Kvinneguiden, åh, kvinneguiden

[Gjest Vampen]

La meg begynne med å si at jeg syntes KG er riktig så flott! Jeg er medlem av flere forum, men det er ikke mange som er fullt så artige som KG.

I det siste har jeg allikevel gjort meg noen tanker om hva som opptar Ola og Kari Nordmann. I de sene nattetimer, på flukt fra pensumlesing og inspirert av KG, har jeg funnet en ny ting å lure på. Har vi det rett og slett FOR bra her oppe i det høye nord?

Joda, vi har våre problemer her også. Vi bor ikke i Utopia. Men en del av debattene her inne gjør at jeg allikevel mistenker at vi kanskje er litt for velfødde og privilegerte. Jeg er glad for at jeg slipper å selge bestemora mi for å fø de 30 ungene mine, det er ikke det det går på. Men hvor på veien ble vi så velfødde at mange er fullstendig uinteressert i politikk, mens en tråd på KG om diverse bloggere setter i gang et vanvittig engasjement? Politikk? Nei takk? Bloggere? Ja takk, la oss skrive 29 sider. Krig i verden? Mnjaaaa, mener ikke så mye om det. Men at folk kan finne på å vaske skurefiller og undertøy sammen? Hell yes! DET må tas tak i. For ikke å snakke om alle disse livsviktige temaene som aldri kan debatteres nok. Jeg nevner i fleng, Facebook, brudekjoler, om noen er gravide, biomor/stemor-problematikk, hvor ofte folk vasker ditt og datt, utroskap, om person x er interessert i person y, om person w kanskje er gravid, bloggere, kropp, bloggere, lavkarbo, bloggeres maker, Canada Goose (ER den ekte eller ikke?), etikette i bryllup og svigermødre. Og krangling. Krangling er viktig. KG opplevelsen er ikke komplett uten en heftig meningsutveksling med påfølgende personangrep og drama. I mellomtiden dealer altså store deler av verden med krig, fattigdom, sult, sykdom, forfølgelse, undertrykkelse og alskens faenskap. Men som sagt, VI har plagsomme svigermødre, eller bloggere, å diskutere.

Og før noen slår meg i hodet, igjen, neida, jeg er ikke noe bedre selv. Men jeg er likevel fascinert av både KG og hva som opptar folk. En ting er helt sikkert, jeg er sikker på at løsningen på verdensproblemene kommer til å se dagens lys på KG! Her er vi tross alt godt i gang med å diskutere og løse de viktige tingene i verden!

[AnonymBruker]

KG er da ikke stedet for å løse verdensproblemer? Det har da aldri vært meningen heller? Her kan man diskutere hverdagslige ting som opptar en, og hva det er, er opp til hver enkelt å bedømme.

[AnonymBruker]

Jeg diskuterer verdensproblemer og politikk i det virkelige liv og bruker KG som underholdning. Tror det er sånn for de fleste.

[Tabris]

Generelt sett tror jeg det er lettere å forholde seg til mer konkrete og jordnære problemer enn de større og mer abstrakte tingene som krig og sult. Det er litt vanskelige å forholde seg til, fordi man er så hjelpeløs og det er ingenting man kan gjøre. Men å si sin mening om å vaske truser med filler eller det nyeste bloggerne har skrevet, det blir en mer håndterlig skala.

Det var kanskje det kjedelige svaret?

[Gjest Vampen]

KG er da ikke stedet for å løse verdensproblemer? Det har da aldri vært meningen heller? Her kan man diskutere hverdagslige ting som opptar en, og hva det er, er opp til hver enkelt å bedømme.

Neida, det har aldri vært meningen. Det som fascinerer meg er vel heller at vi lar oss engasjere så til de grader av ting som egentlig er fullstendig ubetydelig. For jeg tror at om man har tid, overskudd og mulighet til å mene veldig mye om bloggere, hva som vaskes på hvilken temperatur eller om CG jakka du vurderer å bruke x antall tusen på å bestille på nett er ekte eller ikke, så er det i seg selv en indikasjon på at vi har det utrolig bra!

