Barn på 3 år krever at jeg bærer henne..

[AnonymBruker]

Har et barn på straks 3 år som enda krever å bli bært. Av og til greier jeg å overbevise henne om å gå selv, men som regel må hun opp og bli båret. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, innser at jeg ikke har vært konsekvent med dette i det siste, men har dere noen tips? Hun er stor og tung, og jeg er ganske sliten i ryggen etterhvert.

[AnonymBruker]

Du gir ikke etter for en 3-årings "krav"??

Det er jo du som bestemmer over barnet, ikke omvendt. Som 3-åring går hun vel i barnehage, og blir neppe båret rundt der. De samme reglene kan gjelde hjemme.

Er dere ute og skal gå langt, kan det sikkert være greit å ha med en trille til henne så hun kan sitte litt når hun blir sliten, men ellers skal hun klare å ta seg fram selv med mindre det er noe galt med henne.

[AnonymBruker]

Nei, hun går ikke i barnehage daglig, men 2 dager i uka for sosialdelen, jeg er hjemmeværende mens mann jobber i nordsjøen. Jeg synes det er vanskelig å ikke gi etter for kravene, for hun "klikker" rett og slett om jeg kan få si det sånn. Hun setter seg ned og hylgråter til hun brekker seg, blir ildrød i ansiktet osv. I barnehagen er det aldri et problem da hun som regel sitter og leker med andre barn, herjer rundt og sånne ting. Jeg bruker å ha trille med på lenger turer ja, men om jeg feks skal 50 meter til butikken og tilbake, så kan hun på hjemveien sette seg ned og få helt anfall, da må jeg flytte handleposer til ene handa, og klore henne fast i meg med andre. Det er tungt.

[Dubbedingsen]

Nei, hun går ikke i barnehage daglig, men 2 dager i uka for sosialdelen, jeg er hjemmeværende mens mann jobber i nordsjøen. Jeg synes det er vanskelig å ikke gi etter for kravene, for hun "klikker" rett og slett om jeg kan få si det sånn. Hun setter seg ned og hylgråter til hun brekker seg, blir ildrød i ansiktet osv. I barnehagen er det aldri et problem da hun som regel sitter og leker med andre barn, herjer rundt og sånne ting. Jeg bruker å ha trille med på lenger turer ja, men om jeg feks skal 50 meter til butikken og tilbake, så kan hun på hjemveien sette seg ned og få helt anfall, da må jeg flytte handleposer til ene handa, og klore henne fast i meg med andre. Det er tungt.

Hun har tatt "rotta" på deg La henne sitte igjen på veien og hyle så mye hun vil og si at hun må gå selv. Tøfft mens det står på men det varer ikke så lenge, og når hun har gått selv så sørg for at hun får en liten bonus. Det kan være en eventyrstund etc. fordi hun har vært så flink

[AnonymBruker]

Du må nok rett og slett bare la være å bære henne! Neste gang hun setter seg ned og hyler o.s.v. så lar du henne sitte der til hun gir opp. Har jobbet i barnehage, og det var det vi gjorde om barn nektet å gå (hadde selvfølgelig trille med som de minste byttet på å sitte i, og gikk ikke så lange turer at det blei for mye for 3-åringer - snakker om de som trasser!). Om vi gikk i områder uten trafikk, kunne vi også bare gå videre og ute av syne, da fikk de som regel fart på seg... (Holdt de selvfølgelig under oppsyn, uten at de la merke til det, så de faktisk trodde vi var på vei til å gå videre.)

[AnonymBruker]

Hun har tatt "rotta" på deg La henne sitte igjen på veien og hyle så mye hun vil og si at hun må gå selv. Tøfft mens det står på men det varer ikke så lenge, og når hun har gått selv så sørg for at hun får en liten bonus. Det kan være en eventyrstund etc. fordi hun har vært så flink

Er det sikkert at det går over? Ungen ser på et tidspunkt ut som hun skal eksplodere, det er jo helt ille. Og det verste er at langs den veien til butikken ligger det en barneskole, det er så ekstra fælt når de er ute og alle snur seg for å se hva oppstyret på veien er. Kan jeg da bare la henne sitte og hyle uten at noen ringer politi, barnevern og så videre? må nesten le selv, blitt tatt rotta på av en 3åring som ikke kan si setningen "ta rotta på" en gang.

