Single har følelser de også!

[AnonymBruker]

Jeg er singel og jeg har drømmer jeg også. Og jeg opplever skuffelser. Jeg har jo et liv selv om jeg er singel ...

Drømmer jo om å møte en mann som er snill og hygienisk, og som jeg kan kommunisere med.

Jeg har ingen å dele det med bortsett fra meg selv, og jeg har noen venner men hverdagen er heltisk så vi møtes sjelden.

De få gangene jeg er med vennene mine, får jeg endelig pratet med noen. Mine dype følelse prater jeg bare med de næreste om.

Men det er ingen som forstår at jeg går måneder alene med mine egne tanker og følelser.

Man blir litt isolert på en måte, også skal man plutselig være veldig sosial igjen.

Jeg har venner og kjente som har mann og noen har fått barn. De syns selvfølgelig at de er mer viktig enn sånne single og barnløse som meg. De glemmer nok at jeg også blir trist og lei iblant fordi jeg er singel, og at livet er slitsomt iblant for meg og.

De har nok selv glemt hvordan det er å være singel.

Det er ikke alltid lett å være den siste i gjengen som er singel.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke den som plusser innlegg, men denne skal du få for! Jeg kjenner meg SÅ igjen i det du skriver!

Vil bare gi deg en klem jeg.

[Gjest finurlig]

Kjenner meg veldig igjen i dette.

Har ei venninne som nettopp giftet seg, og da kunne ikke vi være venner lengre, for hun er jo gift, jeg kan jo umulig forstå de hverdagsproblemene hun må slite med...

Forholdsfolk er slitsomme.

[AnonymBruker]

Forholdsfolk er slitsomme om de ikke forstår andre enn seg selv!

Jeg kjenner til de forholdsfolkene som tror at jeg som singel umulig kan ha problemer. Jeg har jo bare med selv å tenke på!

De mener at heg slipper å bekymre meg for partneren, slite med uenighet og krangler, føle på dårlige perioder i et forhold.

Om man har barn slipper jeg de bekymringene.

Men jeg har single problemer. Jeg bekymrer meg for fremtiden. Bekymrer meg om jeg noen gang kommer til å møte noen. Bekymrer meg for ensomheten. Bekymrer meg for økonomien. Bekymrer meg for hvordan jeg skal klare meg helt alene.

Heldigvis har jeg noen forholdsmennesker som forstår meg, og de er gode å ha

[AnonymBruker]

Drømmer jo om å møte en mann som er snill og hygienisk, og som jeg kan kommunisere med.

Er det det eneste du krever av en eventuell partner? Du får ikke selge deg selv for billig heller da!

[AnonymBruker]

Er det det eneste du krever av en eventuell partner? Du får ikke selge deg selv for billig heller da!

Kan man kreve noe mer, da? Er ikke dette bra krav?

[Gjest finurlig]

Jeg er på det stadiet hvor jeg tror at jeg aldri kommer til å finne noen, ikke fordi jeg ser mørkt på fremtiden, men at jeg egentlig trives alt for godt alene, og at jeg heller vil ha en hund.

Men plutselig møter man en.. og så er ikke hunden viktig lengre.

Hvis snill, hygenisk og kommunikativ er dine eneste krav så tror jeg at jeg kjenner maaaange som passer deg!

Jeg har en alt for lang og streng liste. Men ikke pokker om jeg stryker noen av kravene mine!

[Reaper]

Liste...krav... å herregud. Noen fortjener virkelig å være singel.

[AnonymBruker]

Jeg er på det stadiet hvor jeg tror at jeg aldri kommer til å finne noen, ikke fordi jeg ser mørkt på fremtiden, men at jeg egentlig trives alt for godt alene, og at jeg heller vil ha en hund.

Men plutselig møter man en.. og så er ikke hunden viktig lengre.

Hvis snill, hygenisk og kommunikativ er dine eneste krav så tror jeg at jeg kjenner maaaange som passer deg!

Jeg har en alt for lang og streng liste. Men ikke pokker om jeg stryker noen av kravene mine!

Når du blir forelsket kommer du til å kaste den listen din

[AnonymBruker]

Jeg er på det stadiet hvor jeg tror at jeg aldri kommer til å finne noen, ikke fordi jeg ser mørkt på fremtiden, men at jeg egentlig trives alt for godt alene, og at jeg heller vil ha en hund.

Men plutselig møter man en.. og så er ikke hunden viktig lengre.

Hvis snill, hygenisk og kommunikativ er dine eneste krav så tror jeg at jeg kjenner maaaange som passer deg!

Jeg har en alt for lang og streng liste. Men ikke pokker om jeg stryker noen av kravene mine!

