Hvor hardt er det egentlig lov å ta i barna?

[Zoë Castillo]

Fysisk avstraffelse er ikke lov. Å slå, sparke, klype er naturligvis ikke ok. Men i løpet av en dag på feks kjøpesenter ser en mange måter å ta i barna på. Hva er akseptabelt? Er det ok å dra 3-åringen etter armen for å få ham med seg? Klappe unna hånda til barnet som for n-te gang fikler med noe knuselig? Riste hardt i barnet for å få det til å høre? Hvor går grensen?

[Mari*Nade]

Har ingen barn, men følger med på svar! Interessant tema!

[AnonymBruker]

Er det ok å dra 3-åringen etter armen for å få ham med seg? Klappe unna hånda til barnet som for n-te gang fikler med noe knuselig?Riste hardt i barnet for å få det til å høre? Hvor går grensen?

Jeg synes de uthevede tingene er sånn passelig OK. Ikke ønskelig, men ikke det jeg tror er skadelig. Min grense går omtrent ved den siste tingen du nevner. Ordet "hardt" er kanskje et nøkkelord her. Gjør det vondt for barnet, mener jeg man har gått over grensen.

[Zoë Castillo]

Og: Tør du/bør du blande deg når en ukjent/søstera di/bekjent i syforeninga klapser hånda til barnet sitt?

[SummerJoy]

Syns ingen av de tingene du nevner er nødvendig eller ok. Er det behov for å få 3 åringen med meg kan jeg løfte henne varsomt men bestemt. Trenger ikke dra etter noe arm...

[SummerJoy]

Og: Tør du/bør du blande deg når en ukjent/søstera di/bekjent i syforeninga klapser hånda til barnet sitt?

Jeg hadde nok kommet med en kommentar ja...

[Pauline]

Ingenting av det du kommer med eksempel på er ok. Ta ungen med deg ut av kjøpesenteret viss h-n ikke kan oppføre seg. Ja, jeg hadde sagt ifra.

[Aldrisur]

Fysisk makt er ALDRI akseptabelt- i hvert fall/heller ikke overfor barn. Øyekontakt og dialog funker. Det funka for mine barn som i dag selv er gode foreldre og har beholdt respekt for sine "gamle" foreldre.:-)

[Gjest happy_me]

En skal aldri ta så hard i barnet at det gjør vondt for ungen. Siden dette er vanskelig for den voksne å vite noe om, så skal man selvfølgelig ikke ta hardt i barnet i det hele tatt. Forøvrig er det stor forskjell på å ta tak "bestemt" og "hardt". Har å gjøre både med HVOR man tar tak, og hvordan. Ved å løfte barnet opp har man full kontroll, uten å utsette barnet for noe vondt og skadelig.

Risting skjønner jeg ikke poenget med i det hele tatt? Hva kan oppnås med det utenom nakkeskader og usikkerhet hos barnet? Skjønner at en kan miste tålmodigheten midt oppe i trassalderen altså, men jeg ser ikke helt hvor noen kan mene det er hensiktsmessig å riste ungen sin. Det er i min oppfatning noe man bare ikke gjør.

Smekke barn over fingrene hører vel til i barneoppdragelsen for hundre år siden? Kan ihvertfall ikke huske å ha sett noen klappe til barna over fingrene nå til dags, og godt er det. Det er jo bare å fjerne hånda deres i stedet da.

[AnonymBruker]

Er enig med det meste over her, men det er også litt situasjonsavhengig. Tar du litt hardere i ungen fordi du blir redd f.eks. blir det noe annet.

[agenda]

Hva med når barnet Ikke vil bli satt i bilstolen? Dette slåss vi med noen dager. Barnet er halvannet år, veldig sterk og veldig bestemt. Han spenner hele kroppen og blir umulig å sette i bilstolen med bare "øyekontakt og dialog". Hva gjør dere?

[Mamma1]

En ettåring klarer et voksent menneske å hanskes med.

[Gjest Gjest]

En ettåring klarer et voksent menneske å hanskes med.

Ikke uten at det er fysisk. Om barnet spenner seg som agenda nevner over her, er det ikke mulig å få barnet til å sitte rolig nok til å spenne det fast i setet uten å bruke makt.

[Gjest imli]

Dra ungen med seg eller bære ungen vekk må jo vera OK. Ein unge som nektar å bli med, må ein jo nesten bruke fysisk makt for å få med seg.

[Gjest Thessie!]

Man må se det an på situasjonen. Men man skal aldri gjøre noe som på noen måte skader eller gjør ondt for barnet. Men å ta bestemt, men ikke hardt i barnet må være lov i visse tilfeller.

[Caramba]

Nekter 2-åringene å sette seg i bilstolen må vi spenne dem fast med makt. Med tre barn så kan vi ikke stå å vente ved bhg feks til barnet frivillig blir med, samme når de må i vogna feks hvis de har gått selv (tvillinger) og vi kommer til bilvei. De vil sjelden tilbake i vogna. Mine gir seg raskt, de skjønner at de ikke får bestemme sånne ting selv. Føler ikke at det gjør vondt for dem, da.

[Gjest Purple Haze]

Hvorfor er det greit å være fysisk mot barn? De er mennesker og skal behandles der etter. Det jeg ikke kan gjøre mot voksne, kan jeg heller ikke gjøre mot barn.

Og jeg hadde sagt i fra til andre om de klapset eller på annen måte var fysisk mot barn. Har forsåvidt gjort det også, og blitt truet selv.

[AnonymBruker]

Hvorfor er det greit å være fysisk mot barn? De er mennesker og skal behandles der etter. Det jeg ikke kan gjøre mot voksne, kan jeg heller ikke gjøre mot barn.

Og jeg hadde sagt i fra til andre om de klapset eller på annen måte var fysisk mot barn. Har forsåvidt gjort det også, og blitt truet selv.

Fordi du bestemmer over de, og fordi barn ofte nekter å gjøre ting som er helt nødvendige. De er ikke som voksne. Og noen ganger må du. Ikke slå eller sparke, men til å holde hardt fast.

[Zoë Castillo]

Hvorfor er det greit å være fysisk mot barn? De er mennesker og skal behandles der etter. Det jeg ikke kan gjøre mot voksne, kan jeg heller ikke gjøre mot barn.

Og jeg hadde sagt i fra til andre om de klapset eller på annen måte var fysisk mot barn. Har forsåvidt gjort det også, og blitt truet selv.

Men en voksen kan du jo snakke fornuftig med, det fungerer jo ikke alltid med småbarn. Jeg må ofte kle på henne med makt når vi skal hjem fra barnehagen og hun slett ikke vil hjem. Da holder jeg så hardt som jeg må, men ikke hardere. Hvordan klarer dere å unngå dette? Og ja, hun får alltid kle på seg selv om hun vil, men i dette eksemplet handler det om at hun ikke vil hjem.

[Caramba]

Det er enorm forskjell på å slå barn, mot å bestemt spenne dem fast i bilsetet. Alle foreldre må vel gjøre det sistnevnte. Å klapse barna på hånda er for meg ikke akseptabelt, ei heller risting. De er veldig skjøre og risting er farlig. Jeg tar dem i armen, men ikke hardt, kun for å få dem med meg fort. Ellers løfter jeg dem hvis de ikke vil gå... Alle tre på en gang er ikke enkelt, jeg har feks måttet løftet en tvilling og dratt den andre etter armen i farlige situasjoner ved vei, feks. Det er ved henting i barnehage, på parkeringsplassen at det plutselig kan bli litt skummelt. Nå lar jeg heller den ene vente (hylende) innenfor porten mens jeg setter den andre i bilen.