[Nabokona]

Enig med Vampen i at vi er mette og selvopptatte. De fleste norboere er som russen - raper og brøler for litt ekstra oppmerksomhet. Og vi er heldige som har mulighet til det.

Tror vi blir svakere av det. Mindre motstandsdyktige når det virkelig skjer noe. Tenk alt som "tilfeldigvis" er akkurat i Norge: oljepenger, ingen orkan eller tsunami, ingen krig, ingen hungersnød. Vi har ikke det presset på oss, og søker dermed etter andre ting å klage over. Et visst behov for å klage har vel alle, uansett hva som er rundt dem. Nå skal det jo sies at det er mange i dette landet som ikke har det bra, som enten er syke eller har opplevd vanskelige ting, så jeg skjærer ikke alle over én kam, men det at vi bruker så mye tid på å diskutere temaer som "hvor ofte skifter vi bh" "hva synes du om denne musa" osv. er vel et tegn på at vi mangler inntrykk fra omverdenen, og lar oss fascinere av småtterier. Utfordringen for oss her i Norge er å greie å ta et ansvar ut over oss selv. Og det er ikke så lett når vi er dullet inn i sølvpapir. Intern refleksjon..

[Gjest Vampen]

Generelt sett tror jeg det er lettere å forholde seg til mer konkrete og jordnære problemer enn de større og mer abstrakte tingene som krig og sult. Det er litt vanskelige å forholde seg til, fordi man er så hjelpeløs og det er ingenting man kan gjøre. Men å si sin mening om å vaske truser med filler eller det nyeste bloggerne har skrevet, det blir en mer håndterlig skala.

Det var kanskje det kjedelige svaret?

Jeg sier screw HDI rankinger, KG er det ultimate beviset på levestandaren i Norge!

[Gjest Vampen]

Enig med Vampen i at vi er mette og selvopptatte. De fleste norboere er som russen - raper og brøler for litt ekstra oppmerksomhet. Og vi er heldige som har mulighet til det.

Tror vi blir svakere av det. Mindre motstandsdyktige når det virkelig skjer noe. Tenk alt som "tilfeldigvis" er akkurat i Norge: oljepenger, ingen orkan eller tsunami, ingen krig, ingen hungersnød. Vi har ikke det presset på oss, og søker dermed etter andre ting å klage over. Et visst behov for å klage har vel alle, uansett hva som er rundt dem. Nå skal det jo sies at det er mange i dette landet som ikke har det bra, som enten er syke eller har opplevd vanskelige ting, så jeg skjærer ikke alle over én kam, men det at vi bruker så mye tid på å diskutere temaer som "hvor ofte skifter vi bh" "hva synes du om denne musa" osv. er vel et tegn på at vi mangler inntrykk fra omverdenen, og lar oss fascinere av småtterier. Utfordringen for oss her i Norge er å greie å ta et ansvar ut over oss selv. Og det er ikke så lett når vi er dullet inn i sølvpapir. Intern refleksjon..

Glimrende innlegg, og akkurat det jeg ville frem til. Vi er jevnt over født med gullhår i ræva, spesielt sammenlignet med resten av verden. Og det ironiske er at mye av det som gjør at vi har det så bra, er faktorer som er helt tilfeldige. Vi har rett og slett vunnet førstepremien i en eller annen form for internasjonal Lotto. Jeg tror ikke vi har direkte vondt av å være klar over at vi er blant de mest priveligerte i verden, og at mye av det som ser ut til å oppta oss ikke er så forferdelig viktig i den større sammenhengen.

[Gjest D_flatmajor]

Jeg ser absolutt poenget ditt, men jeg tror ikke alle er interesserte i å diskutere "tyngre" temaer på et forum. Jeg tror folk rett og slett kan få nok av den type ting i "det virkelige liv", eller rett og slett er her for å koble av og finner at politikk o.l. ikke er temaer for akkurat den slags.

Jeg tror iallefall ikke at det trenger å samsvare med hvilke interesser de har i virkeligheten. Man rendyrker gjerne noen sider ved seg selv på en forum. Tror jeg iallefall.

