har dere tilgitt en kjæreste som var utro?

[Eatme]

slettet

Endret 26. september 2012 av Eatme

[Chelmon]

Hadde vært sammen ca 1 år, tilga han ikke. Vet med meg selv at jeg hadde tenkt på det "for alltid" om jeg hadde fortsatt forholdet, og følt at jeg fortjener noen som vil ha bare meg.

Synes ikke det finnes noen god unnskyldning for utroskap, om du virkelig er glad i en person er ikke dette noe du gjør.

[Gjest tina69]

Var sammen med en i 6 år som var utro mot meg.Jeg tilga han men klarte ikke glemme,all tillit forsvant og forholdet var ikke mulig å redde.

[vinterspeil]

Vi hadde kanskje vært sammen halvannet-to år da han var utro. Etter det ble vi gift og fikk barn, men selv ikke da klarte jeg å glemme. Vi ble skilt av andre årsaker, men jeg kan si i dag at dersom min nye kjæreste hadde gjort noe lignende hadde det vært kroken på døra.

[AnonymBruker]

Jeg var den som var utro, ikke han. Han sier han har tilgitt meg, jeg håper han snakker sant.. Vi hadde bare vært sammen i en måned, hvordan det skjedde er jeg fortsatt ikke helt sikker på. Jeg var på fest, men drakk tydeligvis alt for mye. Husker bare glimtvis at jeg var i senga med noen andre, jeg tenkte dette var så feil, men jeg var så dritings at jeg bare lå der. Jeg vet at fylla ikke er noen unnskyldning, men jeg er så utrolig lei meg for det som skjedde den gangen, og jeg skulle ønske jeg iallefall visste grunnen til at det skjedde.. Vi har vært sammen i over 1 år nå, så forhold har heldigvis overlevd.

[Sunchild]

Min første kjæreste var utro etter at vi hadde vært sammen i ca 4 år. Jeg tilga ham og vi fortsatte å bo sammen i 3-4 år til, men i ettertid ser jeg at jeg fra det punktet sluttet å se på ham som min livspartner. Det var praktisk å ha noen å bo sammen med, godt å ha jevnlig sex, fint å ha noen å dele opplevelser og hobbyer med. Men følelsene kjølnet veldig fort og da jeg etter 3-4 år fikk meg jobb i andre enden av landet og han spurte om vi fortsatt kunne være kjærester, så jeg bare rart på ham. Jeg var følelsesmessig ferdig med forholdet flere år tidligere og savnet ham ikke et sekund.

Det kan ha skjedd selv om han ikke var utro også, selvfølgelig - men jeg hadde virkelig store håp og tro på det forholdet helt til han lå med den andre jenta, og frem til det tidspunktet kjempet jeg for å gjøre oss til en "unit", mens jeg etter det begynte å finne på ting på egenhånd, ikke introduserte ham for mine nye venner, ikke gadd å ta samtalen dersom det var noe i forholdet som ikke helt stemte, etc. Tror ikke det kom så mye som et hint om barn eller bryllup fra min side etter det, heller - mens jeg før han var utro nok kanskje var litt for ivrig på at vi skulle gifte oss.

[louise1]

Han var utro, etter ett år tenker jeg. Han var utro med fem forskjellige jenter, så når aner jeg ikke helt. Jeg var villig til å tilgi han de to første gangene, så dum og forelska jeg var. Vi var sammen i to år før jeg ikke klarte mer og fikk følelser for en annen kar.

[jita]

min ex var utro mot meg, eller han nekter på at han hadde sex men han holdt ihvertfall exen sin på gress under hele forholdet vårt.

Jeg fant det først ut da hun hadde gått videre til en annen fyr og exen min ble helt gal etter å få henne tilbake. Jeg prøvde vel en måneds tid å finne det i meg selv for å tilgi, men synes hele tingen var så utrolig respektløst.

Hadde kjærlighetssorg en stund men det var så verdt å bli kvitt den dritten.

