Forstår pent lite av menn..

[AnonymBruker]

Ok, jeg håper noen kan gi meg noen tips, på basis av tull og spekulasjoner( Ja, jeg vet, dette er all time low). MEN jeg forstår ingenting. Så noen synspunkter på en helt idiotisk situasjon, mottas med takknemlighet.

Først skal det sies at jeg aldri har vært singel i mitt voksne liv, før nå, siste året etter 11 år samboerskap... SÅ, ett år er gått, jeg har datet, noe som i seg selv har vært en artig opplevelse, og møtt masse fantastisk menn. Så begynner forvirringene, og her er historien:

Jeg møtte en fyr for snart 6 mnd siden, det eneste som stemte var fysisk tiltrekkning, jeg ble nysgjerrig fordi jeg ble sjenert for første gang i mitt liv.. vi avtalte å møtes igjen. Begge var kommet ut av et forhold kort tid i forveien så jeg tenkte dette var fair play, ettersom jeg selv ikke visste hva jeg ønsket på det tidspunktet. Jeg fikk en travel periode i forbindelse med jobb, og vi utsatte møte, han fikk det travelt, vi utsatte.. 2 mnd, og vi møttes igjen. Fremdeles bare fysisk tiltrekkning som stemte, ærlig det er og var de værste 2 møtene jeg har hvert med på. Det var nærmest fysisk vondt å være i nærheten av han, jeg ble lei ila andre møte og la opp til en hurtig retrett, kunne ikke se vitsen med å sitte ovenfor en mann hvor komunikasjonen var elendig, alt var forferdelig egentlig. 2 møter alt vi fikk gjort var; jeg dillet vell med alt jeg hadde tilgjengelig, alrdi virket dummere (og jeg er ikke spesielt dum, høyt utdannet, god jobb, samme fagområde som han) Han breiet seg (har vell aldri sett en mann bli bokstavlig talt større rett foran øynene mine), han tar på seg selv HELE tiden, jeg blir lobotomert og slik går det... forferdelig. Vi kommer oss ut, går gjennom byen, jeg planlegger fluktrute, takker pent for møte gir han en klem og snur med vekk. Så sier han noe (jeg ikke husker hva) som gjør at jeg snur meg, har aldri sett en så deilig mann nærmest snubble mot meg og slår da til med å kysse meg. Jeg som det dumme vesenet jeg er, bare står der, helt paralysert... Jeg kommer meg til bilen, der tikker meldingen inn, jeg skulle IKKE møte han igjen, vell, jeg avtalte det motsatte!

Tiden gikk, jeg halte ut tiden, forsøkte, angret, halte ut tiden han gjør det samme... jeg er klar når han ikke er det og motsatt. Lenge er det helt stille og jeg håper det skal forbli slik til over nyttår (overbevist om at alt er myye enklere da) Så får jeg melding om at et familiemedlem er syk, så han beklager lite kontakt (hø...) Ok, helt greit det, lenge stille igjen, jeg dater glemmer hele fyren (overdrivelse) så kommer det en melding om hvordan jeg har det, det har vært en rar og travel tid for hans del bla bla bla ikke noe om å møtes, jeg svarer på svadaen og lar det bli med det. Angrer senere på dagen å gir beskjed om at jeg skal ut, han skal ha en rolig kveld med familie.. Stille, jeg dater andre, glemmer det hele.

Helgen etter går jeg på ett arrangement med en kamerat (hm.. ok, tidligere date) i forrettningssammenheng. Vi skal til å sette oss til bordet da står det mennesket der, jo han er selvsagt plassert ved siden av meg. Så der sitter jeg, mellom to jeg har datet over samme periode *shame* Det er mange hundre mennesker her, men karma er dritt, og jeg får betale. Han har med seg en søt jente, tenkte egentlig ikke noe over dette ettersom jeg ikke akkurat stiller bedre selv, jeg velger enkleste løsning, hyggelig, men litt kort ettersom jeg er der med en annen og blir fysisk dårlig av å ha ham i nærheten. Alt går bra, jeg fokusere på "min" mann og andre kontakter iht jobb. Middagen er over og nå er alt friere arrangert, man kan sitte hvor man vil og gjøre som man vil... han holder seg helt oppi meg hele kvelden MED denne jenta, som jeg innser virker som å være hans faktiske partner, han blir mer og mer kjærlig med henne.. det tar av, og jeg fortsetter å overse konsentrer meg om mine ting. Endelig kommer jeg meg ut derfra, og syns det hele ble litt slitsomt, ikke forstår jeg vitsen, eller hva han ville med dette annet en å poengter at tiden brukt på ham var bortkastet (det var ikke en setting naturlig å være særlig intim, dette var jobb relatert) Jeg avvskriver selvsagt hele mannen... litt såret stolthet, ikke mer en jeg tåler, men her strater spekulasjonene... de tar ikke slutt, jeg er blitt degradert til et tåpelig analyserende kvinnemennekse som har mistet helt tråden i rasjonel tanke.