Jeg merker selv at et innlegg på samliv og relasjoner (der jeg skriver 2 linjer om min subjektive mening om en ganske "enkel sak") koster meg langt mindre enn disse til tider ganske krevende samfunn/politikk-diskusjonene hvor jeg så langt jeg kan vil prøve å være kildekritisk og saklig. Derfor har jeg en større sperre for å gå inn i en tyngre diskusjon, rett og slett fordi jeg ikke har kapasitet til å drive å debattere på den måten veldig lenge. (Jeg er jo ikke akkurat et menneske som skriver 1-linjers innlegg. For å si det pent).

Noen viktige temaer holder jeg meg unna, for min egen del. Det finnes temaer jeg vet mye om, og har sterke meninger om, men som er for "nær meg" til at jeg skal kunne diskutere disse på en ok måte. Kanskje er det slik for flere også?

Jeg kan fint finne på å engasjere meg dypt i hvor mange sexpartnere som er "vanlig", 2 minutter før jeg diskuterer politiske temaer. Jeg fremstår vel som akkurat like kverulerende og engasjert i begge tilfellene også.

Edit: Enig med Cosette. Vi mennesker engasjerer oss ofte i det vi kan relatere til egne liv. Det henger egentlig litt sammen med empati vs. sympati. Vi kan nok forstå et hvilket som helst problem-stort eller lite, men vi har nok lettere for å følelsesmessig involvere oss når det er noe vi virkelig kjenner oss igjen i.

Endret 20. november 2011 av D_flatmajor

[Gjest Cosette]

Hvorfor det er sånn?

1) Sammensetningen av mennesker her inne gjenspeiler til en viss grad sammensetningen av mennesker i det virkelige liv. Mange er rett og slett ikke så innmari opptatte av de svære tingene, av verdenspolitikk og slike ting. De får med seg tv2-nyhetene, og det er det. Just ordinary folks tryin' to make a livin'. (Her sier jeg "de", fordi jeg selv mener jeg er forholdsvis interessert i politikk og de store linjer og derfor ikke plasserer meg selv i den kategorien.)

2) Mennesket fokuserer naturlig mer på de nære ting, selv de mest trivielle. Vi fokuserer mest på våre egne liv, og våre egne dagligliv består i stor grad av hva vi spiser til middag, hvordan vi går overens med stebarna våre, hvor ofte vi har sex med samboeren. Det er her de virkelig sterke følelsene ligger, det er dette som bobler opp til overflaten og må deles et sted, utveksles, enten det er med nabokjerringa eller på KG. Sultrammede på Afrikas horn befinner seg for langt borte, som i en annen virkelighet. Det preger ikke vår tilværelse i nærheten av så mye som lavkarbo vs. lavkalori.

At vi har det for godt er jeg ikke enig i. Slumbarna i India er ikke nærmere sannheten om livets mysterier eller mindre selvsentrerte, de er like opptatte av sine egne dag-til-dag-tilværelser, bare at de har det skikkelig vondt i tillegg. It's human nature.

[Gjest Vampen]

Hvorfor det er sånn?

1) Sammensetningen av mennesker her inne gjenspeiler til en viss grad sammensetningen av mennesker i det virkelige liv. Mange er rett og slett ikke så innmari opptatte av de svære tingene, av verdenspolitikk og slike ting. De får med seg tv2-nyhetene, og det er det. Just ordinary folks tryin' to make a livin'. (Her sier jeg "de", fordi jeg selv mener jeg er forholdsvis interessert i politikk og de store linjer og derfor ikke plasserer meg selv i den kategorien.)

2) Mennesket fokuserer naturlig mer på de nære ting, selv de mest trivielle. Vi fokuserer mest på våre egne liv, og våre egne dagligliv består i stor grad av hva vi spiser til middag, hvordan vi går overens med stebarna våre, hvor ofte vi har sex med samboeren. Det er her de virkelig sterke følelsene ligger, det er dette som bobler opp til overflaten og må deles et sted, utveksles, enten det er med nabokjerringa eller på KG. Sultrammede på Afrikas horn befinner seg for langt borte, som i en annen virkelighet. Det preger ikke vår tilværelse i nærheten av så mye som lavkarbo vs. lavkalori.