[Hoppetaujenta]

Hvis en i utgangspunktet ikke er enige om å ha et "åpent" forhold, så er begge klar over at det ikke er aktuelt å være utro mens en er i det forholdet. Hvis den ene alikevel bryter avtalen, ser jeg det som ikke aktuelt å tilgi for min del.

Hvorfor jeg ikke vil være raus og se igjennom fingrene med dette? Enkelt: vi har en avtale og avtaler gjelder om de er skriftlige eller muntlige. Om den andre parten blir tilgitt, så har jeg egentlig sagt ja til at "det er greit" og vedkommende kan fortsette å være utro, siden det ikke fikk følger for ham og vedkommende har ikke lært noen ting av sine feilsteg.

Å være i et forhold hvor den andre parten tar seg friheter stadig vekk er ikke et levedyktig et i min verden. Dessuten er et menneske som syns at det er greit med utroskap ikke et menneske av mitt slag.

Utroskap er en gift som sprer seg og ødelegger de fleste sider i et forhold. Derfor sier jeg et klart nei, kort og greit.

Endret 17. november 2011 av Margareth

[AnonymBruker]

Min kjæreste var utro mot meg for noen år siden. Aldri hatt så vondt i hele mitt liv og får bare frysninger av og tenke tilbake på hvor øddelagt jeg var. Vi var veldig veldig unge så vi klarte å bytte oss opp fra bunn av.

Det var en lang og vond prosess for oss begge. Jeg tilga men hadde ALDRI i verden gjort det i en alder jeg er i nå. Jeg tilga vel egentlig ikke av meg selv, det var mas mas mas fra hans side i ett år før det ble noe mer. Jeg bestemte meg vel egentlig for at jeg ville forsette fordi vi har en sinnsyk kjemi,vennskap,kjærlighet som ikke ligner grisen.

Kunne ikke tenkt meg og finne en som han. Det gjorde jeg aldri heller og med han så er jeg SÅ lykkelig. Jeg er hundre prosent mot utroskap og ville aldri rådet noen å tilgi. Utroskap og alder har mye å si for meg, tror en 25åring legger mer i det enn en 16 åring som utforsker seksualiteten sin.

[Eatme]

slettet

Endret 26. september 2012 av Eatme

[Quinn]

Har aldri opplevd dette selv, men jeg er ganske sikker på at jeg kunne tilgitt det hvis jeg på en måte "forventet" det av han.. Altså, at jeg alltid var klar over at han var en type som kunne gjort noe sånt. Men da måtte han og unnskyld seg godt, og virkelig overbevist meg på at han lærte noe av saken.

[AnonymBruker]

svaret ditt gir meg virkelig håp Jeg bare lurer på om dere sier at typen har vært utro, til venninnene deres? det er jo så mye fordommer rundt dette. er og stoore forskjeller på graden av utroskap. Om han har en elskerinne som han ligger kliss naken og ruller rundt med mens de kliner i de lange nattetimer. Eller en slapp, fyllepenetrering mens ene parten spyr

vi venter nå vårt første barn sammen og han er alt for meg Vi har bare /mange felles venner som har fulgt oss opp gjennom tiden for å si det sånn men det snakkes ikke om, er like glemt for dem som for oss på en måte. Dette er da ungdoms venner fra år tilbake men de nye venninene og kompisene vi har vet ingenting om det. Jeg sier heller nei for jeg mener det ikke er noe de har noe med og det er gjør INGEN noe godt det er i fortiden, fungerer bedre å leve i nuet <3

her er det snakk om fyllesex, hadde aldri klart å leve med det hvis det hadde vært følelser i bilde. Jeg tror mange par sørger hver for seg, mens vi gjorde det sammen. Var helt åpne om alt rundt det og kunne snakke rett fra leveren og kunne lette på hjertet når som helst. Fikk også vite alt jeg lurte på, noen vil kanskje ikke vite detaljert men det var en viktig del for meg vi har sterkere forhold fordi vi kom oss igjennom det SAMMEN! Vet noen mener det finnes mange andre gutter men for meg er han den rette.

[Herr Langbein]

Omstendigheten teller en del.

Sannsynligvis hadde jeg brutt, og deretter tilgitt.

