Mangel på grensesetting

[Gjest TS]

Hei. Forsøker meg på en ny tråd da min forrige tilsynelatende ble for lang og spesifikk.

Hva gjør man i situasjoner der foreldrenes mangel på grensesetting for egne barn går utover andre barn?

Jeg er i en situasjon der et av familiens barn har en tendens til å være voldsom, voldelig og ufin ovenfor min samboers barn. Foreldrene griper aldri inn, og jeg selv er redd for å tråkke på tær ved å gjøre det. De gangene jeg har gjort det er det blitt dårlig stemning i lang tid, gjerne kombinert med spydigheter fra foreldrene.

Det hører med til saken at jeg også må si jeg er litt bekymret for barnet. Det står ikke på kjærlighet fra foreldrenes side, men heller deres sverg til 'fri oppdragelse'. Jeg er bekymret for om barnet a) enten vil ende opp som outsider på skolen, eller b) som 'mobberen'.

Barna er henholdsvis i 5-6 års alderen.

TS

[AnonymBruker]

Siden du syns det er ubehagelig å irettesette barnet, hva med å forsterke opp alt det positive h*n gjør...? Hvis det er som du sier er trolig barnet utsultet på kjærlighet og oppmerksomhet, så når h*n forstår at h*n får oppmerksomhet av deg ved å oppføre seg ordentlig vil h*n trolig tilstrebe den type atferd... Begynn med å skryte av ting han er flink til som man kanskje tar som en selvfølge: "så flink du er til å sette glasset langt inn på bordet","så snill du var nå som flyttet deg så jeg kom forbi" og "så flinke dere er til å leke sammen!!!". Hvis du vet han er glad i å eks tegne/kjøre dataspill/bygge lego, kan du si "Så flink du er til å tegne/kjøre dataspill/bygge lego, vil du lære meg hvordan du gjør det??".

Sannsynligvis vil han gjøre det han kan for å få den oppmerksomheten av deg. Det er jo selvfølgelig samtidig viktig å være klar på uakseptabel atferd (slå, sparke, lugge....), men viktig da å være like konsekvent på alle barna!!

[Gjest TS]

Siden du syns det er ubehagelig å irettesette barnet, hva med å forsterke opp alt det positive h*n gjør...? Hvis det er som du sier er trolig barnet utsultet på kjærlighet og oppmerksomhet, så når h*n forstår at h*n får oppmerksomhet av deg ved å oppføre seg ordentlig vil h*n trolig tilstrebe den type atferd... Begynn med å skryte av ting han er flink til som man kanskje tar som en selvfølge: "så flink du er til å sette glasset langt inn på bordet","så snill du var nå som flyttet deg så jeg kom forbi" og "så flinke dere er til å leke sammen!!!". Hvis du vet han er glad i å eks tegne/kjøre dataspill/bygge lego, kan du si "Så flink du er til å tegne/kjøre dataspill/bygge lego, vil du lære meg hvordan du gjør det??".

Sannsynligvis vil han gjøre det han kan for å få den oppmerksomheten av deg. Det er jo selvfølgelig samtidig viktig å være klar på uakseptabel atferd (slå, sparke, lugge....), men viktig da å være like konsekvent på alle barna!!

Tusen takk for svar.

Jeg kan med 100% sikkerhet si at barnet hverken er av mangel på kjerlighet eller oppmerksomhet. Jeg er derrimot av den motsatte oppfatningen, nettopp at barnet er så vant med å bestemme, få viljen sin, være 'babyen' og hovedpersonen, slik at dette skaper vanskeligheter i møte med andre barn. Dette setter imidlertid ingen stopper for å være rosende og oppmuntrende fra min side. Det skal jeg forsøke å være mer bevisst på.

Når det gjelder å være like konsekvent ovenfor begge barn så går det nok heller mer utover mitt stebarn. Da jeg er redd for å virke som jeg irettesetter familiens barn unødig så er det heller slik at jeg hever stemmen mot dem begge i settinger der det er klart det bare gjelder familiens barn. Dette syntes selvfølgelig mitt stebarn at er både sårt og urettferig.

Æsj, dette er en vanskelig situasjon. Skulle ønske jeg bare kunne ha snakket med foreldrene..

[Gjest ts]

Flere?

[Gjest lærer]

Du kan ikke bestemme hvordan andre skal oppdra barna sine dessverre.. enda så frustrerende det kan være.

Derimot kan du selv sette grenser i ditt hjem på en vennlig måte. Dette er ikke lov her.. osv.

Dersom det går ut over andre barn så må du jo ha lov til å si i fra til foreldrene. Men tenk litt over hvordan du gjør det. Ikke ta opp generelle ting men ta konkrete episoder. I dag skjedde det og det og slik reagerte .... osv. Ofte er dette lettere å håndtere enn at en sier at "ditt barn er voldsomt"... eller liknende. Det er bedre å si "Jeg ville bare si i fra at i dag så skjedde det en ting.. ... ble sint og gjorde..

[Gjest NozMonster]

grensesettning skaper trygge rammer for barn- så for meg høres det logisk ut at dette barnet er usikker, og jeg vil faktisk kalle deg omsorgssvikt fra foreldrenes side.

men jeg tror det eneste du kan gjøre er å ta det opp i en seriøs samtale med foreldrene til barnet. som du sier, så er de i familien din, så det er faktisk er en selvfølge at en bør gjøre..

[Ciara]

Jeg ville tatt det opp med foreldrene, ikke irettesatt barnet. Du kan jo ikke se på at stebarmet ditt blir dårlig behandlet, men samtidig er det greit å huske at det er foreldrene som er årsaken, ikke barnet (noe du viser forståelse for). På den annen side høres det ut som om det ikke vil falle i god jord. Hvordan forholder ditt stebarms foreldre seg til denne situasjonen?