At vi har det for godt er jeg ikke enig i. Slumbarna i India er ikke nærmere sannheten om livets mysterier eller mindre selvsentrerte, de er like opptatte av sine egne dag-til-dag-tilværelser, bare at de har det skikkelig vondt i tillegg. It's human nature.

Hehe, nei, slumbarna i India et kanskje ikke nærmere sannheten om livets mysterier. Men deres selvsentrering bygger kanskje på litt mer prekære behov. Sett at de står i fare for å dø om de ikke fokuserer på seg selv og kampen for tilværelsen. Det sammen kan neppe sies om Kari Nordmann og nabokjerringa om de ikke får luftet følelsene rundt hyppigheten av samkvem i forholdet. Slumbarna i India, eller de som sulter på Afrikas horn, har sånn sett en ganske grei "unnskyldning" for å utelukkende fokusere på seg og sitt. Vi har derimot nesten alle muligheter i verden, og allikevel ser det ut til at mange lar seg engasjere mer av siste episode av reality serie x, enn det faktum at mange mennesker i verden sulter ihjel.

Jeg er som sagt ikke bedre selv, det er sikkert en del mennesker som har strøket med på den tiden jeg har brukt på å diskutere Twilight på KG. Men jeg tror fortsatt at det at vi har tid og mulighet til å engasjere oss så veldig i filleting sier mye om hvor godt vi har det. Og jeg syntes at det er interessant at det er en "luksus" mange ser ut til å ta for gitt.

[Nabokona]

Hvorfor det er sånn?

1) Sammensetningen av mennesker her inne gjenspeiler til en viss grad sammensetningen av mennesker i det virkelige liv. Mange er rett og slett ikke så innmari opptatte av de svære tingene, av verdenspolitikk og slike ting. De får med seg tv2-nyhetene, og det er det. Just ordinary folks tryin' to make a livin'. (Her sier jeg "de", fordi jeg selv mener jeg er forholdsvis interessert i politikk og de store linjer og derfor ikke plasserer meg selv i den kategorien.)

2) Mennesket fokuserer naturlig mer på de nære ting, selv de mest trivielle. Vi fokuserer mest på våre egne liv, og våre egne dagligliv består i stor grad av hva vi spiser til middag, hvordan vi går overens med stebarna våre, hvor ofte vi har sex med samboeren. Det er her de virkelig sterke følelsene ligger, det er dette som bobler opp til overflaten og må deles et sted, utveksles, enten det er med nabokjerringa eller på KG. Sultrammede på Afrikas horn befinner seg for langt borte, som i en annen virkelighet. Det preger ikke vår tilværelse i nærheten av så mye som lavkarbo vs. lavkalori.

At vi har det for godt er jeg ikke enig i. Slumbarna i India er ikke nærmere sannheten om livets mysterier eller mindre selvsentrerte, de er like opptatte av sine egne dag-til-dag-tilværelser, bare at de har det skikkelig vondt i tillegg. It's human nature.

Leste jeg deg rett, eller mener du virkelig at slumbarna i India ikke er mindre selvsentrerte enn de som er opptatt av lavkarbo? Interessant. Har du spurt de? Hvis jeg skal tippe, så tipper jeg at de tilhører en kultur som har en større kollektiv tenkning enn oss. De er vel ikke akkurat postmoderne individualister. Misforstå meg rett, men på mange måter kan man kanskje si at de lever et sunnere liv enn oss. Merk at jeg skrev "misforstå meg rett". Det er ikke sunt å sette et speil foran og bak seg mens man holder den ene handa på magen og den andre i en lavkarbomeny. Et annet poeng er vel at lavkarbo i sin verste konsekvens rammer de stakkars barna som du sier "lever som i en annen virkelighet".