Edit: Jeg bommet på verbtiden. Har != Hadde.

Endret 18. november 2011 av Herr Langbein

[Gjest Camilla]

Vi hadde vært sammen i 6 mnd da kjæresten min var utro mot meg.. Jeg var helt ødelagt, og det var han også. Etter noen vonde dager, bestemte jeg meg for at vi kunne prøve på nytt. Han har bare vært snill etter det, men jeg merker godt at ting sliter på meg.. Jeg stoler ikke på han, og vi krangler mye pga dette. Vet det beste er å avslutte alt, men klarer ikke gå fra han. Jeg angrer, og skulle bare gått med en gang. ..

[katinkatinka]

Han mente jeg var "følelsesmessig utilgjengelig", og valgte derfor å trøste seg med en skitten tøs.

Jeg valgte å knuse hans dyrebare PC, og er veldig fornøyd med det valget.

Det var aldri noe alternativ for meg å tilgi ham, men jeg nøt krypingen som ble mer patetisk for hver gang. Det er mange år siden nå, men jeg er fremdeles skikkelig bitter. Ikke at jeg lar ham vite det, da.

[Jolene]

Jeg tilga, det var kun fysisk og ikke psykisk. Vet med meg slev at jeg har null troblemer med å tilgi fysisk utroskap, mens psykisk det tilgir jeg ikke. Den avtalen har min kjære og meg gjort, så enkelt

[Gjest Gjest]

Min nåværende samboer som jeg venter barn med var utro med to eller tre forskjellige x-er i løpet av de første to årene vi var sammen. Jeg fant det ut via facebook, msn og en gang jeg møtte tilfeldig en av x- ene hans som fortalte det til meg. Jeg kastet ut samboeren min og hadde ikke noe med ham å gjøre i 6 mnd, han tryglet og ba og gråt og var helt knust og fra seg. Jeg var jo også knust. Han nekter for sex med dem, men innrømmer flørting og " holdt dem på gress" jeg holdt på med to andre den perioden vi var fra hverandre for å prøve å komme over det for det var så utrolig vondt. Fortalte samboren min om det og han ble enda mer lei seg, men ville fortsatt ha meg tilbake. Så de første 6 mnd bi var fra hverandre var et sinnsykt følelseshelvete, så roet det seg. Jeg avsluttet med de to, ble enige om vi skulle snakke ut om ting å være 100% ærlige mot hverandre. Det tok tid, men nå angrer jeg absolutt ikke på at vi er sammen igjen. Har nok aldri hatt det så bra som nå. På en måte løste dette mye spess av hans problemer om å snakke om ting, da han var veldig lukket å kald før. Helt i starten når vi var sammen igjen hadde jeg litt prob med å stole på ham, kan noen ganger kjenne stikk av det fortsatt, men da snakker vi om det og så føles det bra igjen. Vil nok aødri glemme det, men pausen vi hadde var helt elementær for at det skulle funke igjen.

[Gjest Madelene1]

Hvor lenge hadde dere vært sammen når det skjedde? hvorfor skjedde det og hvorfor tilga du han / tilga du han ikke.

Vi hadde vært sammen i ca 2-3 mnd når det skjedde første gang.

Og ja, jeg tilga han og det er det dummeste jeg noen gang har gjort!

Han gjorde det igjen og igjen og igjen....

[Gjest besserwesser]

Ei litt selvrespekt. Ingen tilgir noen for utroskap. A) Enten er det et symptom på antisosial (tidligere psykopati) eller narsissistisk PF. B) Den utro parten ønsker deg vondt og respekterer deg ikke. Ikke litt engang.

Utroskap er i prinsippet sidestilt med voldtekt. Kultur er årsaken til at det ene er mer aksepert enn det andre. Utroskap som sosialt fenomen ville vært utdødd hvis det ikke hadde vært for voldtekter og grotesk maktutøvelse i oldtiden. Dessverre for oss, vil mange genetikere si. 

I denne tråden er det skrevet mye bra om problemstillingen: 

 

Endret 24. april 2017 av besserwesser