Ekteskapssengen

[AnonymBruker]

Ok.

Dette kommer til å høres veldig rart ut.

Det er veldig rart og jeg føler meg som et "misfoster".

Jeg fikk min første kjæreste som 29.

Vi var sammen i to år før vi giftet oss.

Jeg kommer fra en veldig kristen familie.

Selv om jeg ikke er like religiøs, ville jeg vente til jeg giftet meg med sex.

Dessuten har jeg vært veldig sjernert og kresen og har rett og slett ikke

funnet "den rette" før nå.

Ektemannen min og meg har nå vært gift i to måneder.

Vi har ikke hatt sex.

Jeg har greid å unnskylde med menstrasjon, hodepine, dratt bort til venninner i helgene.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Akkurat nå er jeg fullstendig forvillet.

[Gjest SnowLeopard]

Hvorfor vil du ikke ha sex med han?

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ikke ha sex med han?

Jeg vil jo.

Men jeg er livredd.

Han vet jo ikke at jeg er jumfru,

føler jeg har ført han bak lyset.

Men jeg har ikke løyet,

har bare ikke fått sagt det.

[o..o]

Jeg synes dette høres rart ut ja.

Hvis dette er seriøst, så er ikke egentlig problemet ditt utenifra,

det kommer fra deg selv.

Du burde snakke med ham. Det er ikke værre enn det.

Kanskje vanskelig først, men dette kan jo ikke fortsette.

[Gjest navnelapp]

Send han ein mail, for eksempel? Eller snakke når det er mørkt? Verda ramlar ikkje saman, veit du. Dokke har alt det fine framfor dokke, men du må ut av denne dumpa. Det er det berre du som kan klare. Lykke til!

[AnonymBruker]

Tror ikke dette innlegget er seriøst jeg. Du har vært sammen med han i over to år ute å ha sex med han, men han vet ikke at du er jomfu? Særlig.

[AnonymBruker]

Hvorfor har du giftet deg med en person du ikke kan snakke med? Første budet for et godt ekteskap er god kommunikasjon, og det er der dere behøver å starte. Ektekspaet kan umulig bli bra, om du skal fortsette å lyge for han. Vær ærlig, forklar han hvorfor det er som det er, og jeg regner med at han vil være tålmodig med deg siden han har giftet seg med deg og fortsatt er gift meg deg uten sex

[Gjest SnowLeopard]

Snakket dere ikke om sex overhodet før dere giftet dere? Wow, med slik kommunikasjon kan dere få et morsomt ekteskap.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid håpet at han skulle ta det opp.

Han er en virkelig gentelmann.

Ganske tidlig i datingfasen fridde han til meg.

Jeg sa ja, men at jeg trengte litt tid, så da gikk det ett og et halvt år.

Jeg sa at siden han var "the one" så ville jeg vente med ham.

Fortalte ikke at jeg var jumfru.

Tror han forsto det som at jeg ikke ville rote rundt,

men gjøre det skikkelig denne gangen.

Jeg vet ikke.

Han har prøvd å snakke med meg.

Jeg gir uklare tegn.

For eksempel hvis han spør hva han skal gjøre, hva jeg liker,

så blir jeg bare forvirra og unngår å svare.

Han er av den sjernerte typen også.

Han har spurt om jeg har problemer med det.

Jeg tror han tror jeg har opplevd misbruk.

Jeg sier det ikke er noe sånt,

men han er skeptisk.

Bare han hadde visst...

Mail var kanskje en god idé.

Men er det dumt?

Vi snakker om alt annet.

Men på dette punktet stopper alt opp...

[Sveva]

Du MÅ jo bare snakke med ham om det. Sende mail hørtes lurt ut, så slipper du å begynne med å ha en samtale om det Eller hva med å skrive et brev og gi ham?

Kanskje han blir lettet over å vite at du ikke har vært utsatt for overgrep!

[AnonymBruker]

Du MÅ jo bare snakke med ham om det. Sende mail hørtes lurt ut, så slipper du å begynne med å ha en samtale om det Eller hva med å skrive et brev og gi ham?

Kanskje han blir lettet over å vite at du ikke har vært utsatt for overgrep!

Jo, får da kanskje håpe det

Jeg fumler litt med formulasjonene.

Men tenker at hvis jeg skriver brevet,

så er litt gjort alerede.

Kanskje tør jeg ikke gi det til ham i morgen,

kanskje ikke i helga,

men med en gang jeg hat mot,

så har jeg det for hånden.

Hva med denne formuleringen?

"Kjære *****

Du er min store kjærlighet.

Jeg vet jeg kan være unnvikende.

Spesielt når det gjelder mer intime spørsmål.

Men dette har ingenting med vond barndom å gjøre.

Jeg har aldri hatt samleie.

Jeg vet jeg burde ha fortalt deg det,

men jeg har ikke greid det.

Jo lengre jeg ventet, jo vanskligere ble det.

Dette har blitt en ond sirkel.

For jeg har lyst på deg,

jeg elsker deg, hele deg,

men jeg er så redd.

Håper du forstår"

Eller blir det for alvorlig?

ÅÅÅÅ! Dette er virkelig vanskelig.

[minipusen]

Det synes jeg var et fint brev å sende.

[Sveva]

Enig med Minipusen, det var et fint brev!

Han tar det antagelig mye bedre enn du frykter.

[SmallTalk]

Det finnes vel ingen mann i verden som blir fornærmet eller misfornøyd hvis det viser seg at dama er jomfru. Heller tvert imot!

TS: Ikke lag noe problem ut av dette! Han kommer garantert ikke til å være misfornøyd med at du aldri har hatt sex for, og sannsynligvis så kommer han heller til å føle seg beæret over å få være din første (og muligens siste?).

[AnonymBruker]

Tror ikke du trenger å frykte noe som helst. Jeg mener, dere har vært sammen i to år og gift i to måneder og enda ikke hatt sex?

Da er det neppe mye testosteronfrustrasjon hos din utkårede så litt klining, glidemiddel, lyset av og ett minutt eller to i misjonæren skulle vel gjøre susen, i den grad det blir sus.......