Jeg vil ha deg!

[AnonymBruker]

Jeg er forelsket i en mann. Tenker på ham hele tiden og får ikke sove nå pga det! Har aldri likt noen på dene måten før. Vi har ikke kysset, men har vært på date. Eller.. jeg tror det var date - vi møttes i hvertfall bare vi to. Jeg tror han er interessert også, men er ikke sikker. Vi har kjørt oss fast i et spor nå og kommer oss ikke videre. Men jeg vil videre nå! Fantaserer en del om han kan man si

Har kommet til den konklusjonen at jeg må ta initiativ siden ikke han gjør det, men er redd for å bli såret siden jeg liker han så godt. Dessuten jobber vi sammen og det blir flaut å måtte møte ham igjen når han vet jeg er interessert hvis ikke han er det.

Jeg tenker alltid på å fortelle ham det eller vise at jeg liker ham neste gang vi møtes, men jeg tør aldri når jeg ser ham. Idag var vi ganske brisne begge to og det var den perfekte mulighet. Vi var sammen med noen andre og hadde ikke muligheten da. Da vi skulle hjem, fulgte han meg til bussen og jeg hadde den perfekte anledning. Dessverre kom bussen min akkurat da stemningen ble "het" og jeg måtte løpe. Nå er jeg irritert på meg selv. Hvorfor tør jeg aldri å gjøre noe?

Tips anyone? Jeg vil gjerne vise at jeg liker ham, men ikke på en så voldsom måte at jeg skremmer ham bort. Vi har altså vært mye alene sammen, men ingenting skjer da.

[Daniel84]

Lønner seg sjelden å involvere seg med noen på jobben uansett..

[AnonymBruker]

Lønner seg sjelden å involvere seg med noen på jobben uansett..

Nå jobber vi ikke sammen direkte, men i samme bygg. Møter han i kantina og sånn.

[AnonymBruker]

Dytt

[Geparden]

Du har helt rett. Hvis han ikke vil ta inititativ må nesten du gjøre det. Foreslå en date og ta det derfra. Det høres ut som det kan gå bra

[Gjest Wei Wei]

Jeg er i samme situasjon. Ble kjent med en fyr. Vi møtes alltid bare vi to, men jeg vet ikke om det er en date siden det ikke blir kalt det direkte. Vi kan bare gå en tur, sitte i en cafe, dra på en biltur til sjøen, osv. Vi prater masse når vi er sammen, så vi vet mye OM hverandre, men kjenner ham ikke helt på "det der" nivå. Hva vil han egentlig? Er det så vanlig å bli kjent bare fordi man trenger jente-venner? Jeg håper han har bare avslappet holdning til hva som skjer mellom oss.

Hvor lenge siden er det dere begynte å møtes alene? Hvem er det som tar initiativet? Ringer han i fritiden eller avtaler dere for gjøre noe når dere møtes på jobb?

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon. Ble kjent med en fyr. Vi møtes alltid bare vi to, men jeg vet ikke om det er en date siden det ikke blir kalt det direkte. Vi kan bare gå en tur, sitte i en cafe, dra på en biltur til sjøen, osv. Vi prater masse når vi er sammen, så vi vet mye OM hverandre, men kjenner ham ikke helt på "det der" nivå. Hva vil han egentlig? Er det så vanlig å bli kjent bare fordi man trenger jente-venner? Jeg håper han har bare avslappet holdning til hva som skjer mellom oss.

Hvor lenge siden er det dere begynte å møtes alene? Hvem er det som tar initiativet? Ringer han i fritiden eller avtaler dere for gjøre noe når dere møtes på jobb?

TS her.

Jeg tror egentlig ikke det er så vanlig at menn har venner av det motsatte kjønn uten at det er noe mer bak. Gjerne hvis man er en helg gjeng som møter med både gutter og jenter, men hvis man bare er to ligger det oftest noe mer bak? Hvis ikke blir jeg skuffet, hehe!

Vi visst om hverandre ganske lenge, men begynte vel å møtes bare oss to for to måneder siden. Etter det har vi møttes minst en gang i uka, av og til alene og av og til med flere. Når jeg tenker meg om, er det oftest han som tar initiativet , men jeg inviterer også innimellom. Som ofteste avtaler vi når vi skal møtes neste gang når vi er sammen, men ringer/sender meldinger også. Litt av hvert.

Tenker vel at jeg må framstå litt mer flørtende og interessert når vi er sammen. Blir ofte litt kleint og jeg tør liksom ikke helt. Men hver gang jeg har møtt han angrer jeg på at jeg ikke var mer frampå

Deg da wei wei? Hvor lenge har dere møttes alene? Og hvordan er stemningen når dere er alene sammen?

[Gjest Wei Wei]

TS her.

Jeg tror egentlig ikke det er så vanlig at menn har venner av det motsatte kjønn uten at det er noe mer bak. Gjerne hvis man er en helg gjeng som møter med både gutter og jenter, men hvis man bare er to ligger det oftest noe mer bak? Hvis ikke blir jeg skuffet, hehe!

