Flytte til utlandet med forsterbarn

[Gjest TS]

Jeg har alltid ønsket å bo et år i utlandet. Jeg fikk barn når jeg var 25, første året på master. Nå er jeg 29 og har to flotte egne barn og to fosterbarn. Jeg er storfornøyd! Men jeg kunne fremdeles tenkt meg å ta et år i Italia. jeg vet det er lov å ta med egne barn, men hvordan er det med fosterbarn? Burde jeg vente til de har flyttet ut (de er 14 og 16 år) eller eventuelt droppe det? Eller kan de også få komme med? Jeg skulle tro det er veldig lærerikt.

[ini]

Jeg kan ikke svare på det du spør om, men av egen erfaring med å være bindestrekbarn (som har bodd i mer enn ett land gjennom oppveksten) har jeg kun positive ting å si. Syns det er flott at du vil gi barna dine den muligheten til å lære å kjenne en annen kultur gjennom annet enn en turistbrosjyre.

Men noen må jo kunne svare på dette. Du kan jo lufte tanken for hvem det enn er som følger opp saken, spørre om det er noen mulighet for å kunne gjøre det. Men syns det er en flott ting å gjøre, spesielt siden du helt tydelig prioriterer barna her også.

Lykke til, håper det ordner seg.

[HvittHus]

Jeg tror det skal mye til for at du får fosterbarna med på et utenlandsår.

Dette fordi oppfølgingen av barna blir vanskelig for barnevern, tilsynsfører, skole, samvær med foreldre etc.

Er det regelmessig kontakt med foreldrene?

[Gjest TS]

Jeg tror det skal mye til for at du får fosterbarna med på et utenlandsår.

Dette fordi oppfølgingen av barna blir vanskelig for barnevern, tilsynsfører, skole, samvær med foreldre etc.

Er det regelmessig kontakt med foreldrene?

Ingen regelmessig kontakt med foreldrene. Ofte en-to ganger i året, noe vi jo får til uansett.

Jeg lufter bare tanken her først, før jeg eventuelt går videre å spør om hva som er lov.

Jeg er usikker på om jeg virker "useriøs" eller egoistisk hvis jeg tar opp dette. Dette er jo først og fremst for meg selv, men tror at alle kan ha glede av det. Hmmm... Jeg forstår at det er mye tukling. Men det går bra med begge fosterbarna (untatt problemer med venner på skolen, men da kan til og med skifte av skole kanskje hhjelpe), så vi er ganske selvstendige.

[Malum]

Samvær får dere vel til, men hva med tilsyn? Hvordan skal barnevernet få til det når dere bor utenlands?

[meca]

Jeg vet om ei jente som er i fosterhjem, og som nå bor i Storbritannia sammen med fosterfamilien, og de skal bli der i to år. Hun har ikke veldig mye kontakt med biologisk familie, men treffer dem når de reiser hjem til Norge på jule-, påske-, sommerferier osv.

Så helt umulig kan det i hvert fall ikke være

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det? Lurer også på dette.

Anonym poster: a5896ab72398922e7c33e79e6f6068de

[Far til 2]

Jeg har alltid ønsket å bo et år i utlandet. Jeg fikk barn når jeg var 25, første året på master. Nå er jeg 29 og har to flotte egne barn og to fosterbarn. Jeg er storfornøyd! Men jeg kunne fremdeles tenkt meg å ta et år i Italia. jeg vet det er lov å ta med egne barn, men hvordan er det med fosterbarn? Burde jeg vente til de har flyttet ut (de er 14 og 16 år) eller eventuelt droppe det? Eller kan de også få komme med? Jeg skulle tro det er veldig lærerikt.

Jeg synes du har feil fokus.

Ikke se "hva som er mulig" men hva som kan sies "å være barnets beste" sett fra en objektiv utenforstående 3.part.

[Gjest Tutta]

Jeg synes du har feil fokus.