På kvelden fredagen etter får jeg en merkelig "markedsførings" sms som ikke har med hans jobb å gjøre, men at han kan sette meg i kontakt med kollega for den aktuelle tjenesten... tilsynelatende masseutsendelse, men søren heller, den er kjip, den er dårlig og bærer ingen mål eller mening. Jeg svarer ikke, men jeg er fanget, fanget i spekulasjoner, litt skuffet, litt knekt stolthet og mer idiotisk en noen sinne... Hva mener han med dette da, jeg har da aldri gjort ham noe, hvorfor "straffe" meg? Hvorfor sende en slik melding, et halvt år har nr mitt lagt i listen hans, aldri før har dette skjedd og det føles bare kaldt og litt unødvendig.. med avluttningen mvh XXX. Flere kollega av ham har nr mitt, er dette en kampanje, ja så burde jeg vell fått en slik mld fra dem også.. hva søren vil han med meg da? -Jeg forstår ingenting!

Veldig rotete skrevet, noen som orker å rydde for meg, ett par tips.. så kanskje jeg kan gjenvinne fornuften og forstanden før alt er tap haha....

Ps! Nå skal det sies at jeg ikke er intim (utover en suss her og der) så lenge jeg dater flere, blir jeg det kutter jeg.. og jeg har aldri gjort noe med denne mannen annet enn ETT kyss (noe som gjør det enda mer idiotisk at jeg bruker tid på å tenke på det og ikke minst skriver dette drepens lange innlegget på ett nettsted jeg aldri har vært før)

[Steinar40]

Hva er det å forstå?

[AnonymBruker]

Ok, jeg håper noen kan gi meg noen tips, på basis av tull og spekulasjoner( Ja, jeg vet, dette er all time low). MEN jeg forstår ingenting. Så noen synspunkter på en helt idiotisk situasjon, mottas med takknemlighet.

Først skal det sies at jeg aldri har vært singel i mitt voksne liv, før nå, siste året etter 11 år samboerskap... SÅ, ett år er gått, jeg har datet, noe som i seg selv har vært en artig opplevelse, og møtt masse fantastisk menn. Så begynner forvirringene, og her er historien:

Jeg møtte en fyr for snart 6 mnd siden, det eneste som stemte var fysisk tiltrekkning, jeg ble nysgjerrig fordi jeg ble sjenert for første gang i mitt liv.. vi avtalte å møtes igjen. Begge var kommet ut av et forhold kort tid i forveien så jeg tenkte dette var fair play, ettersom jeg selv ikke visste hva jeg ønsket på det tidspunktet. Jeg fikk en travel periode i forbindelse med jobb, og vi utsatte møte, han fikk det travelt, vi utsatte.. 2 mnd, og vi møttes igjen. Fremdeles bare fysisk tiltrekkning som stemte, ærlig det er og var de værste 2 møtene jeg har hvert med på. Det var nærmest fysisk vondt å være i nærheten av han, jeg ble lei ila andre møte og la opp til en hurtig retrett, kunne ikke se vitsen med å sitte ovenfor en mann hvor komunikasjonen var elendig, alt var forferdelig egentlig. 2 møter alt vi fikk gjort var; jeg dillet vell med alt jeg hadde tilgjengelig, alrdi virket dummere (og jeg er ikke spesielt dum, høyt utdannet, god jobb, samme fagområde som han) Han breiet seg (har vell aldri sett en mann bli bokstavlig talt større rett foran øynene mine), han tar på seg selv HELE tiden, jeg blir lobotomert og slik går det... forferdelig. Vi kommer oss ut, går gjennom byen, jeg planlegger fluktrute, takker pent for møte gir han en klem og snur med vekk. Så sier han noe (jeg ikke husker hva) som gjør at jeg snur meg, har aldri sett en så deilig mann nærmest snubble mot meg og slår da til med å kysse meg. Jeg som det dumme vesenet jeg er, bare står der, helt paralysert... Jeg kommer meg til bilen, der tikker meldingen inn, jeg skulle IKKE møte han igjen, vell, jeg avtalte det motsatte!