Vi visst om hverandre ganske lenge, men begynte vel å møtes bare oss to for to måneder siden. Etter det har vi møttes minst en gang i uka, av og til alene og av og til med flere. Når jeg tenker meg om, er det oftest han som tar initiativet , men jeg inviterer også innimellom. Som ofteste avtaler vi når vi skal møtes neste gang når vi er sammen, men ringer/sender meldinger også. Litt av hvert.

Tenker vel at jeg må framstå litt mer flørtende og interessert når vi er sammen. Blir ofte litt kleint og jeg tør liksom ikke helt. Men hver gang jeg har møtt han angrer jeg på at jeg ikke var mer frampå

Deg da wei wei? Hvor lenge har dere møttes alene? Og hvordan er stemningen når dere er alene sammen?

Oh, det der er musikk i mine ører!

Vi ble kjent i mai på nett. Møtes for første gang allerede 2 uker senere. Vi prater i telefon 1-2 dager i uka. Men når vi møtes, så er det alt fra 3 til 8 timer sammen. Og vi bare prater, prater og prater. Jeg merker at jeg liker ham også fordi han er på samme nivå som meg intellektuelt sett. Vi kan prate om ingenting, men oftest diskuterer vi mer seriøse ting. Morsomt å høre hvordan vi kan komme med motargumentene hver gang. Da avtaler vi om å møtes på midten.

Det som kan være litt problematisk er at han reiser en del. Han har mistet jobben og ofte dro til foreldrene sine i Vest Europa. (Har egen bolig der). Når jeg tenker meg om, så var han 10 uker av de siste 4 mnd der. Men han ringte til meg derfra også, eller sendte epost og det er vel et godt tegn? Nå begynner han heldigvis i fast stiling den 1 desember, så da får jeg ha ham nærmere. Skal se hvordan ting utvikler seg da.

Jeg syns du er heldig at dere avtaler om å møtes mens dere er på det tidligere møtet. Det gjør ikke vi, skjønner du. Da går jeg ofte rundt og drømmer om at han skal ta kontakt. Jeg tar en del initiativ også.

Han skrev en epost i går og i mitt svar skrev jeg på sutten "Hørte at alpinbakkene åpnes snart, så du kan komme tilbake. Var glad å høre fra deg. For å være ærlig så har jeg savnet deg"

Det der er det nærmeste jeg kom til å nevne noe om følelsene mine. Jeg liker ham, men er redd for å bli skuffet.

Endret 19. november 2011 av Wei Wei

[AnonymBruker]

Oh, det der er musikk i mine ører!

Vi ble kjent i mai på nett. Møtes for første gang allerede 2 uker senere. Vi prater i telefon 1-2 dager i uka. Men når vi møtes, så er det alt fra 3 til 8 timer sammen. Og vi bare prater, prater og prater. Jeg merker at jeg liker ham også fordi han er på samme nivå som meg intellektuelt sett. Vi kan prate om ingenting, men oftest diskuterer vi mer seriøse ting. Morsomt å høre hvordan vi kan komme med motargumentene hver gang. Da avtaler vi om å møtes på midten.

Det som kan være litt problematisk er at han reiser en del. Han har mistet jobben og ofte dro til foreldrene sine i Vest Europa. (Har egen bolig der). Når jeg tenker meg om, så var han 10 uker av de siste 4 mnd der. Men han ringte til meg derfra også, eller sendte epost og det er vel et godt tegn? Nå begynner han heldigvis i fast stiling den 1 desember, så da får jeg ha ham nærmere. Skal se hvordan ting utvikler seg da.

Jeg syns du er heldig at dere avtaler om å møtes mens dere er på det tidligere møtet. Det gjør ikke vi, skjønner du. Da går jeg ofte rundt og drømmer om at han skal ta kontakt. Jeg tar en del initiativ også.

Han skrev en epost i går og i mitt svar skrev jeg på sutten "Hørte at alpinbakkene åpnes snart, så du kan komme tilbake. Var glad å høre fra deg. For å være ærlig så har jeg savnet deg"

Det der er det nærmeste jeg kom til å nevne noe om følelsene mine. Jeg liker ham, men er redd for å bli skuffet.

Kan tenkt meg det er litt vanskelig når han har reist så mye, ja. Kanskje det er derfor han ikke har tatt mer initiativ til nå? Men bra han får fast stilling snart

[Gjest Wei Wei]

Han har kommet tilbake i går og ringte meg i går kveld. Pratet mest om hans ny hobby i ca et kvarter. Vi utveklet også en melding på epost og selv om det var han som skrev til meg sist (i dag), så har jeg planer om å ikke være den første til å ta kontakt nå. Vil se hvor lenge det tar ham hvis jeg ikke skriver noe først.

P.S. Han pleier å ringe, mens jeg bruker epost mer for å holde kontakten.

Endret 30. november 2011 av Wei Wei