Endret 20. november 2011 av Nabokona

[Gjest Vampen]

Jeg er heller ikke sikker på om det faktum at vi har det så bra at vi har tid til å fordype oss i filleting er bra for oss på sikt. På en del områder kan det kanskje se ut som om overfloden og luksusen også er med på gjøre oss relativt selvdestruktive.

[Nabokona]

Jeg er heller ikke sikker på om det faktum at vi har det så bra at vi har tid til å fordype oss i filleting er bra for oss på sikt. På en del områder kan det kanskje se ut som om overfloden og luksusen også er med på gjøre oss relativt selvdestruktive.

Enig. Arbeidsløshet er som kjent roten til alt ondt. Tankesløshet det samme.

[Gjest Cosette]

Jeg vil føye til at det nok er mange som skygger unna Aktuelt-forumet og "dypere" tråder fordi terskelen for å bidra med noe der er høyere. Det krever ikke så mye å svare i en tråd om en vulvas utseende, men det krever mer å levere noe i en tråd som handler om flyktningeproblematikk. Jeg tror nok mange har tanker og meninger om politikk, samfunn, religion og slike ting, at man føler at noe er galt og noe er rett, noe er urettferdig og burde gjøres noe med - bare at man ikke vet hvordan man skal få det skrevet ned som et poeng, hvordan man skal formulere seg, eller om det poenget man vil frem til overhodet holder mål. I de "dypere" trådene er det jo stort sett skarpe brukere som tydelig har ordet i sin makt og en mengde kunnskaper som oppholder seg, og om man presenterer et poeng som ikke er godt nok, så vil man bli arrestert. Det er nok en del som har manglende selvtillit på dette området og derfor holder seg til andre deler av forumet hvor de er på trygg grunn.

[Tabris]

Jeg er heller ikke sikker på om det faktum at vi har det så bra at vi har tid til å fordype oss i filleting er bra for oss på sikt. På en del områder kan det kanskje se ut som om overfloden og luksusen også er med på gjøre oss relativt selvdestruktive.

Dette er jeg ganske enig i. Vi har nok blitt rimelig dekadente og bortskjemte.

[Nabokona]

Har vi et ansvar for å komme oss ut av denne "bobla"? Ja, mener nå jeg. Men det er ikke så lett å vite at det er noe annet der ute hvis man ikke har sett eller hørt om det. Folkeopplysning er en bra ting. De som vet noe: rop ut! Og de som ikke vet: lytt og tenk!

[Gjest D_flatmajor]

Jeg er heller ikke sikker på om det faktum at vi har det så bra at vi har tid til å fordype oss i filleting er bra for oss på sikt. På en del områder kan det kanskje se ut som om overfloden og luksusen også er med på gjøre oss relativt selvdestruktive.

Nja. Både enig og uenig. Jeg vet ikke om det er utelukkende positivt å kun fokusere på å "løse verdensproblemer" heller.

Vi mennesker har jo et behov for å diskutere oss selv og "bli sett". Det kan også hende at vårt individorienterte samfunn også gjør at vi ikke lenger har samme støtteapparat/ like mange å betro oss til i det virkelige liv, og derfor henvender oss til ukjente på et forum. Poenget er at det kan hende at mer perifere kontakter på nett kan ha overtatt noe av rollen og noen av oppgavene som "venner/familie" hadde før. Og dette er jo til dels viktige oppgaver. Bare en tanke.

[Gjest Nanette]

La meg begynne med å si at jeg syntes KG er riktig så flott! Jeg er medlem av flere forum, men det er ikke mange som er fullt så artige som KG.

I det siste har jeg allikevel gjort meg noen tanker om hva som opptar Ola og Kari Nordmann. I de sene nattetimer, på flukt fra pensumlesing og inspirert av KG, har jeg funnet en ny ting å lure på. Har vi det rett og slett FOR bra her oppe i det høye nord?