Tiden gikk, jeg halte ut tiden, forsøkte, angret, halte ut tiden han gjør det samme... jeg er klar når han ikke er det og motsatt. Lenge er det helt stille og jeg håper det skal forbli slik til over nyttår (overbevist om at alt er myye enklere da) Så får jeg melding om at et familiemedlem er syk, så han beklager lite kontakt (hø...) Ok, helt greit det, lenge stille igjen, jeg dater glemmer hele fyren (overdrivelse) så kommer det en melding om hvordan jeg har det, det har vært en rar og travel tid for hans del bla bla bla ikke noe om å møtes, jeg svarer på svadaen og lar det bli med det. Angrer senere på dagen å gir beskjed om at jeg skal ut, han skal ha en rolig kveld med familie.. Stille, jeg dater andre, glemmer det hele.

Helgen etter går jeg på ett arrangement med en kamerat (hm.. ok, tidligere date) i forrettningssammenheng. Vi skal til å sette oss til bordet da står det mennesket der, jo han er selvsagt plassert ved siden av meg. Så der sitter jeg, mellom to jeg har datet over samme periode *shame* Det er mange hundre mennesker her, men karma er dritt, og jeg får betale. Han har med seg en søt jente, tenkte egentlig ikke noe over dette ettersom jeg ikke akkurat stiller bedre selv, jeg velger enkleste løsning, hyggelig, men litt kort ettersom jeg er der med en annen og blir fysisk dårlig av å ha ham i nærheten. Alt går bra, jeg fokusere på "min" mann og andre kontakter iht jobb. Middagen er over og nå er alt friere arrangert, man kan sitte hvor man vil og gjøre som man vil... han holder seg helt oppi meg hele kvelden MED denne jenta, som jeg innser virker som å være hans faktiske partner, han blir mer og mer kjærlig med henne.. det tar av, og jeg fortsetter å overse konsentrer meg om mine ting. Endelig kommer jeg meg ut derfra, og syns det hele ble litt slitsomt, ikke forstår jeg vitsen, eller hva han ville med dette annet en å poengter at tiden brukt på ham var bortkastet (det var ikke en setting naturlig å være særlig intim, dette var jobb relatert) Jeg avvskriver selvsagt hele mannen... litt såret stolthet, ikke mer en jeg tåler, men her strater spekulasjonene... de tar ikke slutt, jeg er blitt degradert til et tåpelig analyserende kvinnemennekse som har mistet helt tråden i rasjonel tanke.

På kvelden fredagen etter får jeg en merkelig "markedsførings" sms som ikke har med hans jobb å gjøre, men at han kan sette meg i kontakt med kollega for den aktuelle tjenesten... tilsynelatende masseutsendelse, men søren heller, den er kjip, den er dårlig og bærer ingen mål eller mening. Jeg svarer ikke, men jeg er fanget, fanget i spekulasjoner, litt skuffet, litt knekt stolthet og mer idiotisk en noen sinne... Hva mener han med dette da, jeg har da aldri gjort ham noe, hvorfor "straffe" meg? Hvorfor sende en slik melding, et halvt år har nr mitt lagt i listen hans, aldri før har dette skjedd og det føles bare kaldt og litt unødvendig.. med avluttningen mvh XXX. Flere kollega av ham har nr mitt, er dette en kampanje, ja så burde jeg vell fått en slik mld fra dem også.. hva søren vil han med meg da? -Jeg forstår ingenting!

Veldig rotete skrevet, noen som orker å rydde for meg, ett par tips.. så kanskje jeg kan gjenvinne fornuften og forstanden før alt er tap haha....

Ps! Nå skal det sies at jeg ikke er intim (utover en suss her og der) så lenge jeg dater flere, blir jeg det kutter jeg.. og jeg har aldri gjort noe med denne mannen annet enn ETT kyss (noe som gjør det enda mer idiotisk at jeg bruker tid på å tenke på det og ikke minst skriver dette drepens lange innlegget på ett nettsted jeg aldri har vært før)

Høyt utdannet? Med denne norsken...?

[AnonymBruker]

Høyt utdannet? Med denne norsken...?

Det er ikke nødvendig å sitere et kilometer langt innlegg bare for å svare med en frekk setning.

Og for ordens skyld, det var ikke meg du siterte.

[Gjest Wei Wei]

Å skrive ny episode av Sex and the City kan være en god ide.

Til saken. Det er ikke han som er problemmet, men reaksjonene dine. Han kan du ikke forandre. Dine egne reaksjoner derimot...

[AnonymBruker]

Høyt utdannet? Med denne norsken...?

Norsk rettskrivning er ikke det eneste fage man kan ta master i, eller hvordan var nå det igjen!?

J