[AnonymBruker]

Du må nok rett og slett bare la være å bære henne! Neste gang hun setter seg ned og hyler o.s.v. så lar du henne sitte der til hun gir opp. Har jobbet i barnehage, og det var det vi gjorde om barn nektet å gå (hadde selvfølgelig trille med som de minste byttet på å sitte i, og gikk ikke så lange turer at det blei for mye for 3-åringer - snakker om de som trasser!). Om vi gikk i områder uten trafikk, kunne vi også bare gå videre og ute av syne, da fikk de som regel fart på seg... (Holdt de selvfølgelig under oppsyn, uten at de la merke til det, så de faktisk trodde vi var på vei til å gå videre.)

Det med å gå videre har jeg også prøvd, i håp om at hun spretter opp og kommer løpende, men det ender bare i at hun blir mer hysterisk om det går an. Og det er flat strekke så jeg blir aldri ute av synet feks. Hadde kanskje hjulpet på en tursti med en liten sving, om hun merka jeg var på vei bort rundt svingen? Trenger jo ikke å trigge hysteriet i ungen, men kanskje så hun lærer en gang..

[AnonymBruker]

Det går over. Helt sikkert

Men det kan nok bli en stri tørn, og du må være helt konsekvent.

Snakk med henne før dere går ut, og forbered henne på at dere skal gå til butikken, begge to.

[AnonymBruker]

Det med å gå videre har jeg også prøvd, i håp om at hun spretter opp og kommer løpende, men det ender bare i at hun blir mer hysterisk om det går an. Og det er flat strekke så jeg blir aldri ute av synet feks. Hadde kanskje hjulpet på en tursti med en liten sving, om hun merka jeg var på vei bort rundt svingen? Trenger jo ikke å trigge hysteriet i ungen, men kanskje så hun lærer en gang..

Ja, poenget forsvinner nok om hun hele tiden kan se deg... Men du kan jo, som du sier, prøve det på en tursti. Hun kan nok få en støkk i seg, men det varer jo bare et øyeblikk, og er kanskje det som trengs for å forstå at du mener alvor når du sier at hun er for stor/gammel til å bli båret overalt. Du kan jo også prøve å gjøre en avtale med henne på forhånd, altså før dere går til butikkene? Hun er jo stor nok til det. Kan være at hun skal få en liten belønning om hun er flink å går selv hele turen.

[skruf]

Dette må du ta tak i tvert!

En treåring trenger ikke å bli bært 50m, det er bare tull, og forsøk fra jenta di på å teste ut makt! Og gjett hvem som vinner når du gir etter..... Mitt forslag når jenta setter seg ned og "klikker i vinkel" er rett og slett bare å stå rolig ved siden av, gi klar beskjed om at du ikke kommer til å bære henne, hun får gå selv. Ikke hiss deg opp, prøv å hold hvilepulsen nede, og bare vent til hun har rast fra seg og innser at slaget er tapt. For tro meg, hun vil ikke ta skade av å rase bananas.

Broren min har ei jente på 7 år og nær 30kg som fortsatt holder på sånn..........de og synes "synd" på henne, og ender tilslutt opp med å bære henne når hun har rast ei stund........

[AnonymBruker]

Dette må du ta tak i tvert!

En treåring trenger ikke å bli bært 50m, det er bare tull, og forsøk fra jenta di på å teste ut makt! Og gjett hvem som vinner når du gir etter..... Mitt forslag når jenta setter seg ned og "klikker i vinkel" er rett og slett bare å stå rolig ved siden av, gi klar beskjed om at du ikke kommer til å bære henne, hun får gå selv. Ikke hiss deg opp, prøv å hold hvilepulsen nede, og bare vent til hun har rast fra seg og innser at slaget er tapt. For tro meg, hun vil ikke ta skade av å rase bananas.

Broren min har ei jente på 7 år og nær 30kg som fortsatt holder på sånn..........de og synes "synd" på henne, og ender tilslutt opp med å bære henne når hun har rast ei stund........

Nå fikk jeg en skikkelig støkk, det kommer ikke på tale at jeg skal bære dattera mi i flere år, til hun er 30kg tung, nei no way in hell om jeg kan si det sånn! Alle innlegg her har gitt meg inspirasjon og gode tips, men dette ga meg angst og skrekk, dette skal tas tak i TVERT, med en gang.

tusen takk for alle gode råd dere.

