Liker ikke foreldrene mine :(

[AnonymBruker]

Hver gang vi har noen slags form for familietilstelning så drar jeg hjem nedenfor og deppa. Dette gjelder både foreldre, besteforeldre og til dels søsken.

Andre vil ikke tro det for fasaden er fin. Men det eneste jeg husker fra oppveksten er kjefting og masing og negative minner. Har aldri hørt dem var glad i meg, og fint lite klemmer å få. Mamma leste bøker for oss før vi la oss, men nåde den som ikke satt i ro eller forsøkte å avbryte, da var det marsj i seng. Med fire søsken med få år imellom var jo det ofte en umulighet. Og vi ble ofte straffet som gruppe.

Vi bor ikke så langt unna dem, ca ti minutter, og møtes kanskje annenhver uke. Da er det som regel snakk om andre mennesker (negativt såklart, for ingen er så perfekte som oss) og bare klaging.. Frekke kommentarer og sånn er heller ikke uvanlig. Uff, jeg vil ikke bli slik selv så jeg trekker meg unna, kommer med unnskyldninger ol.

Jeg har også som voksen ei sperre for å snakke om alvorlige ting med folk, mamma hadde aldri tid, så når jeg var trist lå jeg bare og gråt for meg selv når jeg hadde lagt meg. På barneskolen var jeg under oppfølging fordi jeg var så stille. Vet ikke om det har noen sammenheng, men jeg er ikke så stille og inneslutta i dag da, men nokså konfliktsky.

Jeg tenker mye på dette når jeg oppdrar mine egne unger og skal IKKE bli som min mor. Husker det var vondt å høre at andre barn som hadde foreldre som fortalte hvor stolte de var av dem og sånn. Mamma var mere redd for at jeg skulle dumme meg ut.

Bare et lite hjertesukk til alle i tidsklemma, ta dere tid til barna..

[AnonymBruker]

Jeg kan heller aldri huske kjærtegn eller omsorg. Husker jeg spurte mor om jeg også kunne få en kos, når broren min fikk det. Husker enda at hun tørket vekk kysset jeg gav henne. Her var de også mer opptatt av at jeg ikke dummet meg ut fremfor at de skulle være stolt av meg. Det preget meg lenge som voksen, men jeg klarer å se mer positivt på meg selv. Men enda henger det i , at jeg ikke er bra nok på enkelte områder...

[Gjest Tex]

Huff, så trist! Men husk at når du/dere vet hva problemet er har dere allerede løst ganske mye av problemet. Ved å være bevisst på hva dere selv ønsker for de i deres nærhet.

Mødrene deres er det ingen som kan gjøre noe med, men det kan jo være en ide å si ifra at hun oppleves som kald?

Lykke til uansett!