permisjon fra studiet og begynte der de slapp med et annet kull. Det gikk veldig fint

Lykke til!

[Gjest Marmot]

Ja man har hver sine prioriteringer. Noen syns det er helt greit å jobbe fullt med barn i barnehage hver dag. Jeg syns det er greit å være litt mer hjemme med barna mine.

Det er min tankegang, så hva du syns er egentlig det samme for meg.

Nå er det nå engang slik at de fleste må jobbe for å få økonomien til å gå rundt, og slik sett er jo det å få barn i studietiden helt ypperlig. Man har stort sett en langt mer fleksibel hverdag enn når man jobber. Jeg innrømmer glatt at jeg hadde slitt veldig med en hverdag der ungen måtte være i barnehage 8 timer hver dag fordi både mannen og jeg jobbet, og derfor er jeg veldig, veldig glad vi valgte å få barn mens én av oss fremdeles er student.