Bulimi og kroppen!

[Gjest ????]

Jeg lurer på hvilke fysiske konsekvenser bulimi har for kroppen.

I det siste har jeg merket at jeg får vondt nede på siden inni ryggen etter hver økt. Har sannsynligvis en sammenheng med at kroppen overanstrenger seg?

Noen som vet konsekvensene på lang sikt?

Jeg har kontroll nå, og vil slutte mens leken er god. Noen som vet hvordan jeg kan klare å slutte uten å legge på meg? Har hørt at man legger på seg det dobbelte etter endt slanking, og da sliter jeg virkelig for jeg er 20 kg lettere nå enn for 1 år siden.

Hjelp!!

[Soul]

Du kan få hjerteproblemer (hjertet kan stoppe) pga ubalanse i kalium/magnesium-nivået (tror jeg det er), du kan få problemer med fordøyelsen, blødninger fra halsen og spiserøret, hoven hals, ødelagte tenner (pga magesyra), svimmelhet og sikkert mer. Det er rett og slett farlig i lengden :-? Vet at det ikke er så lett å slutte med det, men håper og tror du klarer det. Er ikke sikkert du behøver å legge så voldsomt mye på deg heller, for selvom man kaster opp ganske raskt etter matinntak rekker kroppen som regel å ta opp noe av energien i maten likevel. Og det er ikke alltid man klarer å kvitte seg med alt. Ønsker deg lykke til!

[-Fisken-]

Vanskelig å komme ut av en slik situasjon!

*Soul* forklarte jo konsekvensene nedenfor. Alt jeg kan si er at du burde prøve å spise mange måltider med liten mengde på hver. DA før du ikke følelsen av at du må "tømme deg". Litt annerledes er det jo hvis du har store spisekick.. Dette kan komme av at du er kjempesulten, og bare MÅ ha masse mat. DEt slipper du med mange små måltider.

Ellers kan spisekick/bulimi ha noe å gjøre med at du sliter med vanskelige problemer.. Får du løst disse, bedrer også bulimien seg.

Hvis det er vanskelig å spise mange små måltider, vet jeg at på resept finnes det noen piller som gjør at du blir veldig fort mett, men også fort sulten. For på en måte å komme inn i vanen med mange små måltider. Du kan jo evnt. oppsøke fastlegen din.

Lykke til, veien til å bli frisk er hard, men absolutt mulig. Ingenting er så herlig som den dagen man inser at man er 100% frisk igjen

[NIKI]

Hei!

Ser du har fått høre en del om hvilke konsekvenser det kan følge med bulimi. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med fastlegen din. Han kan hjelpe deg med gode råd, evt han kan henvise deg videre til spesialister på området. Jeg ville bare ønske deg lykke til på veien til å bli frisk.

Stor :klem2: fra Niki!

[Gjest Been there, done that.]

Jeg har kontroll nå, og vil slutte mens leken er god.

!Leken er aldri god. Bulimi sliter både fysisk og psykisk. Dessuten har man sjelden kotroll selv om man tror man har det.

Noen som vet hvordan jeg kan klare å slutte uten å legge på meg? Har hørt at man legger på seg det dobbelte etter endt slanking, og da sliter jeg virkelig for jeg er 20 kg lettere nå enn for 1 år siden.

Hjelp!!

Som tidligere skrevet: spis flere, men små måltider. Lag faste rutiner på når du skal spise. Hvis man skal blir frisk fra en sf, må man godta å legge på seg litt med en gang, etterhvert vil vekta stabiliserere seg til det nivået som er normalt for din kropp. Selv ble jeg slankere da jeg begynte å spise, fordi forbrenningen gikk opp.

Det finnes også medisiner som kan hjelpe deg med å ikke kaste opp. Snakk med fastlegen om problemet. Han kan også henvise deg til psykolog. Jeg slutta å kaste opp etter et par timer hos psykologen min...

[Solstrålen]

Jeg hadde bulimi i over 10 år, og sliter nå med alle ettervirkningene..

Verst for meg har vært tennene.. Tennene mine ser veldig pene ut, er hvite og rette, men de er totalt ødelagte inne.. For 6 måneder siden brukte vi 15 000 kr på en liten brøkdel av det som nå må fikses.. Og etter jul er det bare å punge ut noe av det samme.. TRO MEG; DET ER JÆVLIG KJIPT!

Ellers så har *soul* sagt mye bra!

Hjertet og andre indre organer kan bli så skadet at de slutter å virke. Særlig anstrengende er det for hjertet ditt rett etter at du har kastet opp og får "insulinsjokk", hvor du kjenner hjerte slår og svetten renner og du blir helt kald.. Har selv gått i bakken noen ganger av det.. Husker særlig første gangen jeg fikk det mens jeg var sammen med min nåværende mann.. Han var på besøk hos oss hjemme hos min mor, og jeg kastet opp på badet, falt bakover i døren og han kom løpende inn.. IKKE særlig gøy...

Jeg har ikke lagt på meg etter at jeg sluttet å kaste opp.. Var veldig, veldig tynn en periode etter en anorektisk periode, og la på meg endel etter det. Men jeg har ikke lagt på meg noe særlig. Er 1.60 høy og veier 48 kilo. Trener og føler kroppen min er sunn og helt ok! Som *soul* sa så rekker kroppen å ta opp den næringen den trenger, før det kommer opp igjen. Men du trenger jo selvfølgelig ikke begynne å spise på McDonalds hver dag heller da, for å sjekke om jeg har rett

Saltbalansen i kroppen (elektrolyttbalansen) kan forstyrres som igjen gir press på organene dine.

