Skal på oppfølgingsmøte pga sykemelding

[cha]

Hei. Skal på oppfølgingsmøte med arbeidsgiver etter 6 uker sykemelding. Hva har hun egentlig rett på å få vite? Hvor mye skal jeg fortelle om min diagnose? Noen som veit dette, eller hvor jeg kan lese om det?

[AnonymBruker]

Hei. Skal på oppfølgingsmøte med arbeidsgiver etter 6 uker sykemelding. Hva har hun egentlig rett på å få vite? Hvor mye skal jeg fortelle om min diagnose? Noen som veit dette, eller hvor jeg kan lese om det?

Du trenger ikke å si noe om din diagnose. Det har ikke arbeidsgiver noe rett på å vite. Er en grunn til at det er sensurert i sykemeldingen du leverer fra deg. Men meningen med oppfølgningsmøte er jo for å kunne tilrettelegge for deg slik at du kommer deg fortest mulig i arbeid igjen. Fortell arbeidsgiver om hva som kan være til hjelp for deg, så finner dere nok ut av det

Du kan lese om dette på google. Der står det masse om sykemelding osv.

Lykke til og god besring

[AnonymBruker]

Arbeidsgivar har ikkje krav på å vite diagnosen din, men må få vite nok om sjukdommen til å kunne leggje til rette arbeidsplass og arbeidsoppgåver. Sjølv er eg delvis sjukemeldt for tida, og har vald å la arbeidsgivar få vite diagnose. Både fordi det er ein kronisk sjukdom og fordi sjukdommen min lett kan bli teke for å vere rein latskap. Med ein arbeidsplass som er lagt til rette for meg, er eg fortsatt delvis sjukemeldt, men i lågare prosent enn eg ville vore uten at det var lagt til rette.

[SmallTalk]

Du er vel pliktig til å bidra med informasjon som kan hjelpe arbeidsgiver med å tilrettelegge arbeidet for deg dersom det er mulig.

[Athene]

Arbeidsgiver har ikke rett på å vite diagnose, men må vite nok om din allmenntilstand og perspektiv på sykemelding for å tilrettelegge for deg i jobb.

Jeg anbefaler å være ærlig. Jeg har selv vært sykemeldt på grunn av et sensitivt tema (assistanse ifm ufrivillig barnløshet) i et-par perioder. Ikke lenge nok til noen obligatorisk samtale med arbeidsgiver, men jeg valgte å være helt åpen om hva det gjaldt. Selvfølgelig med beskjed om at dette ble mellom meg og kontorleder. Har etter det følt jeg har fått en fantastisk oppfølging, forståelse og tilpasning i arbeidssituasjonen.

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler å være ærlig. Jeg har selv vært sykemeldt på grunn av et sensitivt tema (assistanse ifm ufrivillig barnløshet) i et-par perioder. Ikke lenge nok til noen obligatorisk samtale med arbeidsgiver, men jeg valgte å være helt åpen om hva det gjaldt. Selvfølgelig med beskjed om at dette ble mellom meg og kontorleder. Har etter det følt jeg har fått en fantastisk oppfølging, forståelse og tilpasning i arbeidssituasjonen.

Kan du fortelle mer om hvilken oppfølging du fikk, hvor lang sykemeldingen din var og om kollegene dine skulle spørre og grave?

Fikk du noen skjeve blikk fra kollegene pga sykemeldingen din?

Vi har ikke kommet så langt at vi har fått assistanse ennå, men får jeg tilbud om sykemelding ifm det tar jeg imot med åpne armer. Håper det lykkes for deg

[Athene]

Kan du fortelle mer om hvilken oppfølging du fikk, hvor lang sykemeldingen din var og om kollegene dine skulle spørre og grave?

Fikk du noen skjeve blikk fra kollegene pga sykemeldingen din?

Vi har ikke kommet så langt at vi har fått assistanse ennå, men får jeg tilbud om sykemelding ifm det tar jeg imot med åpne armer. Håper det lykkes for deg

Forstår deg slik at du skal gjennom det samme som meg? Svarer derfor ut i fra det.

Totalt sett har ikke sykemeldingsperioden min vært lang, men man blir påvirket i det daglige over flere måneder. Jeg har hatt 2-3 dager i to omganger i 100% sykemelding, og gått 50% i en drøy uke ifm hvert forsøk da jeg holdt på med medisinering. I tillegg har jeg tatt noen egenmeldingsdager og brukt fleksitid for å få tid til legebesøk, ultralyd,blodprøver og så videre. Mange er sykemeldt mye mer, andre klarer i større grad full jobb. Jeg var veldig plaget under hormonstimuleringen, men valgte 50% da det var godt å fylle dagene med noe.

Jeg er heldig og har en jobb som består av møter og konsulenttjenester utenfor arbeidsplass. Det er også vanlig å ha hjemmekontor 1-2 dager i uka. Så hos meg merker ingen at jeg er borte, da ingen andre enn meg selv og kontorleder har totaloversikt over hva jeg gjør. Jeg har kommet med unnskyldninger noen ganger - egguthentingen min ble plutselig utsatt fire dager, så min plan for å kamulfere dette gikk dukken. Da hadde jeg "omgangssyke". Andre ganger har jeg vært "på kurs" eller lignende.

Jeg vil virkelig anbefale deg å jobbe mest mulig. Det er lange dager med mange tanker, og det er veldig godt å kunne fylle dagene med noe. Hadde det ikke vært for smerter i livmor/eggstokker om jeg satt oppreist for lenge, kvalme og trøtthet, hadde jeg jobbet 100%

Videre anbefaler jeg, som allerede skrevet, å være åpen med nærmeste leder. Da vil de alltid tale din sak, jeg har fått en enorm støtte. På en måte kan det være en fordel om kollegaer vet, det er ikke på alle arbeidsplasser man kan kamuflere dette like godt som jeg kan. Samtidig er det utrolig tøft at alle er interessert i hvordan det går, særlig dersom skuffelsene kommer. Jeg har tenkt tanken på å finne på en sykdom som kan forklare fraværet, for eksempel ryggproblemer som gjør at man i varierende grad orker å jobbe, dersom det blir nødvendig.

[AnonymBruker]

Tusen takk for langt svar, og lykke til