[AnonymBruker]

Seriøst?

er dette ett problem? du er mamman er du ikke? la barnet ha utbrudd da. ligge på bakken å hyle. da får du si til barnet nå går mamma så går du litt vekk å ser om hun kommer etter. normalt vil barnet reise seg opp å følge etter deg, og noen ganger med dette så lærer barnet seg at ok jeg må faktisk gå selv ,ellers går mamma .

[AnonymBruker]

Bare et spørsmål fra en barnløs tante til et lite barn, og som forventer liknende festlige episoder i fremtiden: er det fryktelig slemt å bruke små triks for å lure barnet til å tro at det selv ønsker å gå?

Jeg tenker f.eks på å si at "nå skal jeg ta tiden på deg og se hvor fort du klarer å gå til butikken" for kanskje å trigge konkurranseinstinket.

Eller (litt slemmere) å si at "jeg tror ikke du klarer å gå helt til butikken selv". Kanskje trasset hennes da kan brukes konstruktivt?

[skruf]

Nå fikk jeg en skikkelig støkk, det kommer ikke på tale at jeg skal bære dattera mi i flere år, til hun er 30kg tung, nei no way in hell om jeg kan si det sånn! Alle innlegg her har gitt meg inspirasjon og gode tips, men dette ga meg angst og skrekk, dette skal tas tak i TVERT, med en gang.

tusen takk for alle gode råd dere.

Lykke til Ts, det blir nok noen tøffe runder, men etterhvert vil jenta skjønne at hun ikke kommer noen vei, og at mamma er "sjefen":-)

Er enig i å ha med ei tralle på lengre turer, der du vet at jenta blir sliten.

[AnonymBruker]

Si "Nei! Du er for stor til å bli båret på nå, og mamma har vondt i ryggen og kan ikke!"

Hva gjør du når hun får skrikeanfall?

Vi har en liten en i vår familie som får skrike-fits... han kan skrike til seg helt ut omtrent.

Dersom foreldrene hadde satt seg ned å dullet med ham da, så lærer de ham at dette er oppførsel som funker! Erog, han fortsetter!

De lærte raskt at det ikke var lurt, så han får skrike fra uten trøst. En voksen ER alltid der selvsagt, kan godt snakke med ham rolig og alvorlig om hvorfor han reagerer som han gjør eller bare forklare hvorfor han ikke fikk det som han ville, rolig og alvorlig. Vise ham at "jeg ER her, men du får stoppe når du er klar!"

Hva gjør du den dagen du faktisk ødelegger ryggen?

[AnonymBruker]

Bare et spørsmål fra en barnløs tante til et lite barn, og som forventer liknende festlige episoder i fremtiden: er det fryktelig slemt å bruke små triks for å lure barnet til å tro at det selv ønsker å gå?

Jeg tenker f.eks på å si at "nå skal jeg ta tiden på deg og se hvor fort du klarer å gå til butikken" for kanskje å trigge konkurranseinstinket.

Eller (litt slemmere) å si at "jeg tror ikke du klarer å gå helt til butikken selv". Kanskje trasset hennes da kan brukes konstruktivt?

Vet ikke om det er så slemt, men jeg gjør noe av det samme, feks når vi skal gå til butikken så kan jeg si "nå skal vi se hvor flink du er til å gå med mamma, heia heia!!" Så går jo dattera mi helt dit, og blir tydelig oppspilt over at jeg heier på henne og slikt. Bare synd det ikke fungerer på vei hjem.

Tusen takk, Maya76, jeg skal ta en kamp i dette, for jeg vil ikke ende opp som din bror, han må da slite ganske hardt når barnet er så gammelt, og sliter ikke også hun på skolen?

[AnonymBruker]

Si "Nei! Du er for stor til å bli båret på nå, og mamma har vondt i ryggen og kan ikke!"

Hva gjør du når hun får skrikeanfall?

Vi har en liten en i vår familie som får skrike-fits... han kan skrike til seg helt ut omtrent.

Dersom foreldrene hadde satt seg ned å dullet med ham da, så lærer de ham at dette er oppførsel som funker! Erog, han fortsetter!