Jeg har selv hatt sår i magen, og sår i halsen.. Tro meg; det var ikke særlig kult å ligge på sykehuset med sånn svær tube nedover halsen for at legene skulle se nedover i magen og halsen min..!!

Du kan også få alvorlige depresjoner pga at kroppen blir tuklet met..

Jeg ville tatt kontakt med fastlegen din og fått en henvisning til en psykolog! Jo fortere du klarer å komme deg utav det, jo bedre og lettere.. det blir bare vanskeligere og vanskeligere... Og når de alvorlige symptomene viser seg, så blir det bare problemer!!

Spis små måltider, og sunne måltider! Det hjalp meg, for da kunne jeg tenke: "Det er jo bare en liten salat, eller rent kyllingkjøtt..."

Prøv å unngå ting du blir kvalm av, og tunge store middagsmåltider..

Hvis du klarer å holde nede maten etter et måltid, blir det neste lettere, og det neste enda lettere igjen!

En annen ting; der du får vondt, er i musklene som du "brekker deg" med. Akkurat som du rykker når du trener, rykker du i musklene når du kaster opp.

Jeg har vært frisk en god stund nå, og håper du klarer deg! Har du mulighet så snakk med familien din om det, og kjemp så godt du bare kan!!

Lykke til

[Soul]

Vil bare si at Solstrålen og de andre har kommet med masse her som er veldig viktig. Det er en kamp å bli frisk av spiseforstyrrelser o.l men det går an! Håper du ser at det er vært å kjempe for

[Gjest ????]

Tusen takk for svar

Jeg ser godt hvor dere vil med det dere skriver, og jeg skjønner at det ikke er til å spøke med.

Det er bare det at det er så enormt vanskelig å akseptere at maten skal forbli i magen når jeg vet at den ikke trenger å være der og legge seg som fett rundt omkring på kroppen min.

Og jeg er ikke en av dem som har komt langt inn i dette. Jeg VET at jeg kan klare å slutte, er bare det at jeg utsetter og utsetter fordi vekten fortsetter å gå nedover, og DET er det som gjør at jeg ikke har sluttet ennå.

Har ikke merket noe ennå, annet enn at jeg har gått drastisk ned i vekt, og at jeg har fått humørsvingninger og svimmelhet.

Jeg kommer ikke til å snakke med fastlegen min, for jeg har en sønn som jeg har eneomsorgen for, hans far er rusmisbruker.

Og jeg er redd!

Igjen tusen takk for svar fra dere

[Gjest Been there, done that]

Tusen takk for svar

Jeg ser godt hvor dere vil med det dere skriver, og jeg skjønner at det ikke er til å spøke med.

Det er bare det at det er så enormt vanskelig å akseptere at maten skal forbli i magen når jeg vet at den ikke trenger å være der og legge seg som fett rundt omkring på kroppen min.

Jeg vet at det er vanskelig å la maten være i magen. MEN jo den trenger å være der. Kroppen din trenger vitaminer, fett(ja den trenger fett!), proteiner og karbohydrater. OG som vi har prøvd å si til deg: du blir ikke feit av å spise.

Og jeg er ikke en av dem som har komt langt inn i dette. Jeg VET at jeg kan klare å slutte, er bare det at jeg utsetter og utsetter fordi vekten fortsetter å gå nedover, og DET er det som gjør at jeg ikke har sluttet ennå.

Jeg trodde også jeg hadde kontrollen...helt til jeg prøvde å slutte og oppdaget hvor utrolig vanskelig det var å skulle spise uten å kaste opp etterpå. Du skriver at du er redd for at maten skal bli i magen og legge seg som fett rundt kroppen din. Akkurat dette utsagnet vitner om at du IKKE har så god kontroll som du tror du har. Det er maten som kontrollerer deg, ikke omvendt.

Har ikke merket noe ennå, annet enn at jeg har gått drastisk ned i vekt, og at jeg har fått humørsvingninger og svimmelhet.

Svimmelhet? Det er da ikke bra?

Jeg kommer ikke til å snakke med fastlegen min, for jeg har en sønn som jeg har eneomsorgen for, hans far er rusmisbruker.

Og jeg er redd!

Jeg skjønner at du er redd, men for din egen skyld og for sønnen din sin skyld bør du kotakte lege.

Igjen tusen takk for svar fra dere

Har man hatt sf vet man hviolket helvete det er og vil gjerne hjelpe andre

Jeg skjønner at det er vanskelig å søke hjelp, men det er VIKTIG!!!!

Jeg har også en del bøker å anbefale deg å lese...må bare komme på hva de heter.

Hvis du prøver å se det litt i perspektiv: Hvis du hadde en datter eller en venninne som fortalte deg at hun kastet opp maten, ville du ikke da vært opptatt av at hun skulle slutte? Jeg vil tro du ikke vil at andre skal kaste opp, så da bør vel ikke du gjøre det heller?

Synes forresten det er bra du har skrevet om problemene her på kg. Det er du som må slutte å kaste opp, men vi kan gi deg råd og støtte på veien. Lykke til

[Gjest Been there, done that]

Boken "Matens Mysterium" av Karin Christensen var en bok som hjalp meg mye. Ellers er det mye informasjon om sf på www.iks.no