Ja, mine viktigste krav er at han er snill og god mot meg, siden jeg vil være det tilbake. Og at han er hygienisk! Jeg orker ikke menn som ikke bryr seg om det ... det er noe jeg forventer uten å måtte mase...

Men det aller, aller viktigste er at vi kan kommunisere bra!

Et godt forhold bygger på god kommunikasjon. Jeg må kunne prate med han om alt mellom himmel og jord, og det kan han med meg også.

Er jeg redd for å prate med en person om alt, både konflikter og følelse og godt og ondt, så vil ikke forholdet fungere for min del.

Det gjelder i både kjærlighet og vennskap.

Jeg må jo selvfølelig være tiltrukket av han, men det tar jeg som en selvfølge. Om jeg møter noen, vil jeg jo bli interessert fordi jeg liker utseende hans, væremåten hans, stemmen, ALT!

Trenger man flere krav?

[Gjest finurlig]

Kan skrive opp mine krav, så kan vi sammenligne

Snill

Kjekk

Omtenksom/sympatisk

Glad i dyr

Arbeidssom

Helst arbeide innen yrkesfag (mekaniker/snekker/elektriker etc, men aller helst bonde )

God økonomisk sans

Reflektert

Engasjert

Pålitelig

Robust

Belest (hvertfall at han har lest minst 2 bøker frivillig etter videregående)

Reiseglad

Det er det viktigste jeg kom på i reklamepausen til TKFN

[Adonis]

[Cata]

Kjenner meg litt igjen i startinnlegget. Har vært singel mesteparten av livet og i den perioden da mine venninner drev og etablerte seg med mann og barn føltes det litt ensomt med all denne familielykken rundt om, selv om jeg naturligvis unner dem det.

Men stort sett har jeg greie venninner som klarer å snakke om andre ting enn bare familigen når vi møtes. Likevel har jeg en venninne som er i lovlig stor grad i ferd med å bli selvtilfreds familiær. Det er greit å være glad i familien, altså, det tror jeg alle mine venner er. Men når enhver samtale ender med at jeg får slengt i fjeset hvor bra hun har det fordi hun har en familie, så blir det litt slitsomt for den som er "evig alene".

Det mest påfallende eksempelet dukket opp en lørdag i fjor høst. Jeg gikk og ventet på utredning for kreft og var i grunnen ganske nervøs, siden fastlegen hadde fremmet det som "veldig hastesak". Så da venninne dukket opp på chatten på FB en lørdags morgen så startet jeg en chat og innrømmer glatt at jeg gjerne ville snakke litt om "kreftnerver". Etter et par setninger så ble jeg imidlertid bryskt avvist med at "hun måtte gå og spise frokost med ungene". Jeg kunne forstått det hvis de selvsamme ungene hadde vært i 3-4 årsalderen, men de var faktisk i 11-12 års alderen begge to, og burde utmerket godt vært i stand til å stappe ei brødskive i munnen uten mors bistand.

Vennskapet har ikke vært helt det samme etter det. Jeg kan fint bli "avvist" av mange grunner, men akkurat den syntes jeg var veldig tynn.

[AnonymBruker]

Cata: Ja, hun kunne ha avbrutt samtalen på en høfligere måte. Hun kunne spurt om dere kunne prates litt senere, fordi hun måtte ordne med barna. Det har mye å si hvordan man ordlegger seg.

Jeg syns de fleste er greie, men veldig mange har mer enn nok med seg selv, og prater heller med mannen sin.

Da trenger de ikke venninner. Single trenger venninner mer enn de i par.

[Knirke]

TS: Du har jo oss!

[AnonymBruker]

TS: Du har jo oss!

Jaaaa

[makkapakka]

Kjenner meg veldig igjen i dette.

Har ei venninne som nettopp giftet seg, og da kunne ikke vi være venner lengre, for hun er jo gift, jeg kan jo umulig forstå de hverdagsproblemene hun må slite med...

Forholdsfolk er slitsomme.

å bare vent til disse kommer tilbake og kjefter deg huden full fordi DU ikke har kjempet for å holde kontakten når hun ble gift. Jeg kan love deg.. det skjer. Syns det er så patetisk, kan ikke ha kontakt med single fordi de selv er blitt gift.

[AnonymBruker]

Jeg er akkuret som ts, men jeg er mann. Det er så mange av oss som sitter rundt i de tusen hjem å bare venter på å møte hverandre. En sjelevenn hadde vært godt å ha.

[Gjest finurlig]

Svar til MakkaPakka:

Nei nettopp! Som at single mangler logisk sans og rasjonalitet, og dermed umulig kan forestille seg hvordan det er med mann og barn og all slags vederstyggeligheter.

Godt vi har KG..! Og høy skilsmisserate...