De lærte raskt at det ikke var lurt, så han får skrike fra uten trøst. En voksen ER alltid der selvsagt, kan godt snakke med ham rolig og alvorlig om hvorfor han reagerer som han gjør eller bare forklare hvorfor han ikke fikk det som han ville, rolig og alvorlig. Vise ham at "jeg ER her, men du får stoppe når du er klar!"

Hva gjør du den dagen du faktisk ødelegger ryggen?

Når hun får anfall, så gjør jeg det som jeg vet er feil, jeg blir opprørt, og det høres på stemmen min, tonefallet mitt blir smådesperat og trøstende, og da vræler hun som regel bare enda mer. Det ender opp med at jeg tar henne opp og trøster. Noen ganger har jeg prøvd å snakke rolig og behersket og sagt at "mamma kan ikke finne seg i dette, mamma har vondt/aua i ryggen, du må være flink og gå selv, skal vi prøve nå?". Men det har heller ikke hjulpet og hun bare strekker seg opp med hendene og vil jeg skal ta opp.. De par gangene jeg har prøvd å bevege meg litt bort så har det også blitt sirkus. Men når jeg tar henne opp, da er det rooolig..

Den dagen jeg ødelegger ryggen? Angrer sterkt, derfor vil jeg ta tak i dette nå, og jeg får så masse gode råd her at jeg blir overveldet, takk dere!

[Susan Sto Helit]

Jeg ville laget en avtale med henne jeg... På forhånd, før det skjer.

At nå er hun stor, og hun kan gå selv. Og HVIS hun er så flink at hun klarer å gå helt til butikken OG hjem igjen, så skal dere *belønning*.

Belønningen kan være alt fra:

-bake boller

-Få sjokoladepålegg på brødskiva

-En nonstop (Ikke en pose, bare en.)

-Mamma lese en bok

-Få bade

-Tegne sammen

-Sitte på fanget mens dere ser TV...

Mulighetene er mange. Og ideelt sett, bør nok den bæringen erstattes med annen mamma-kos. For det er jo kos og nærhet hun får av bæringen.

Hos oss er bæring av 15kg 3-åring helt greit. Men KUN når mamma har med seg bæresele.

Bæring på armen er for tungt for mor!

(30kg hadde jeg ikke vurdert å bære uten sele engang. Muligens ikke med heller...)

[skruf]

Vet ikke om det er så slemt, men jeg gjør noe av det samme, feks når vi skal gå til butikken så kan jeg si "nå skal vi se hvor flink du er til å gå med mamma, heia heia!!" Så går jo dattera mi helt dit, og blir tydelig oppspilt over at jeg heier på henne og slikt. Bare synd det ikke fungerer på vei hjem.

Tusen takk, Maya76, jeg skal ta en kamp i dette, for jeg vil ikke ende opp som din bror, han må da slite ganske hardt når barnet er så gammelt, og sliter ikke også hun på skolen?

Da hun gikk i barnehage, og nå på skolen er det ingen problemer med å gå selv, likedan hvis jeg passer henne. Hun vet helt klart at jeg ikke bærer henne. Barn er smarte, de skjønner hvilke knapper de skal trykke på, og iallefall når det kommer til foreldre!

[Vit]

Bare et spørsmål fra en barnløs tante til et lite barn, og som forventer liknende festlige episoder i fremtiden: er det fryktelig slemt å bruke små triks for å lure barnet til å tro at det selv ønsker å gå?

Jeg tenker f.eks på å si at "nå skal jeg ta tiden på deg og se hvor fort du klarer å gå til butikken" for kanskje å trigge konkurranseinstinket.

Eller (litt slemmere) å si at "jeg tror ikke du klarer å gå helt til butikken selv". Kanskje trasset hennes da kan brukes konstruktivt?

Du kan trygt bruke denne type triks, mener jeg. Men jeg ville brukt det som en lek. Hvis du sier " Jeg tror IKKE du klarer å gå helt bort til butikken" i en spøkefull tone, glimt i øyet og smil rundt munnen, så kan jeg ikke tenke meg at dette er galt. Du får jo bare frem litt konkurranse i ungen, og så blir det førstemann bort! Hvis du derimot sier i en nedlatende tone til noen andre at " denne ungen kan ikke gå på butikken en gang", så ble det en annen sak...