Akademisk anlagt?

[AnonymBruker]

hva vil det si å være akademisk anlagt?

og tror du alle kan lære seg å bli det?

vil du si at du er det selv?

[Gjest imli]

Trur det er delvis noko ein er, og delvis noko ein blir. Kjem nok veldig an på oppvekst og sosial status.

Eg trur ikkje eg er spesielt akademisk anlagt.

[Athene]

Har alltid vært det. Har likt skolen så langt tilbake jeg kan huske, har tatt to mastergrader, den siste parallelt med jobbing, og kaster meg gjerne over faglige utfordringer i jobbsammenheng. Når det er andre temaer som interesserer meg eller som er viktige for min hverdag sluker jeg det jeg kommer over av informasjon på nett og i bøker.

Jeg definerer det som fagelig interessert, være glad i bøker og studier, og å være lærevillig. Det å ta ting relativt lett ligger vel også i begrepet. Man må ha en evne til å konsentrere seg om et emne.

Jeg trur man kan utvikle evnen/interessen senere i livet, men om alle kan bli det er jeg mer usikker på.

[Oriental]

Jeg føler at jeg er det. Men det har ikke alltid vært slik. På barneskolen slet jeg med både lesing og skriving, men jeg øvde mye og fokuserte mye tid på skolearbeid. I dag er jeg er flink elev, vil jeg si. I alle fall indikerer karakterene mine på universitetsnivå det Både sosial bakgrunn og egen innsats har mye å si. Enkelte mener også at biologiske aspekter spiller en rolle, da intelligens er en faktor med nokså høy arvbarhet i følge mange psykologer.

[Gjest imli]

Intelligent og akademisk anlagt er ikkje det same.

[Anglofil]

Jeg føler at jeg personlig både er det og har blitt det. I bunn og grunn så har jeg alltid vært veldig glad i å lese, å forholde meg til litteratur generelt, og jeg har alltid hatt enorm lærevilje. Da jeg gikk på barneskolen ba jeg alltid om mer lekser for å slukke denne "læretørsten". Det skal dog sies, jeg har også altså vært en som måtte streve for å få gode resultater i enkelte fag, i andre fag har jeg slappet mer av. Jeg var nok mer en "allrounder" på barne- og ungdomsskolen enn jeg er i dag.

Jeg opplever dog at jeg akademisk sett tilegner meg pensum mye lettere i de emner jeg har stor interesse for. Noen emner kommer nesten av seg selv, andre må jeg nesten streve for. Nå har jo ingen av mine foreldre høyere utdanning enn videregående (foruten min mor som har tatt videreutdanning i den senere tid) og jeg har derfor ofte vært nødt til å finne ut av hvordan man blir student, og hvorfor man forholder seg til akademia på en generell basis, på egenhånd.

På én side vil jeg si at jeg har mye iboende i meg selv, samtidig som jeg har vært nødt til å lære meg mye og stå på. Det er sjeldent noe kommer rekende på en fjøl, men jeg har stå-på-vilje og gjør mitt beste. Nå holder jeg på med en mastergrad og jobber 50% ved siden av, jeg synes jo at det er ganske bra gjort av meg selv, mye fordi det krever en del av meg.

Mvh Yvonne

[Gjest Ludovie]

Etter min mening innebærer det å være akademisk anlagt noe mer, og delvis også noe litt annet, enn det å være intelligent eller skoleflink. I mine øyne dreier det seg om en spesiell måte å nærme seg verden på, nemlig det å være i stand til kritisk tenkning, problematisering og drøfting, og å være i stand til å se store linjer, eller å trekke ut essensen innenfor et stoffområde, og dessuten få øye på sammenhenger og paralleller mellom ulike fenomener.

Så selv om skoleflinkhet og det å være akademisk anlagt ofte henger sammen, er disse to altså ikke samme sak. På barne- og ungdsomsskolen, og delvis også på videregående, er det ofte faktakunnskap, pugging, og god gjengivelse av hva som står i pensumboken som premieres. Det fokuseres dessuten ofte på en eller annnen slags "fasit", som man skal kunne komme frem til. Det at man mestrer dette, og dermed får gode karakterer, betyr på ingen måte at man da nødvendigvis er akademisk anlagt.

Når det gjelder spørsmålet om alle kan bli akademisk anlagt, så mener jeg at svaret er nei. Jeg tror at mange kan lære det, men en del er simpelthen altfor fastlåste i tenkemåten sin, og dessuten av en natur som gjør at de ikke klarer å forholde seg til annet enn fasitsvar og enkle forklaringer, sånn at det blir helt umulig for dem å skulle forholde seg til en akademisk tenkemåte.

Endret 20. november 2011 av Ludovie

[AnonymBruker]

Enig med Ludovie, forsåvidt Athenee også, men skulle til å tilføye det med å se sammenhenger og ha analytisk evne. Jeg tror jeg er akademisk anlagt, og jeg tror også mange kan trene seg opp til å bli MER "akademiske" i løpet av en utdanning, men om man ikke har det i seg vil en nok ikke kunne bli en god forsker selv om en jobber hardt med det rent faglige. Om det har med intelligens å gjøre kan jeg ikke uttale meg om.

[Gjest Daenerys]

Tror det er en kombinasjon. Har alltid vært heldig og vært skoleflink og lærer raskt, men det er noe med tenkemåten (å være kritisk, å stille spørsmål) som jeg har lært mye mer av disse årene jeg studerer

[AnonymBruker]

Jeg er enig med Ludovie. Jeg tror ikke alle kan bli det, nei.