Joda, vi har våre problemer her også. Vi bor ikke i Utopia. Men en del av debattene her inne gjør at jeg allikevel mistenker at vi kanskje er litt for velfødde og privilegerte. Jeg er glad for at jeg slipper å selge bestemora mi for å fø de 30 ungene mine, det er ikke det det går på. Men hvor på veien ble vi så velfødde at mange er fullstendig uinteressert i politikk, mens en tråd på KG om diverse bloggere setter i gang et vanvittig engasjement? Politikk? Nei takk? Bloggere? Ja takk, la oss skrive 29 sider. Krig i verden? Mnjaaaa, mener ikke så mye om det. Men at folk kan finne på å vaske skurefiller og undertøy sammen? Hell yes! DET må tas tak i. For ikke å snakke om alle disse livsviktige temaene som aldri kan debatteres nok. Jeg nevner i fleng, Facebook, brudekjoler, om noen er gravide, biomor/stemor-problematikk, hvor ofte folk vasker ditt og datt, utroskap, om person x er interessert i person y, om person w kanskje er gravid, bloggere, kropp, bloggere, lavkarbo, bloggeres maker, Canada Goose (ER den ekte eller ikke?), etikette i bryllup og svigermødre. Og krangling. Krangling er viktig. KG opplevelsen er ikke komplett uten en heftig meningsutveksling med påfølgende personangrep og drama. I mellomtiden dealer altså store deler av verden med krig, fattigdom, sult, sykdom, forfølgelse, undertrykkelse og alskens faenskap. Men som sagt, VI har plagsomme svigermødre, eller bloggere, å diskutere.

Og før noen slår meg i hodet, igjen, neida, jeg er ikke noe bedre selv. Men jeg er likevel fascinert av både KG og hva som opptar folk. En ting er helt sikkert, jeg er sikker på at løsningen på verdensproblemene kommer til å se dagens lys på KG! Her er vi tross alt godt i gang med å diskutere og løse de viktige tingene i verden!

Jeg tror det er fordi mange bruker KG som et fristed, et pust i bakken. Og da orker man ikke alltid tenke på de store tingene, men heller de små og enkle tingene som nettopp spørsmålet om å vaske skurefiller og undertøy sammen. Jeg tror mange bruker KG som lett underholdning, snikksnakk og tidsfordriv. Det betyr ikke at man har det for godt i denne verden, av og til er kanskje KG måten å glemme en tung hverdag på. Det finnes jo mye positivt med KG.

Edit: Leste ikke hele tråden før jeg posta så jeg ser først nå at flere har skrevet noenlunde det samme som meg før meg.

Endret 20. november 2011 av Nanette

[Gjest Cosette]

Leste jeg deg rett, eller mener du virkelig at slumbarna i India ikke er mindre selvsentrerte enn de som er opptatt av lavkarbo? Interessant. Har du spurt de? Hvis jeg skal tippe, så tipper jeg at de tilhører en kultur som har en større kollektiv tenkning enn oss. De er vel ikke akkurat postmoderne individualister. Misforstå meg rett, men på mange måter kan man kanskje si at de lever et sunnere liv enn oss. Merk at jeg skrev "misforstå meg rett". Det er ikke sunt å sette et speil foran og bak seg mens man holder den ene handa på magen og den andre i en lavkarbomeny. Et annet poeng er vel at lavkarbo i sin verste konsekvens rammer de stakkars barna som du sier "lever som i en annen virkelighet".

Men har de ikke i så fall en kollektiv tenkning fordi de MÅ? Fordi det er den eneste måten å overleve på? I bunn og grunn av egoistisk selvoppholdelsesdrift? Når man tar vekk dette behovet, hva står igjen da? Verdens mest velsignede befolkning bør løse verdensproblemer (for å sette det på spissen), men det er jo her ironien ligger - når en befolkning blir velsignet med gode liv, på forsvinner også mye av den kollektive tenkningen, fordi vi selv ikke trenger den lenger. Alternativet er jo da å ikke ha det så godt, men er det et alternativ? Hvordan kan det være annerledes, egentlig?

At mennesket er mer opptatt av sine egne nære relasjoner enn hva som skjer "der ute" med fremmede mennesker, er et kjent fenomen som det har blitt filosofert over i årtusener, og det har også vært tema i psykologien. Det er vel ikke spesielt kontroversielt, jeg vil heller si det er ganske spesielt å la seg overraske over dette.