Ikke se "hva som er mulig" men hva som kan sies "å være barnets beste" sett fra en objektiv utenforstående 3.part.

Teit kommentar! Du vet veldig lite om hva som er fokuset til TS! Hun stiller et spørsmål, uten å fortelle absolutt alt om situasjonen (og det er bra pga taushetsplikten). Hun spør om det er MULIG å ta et år i utlandet; IKKE at hun har bestemt seg for det og vil gjennomføre det uansett hva som skjer. Og hun skriver jo selv at hun mener det kan være bra for barna også, så det er tydeligvis ting hun har tenkt gjennom.

TS; jeg er selv fostermor. Tror det vil komme veldig an på situasjonen om du "får lov" å ta dette året i utlandet med dine fosterbarn. Hvis det er samvær; får de samme mulighet selv om du flytter? Hva med tilsynsfører; får hun fulgt opp slik som før? Tilsynsfører kan jo være en viktig person, i alle fall for større fosterbarn. Du får nok ikke svar på spm. før du tar kontakt med Barnevernet.

[AnonymBruker]

Er du bare 13 år eldre enn fosterbarnet ditt? Trodde ikke det va lov..

Anonym poster: 926fb91b8036f55934a5450eaa9c47ca

[AnonymBruker]

Jeg er tilsynsfører for et fosterbarn, og de som h*n bor hos søkte om ¨å få flytte til spania i et år og barnet da gå på norske skolen der borte, de fikk nei, fordi barn som er under 15 skal ha besøk 4 ganger i året, minst, barn over 15-18 er 2 ganger i året, det lar seg ikke gjøre å ha tilsyn i utlandet.

Anonym poster: 05b3a3561391f67b1bee43869e7b7276

[Far til 2]

Teit kommentar! Du vet veldig lite om hva som er fokuset til TS! Hun stiller et spørsmål, uten å fortelle absolutt alt om situasjonen (og det er bra pga taushetsplikten). Hun spør om det er MULIG å ta et år i utlandet; IKKE at hun har bestemt seg for det og vil gjennomføre det uansett hva som skjer. Og hun skriver jo selv at hun mener det kan være bra for barna også, så det er tydeligvis ting hun har tenkt gjennom.

TS; jeg er selv fostermor. Tror det vil komme veldig an på situasjonen om du "får lov" å ta dette året i utlandet med dine fosterbarn. Hvis det er samvær; får de samme mulighet selv om du flytter? Hva med tilsynsfører; får hun fulgt opp slik som før? Tilsynsfører kan jo være en viktig person, i alle fall for større fosterbarn. Du får nok ikke svar på spm. før du tar kontakt med Barnevernet.

Det som er teit er at du velger å se bort fra "barnets beste" som utgangspunkt.

Jeg synes fortsatt at fostermor bør vurdere om dette er "barnets beste" (noe det kanske er) og deretter finne ut om det er mulig å flytte til utlandet med barna.

Faktisk synes jeg det er værre å reagere på kravet om "barnets beste" slik du gjør fremfor å spørre slik TS gjør. TS kan ha mange grunner til å spørre som du sier, men du velger bevisst å velge bort fra dette punktet. DET ER VIRKELIG SKREMMENDE.

[Gjest Tutta]

Og hvem har sagt at jeg (og TS) ser bort fra "barnets beste" og ikke har det som utg.punkt?! For de fleste fostermødre- og fedre, er "barnets beste" i fokus, slik skal og bør det være. Vi har gått gjennom mange timer med kurs og samtaler for å vite hvor viktig det er å ha fokus nettop på"barnets beste".

Spørsmålet til TS er ikke om hun skal ha fokus på barnets beste - men om det er mulig å ta med fosterbarn,dersom det blir vurdert at "barnets beste" ikke blir skadelidende... Slik forstår i alle fall jeg spørsmålet... og jeg håper jeg har forstått TS riktig:)