Hjelp meg med å innse at ungen min er blitt stor!

[Gjest TS]

Plutselig - omtrent over natta - har min nesten 15-åring blitt stor! Han har alltid vært litt sjenert, litt barnslig og egentlig ikke hatt så lett for å få venner. Jenter har han skygget unna.

Men i løpet av noen få måneder har jeg fått en ung mann i huset! Han er fysisk blitt større og han har plutselig utvidet omgangskretsen sin. Ser på fb at han får en nye venner og at det er masse jenter. Og selv om jentene er jevngamle så ser de de erfarne og voksne ut! Burde vel ikke si dette, men jeg synes noen ser utrolig billige ut! De sender hjerter og kjærlighetserklæringer til hverandre, de er stadig i nye "forhold" på fb og jeg har store problem med å takle det!

En av grunnene er at gutten min er en del hos sin far i nabobygda og her har han plutselig fått disse nye vennener (han går på skole her hvor jeg bor). Og jeg kjenner verken disse vennene eller vet hvem foreldrene er. For det første er jeg livredd for at jeg skal "miste" han, at han vil flytte til sin far og kun være hos meg av og til. Det føles helt uholdelig. Og for det andre er jeg livredd han skal rote seg opp i noe, jeg er ikke akkurat moden for å bli bestemor!

Samtidig vet jeg at dette er en naturlig del av løsrivningsprosessen og jeg er glad for at han har venner og at han får oppmerksomhet fra jenter. Det er viktig i den alderen. Men jeg synes det skjer så fort og jeg er så redd for å miste han. Kan noen hjelpe meg å få hodet mitt på rett kjøl igjen? Pleeease?

[Mononoke]

På tide å kutte navlestrengen. Om sønnen din ikke har hatt noe særlig med venner og omgangskrets før nå i en alder av 15 år, burde du være glad på hans vegne at han har klart å skaffe seg det nå. Tenk på hva dette gjør for han, og ikke bare på hvordan konsekvenser det kan få for deg!

[Gjest navnelapp]

Dette har skjedd med alle eg har kjent. Ingen som har blitt att i fjortis-dumpa.

Men det er spesielt når det skjer, og på ein måte må ein bli kjent med barnet sitt på nytt. Då er utfordringa å ta eit steg tilbake, men ikkje slutte å følge med. Sørg for at han har tilgang til kondomar, snakk med han når høvet byr seg (i bilen, til dømes), guten din er jo der, inni alle hormonane og den store kroppen.

Du må takle å bli avvist, det betyr ikkje at du er dum eller at han hatar deg, det betyr berre at han held på å bli vaksen, og distanserer seg litt frå deg. Viss du blir avvist så må du vere der dagen etter på same måte som dagen før. Det er ikkje personleg meint, sjølv om det virkar sånn der og då. Han avviser autoriteten og kontrollen din, ikkje deg som menneske.

Han kjem til å trenge deg mange, mange gongar, og du må berre vere der sjølv om relasjonen ikkje er prega av gjensidig varme på same måte som før. Klarer du det så kjem varmen tilbake. heilt sikkert. :klem.

[Gjest TS]

På tide å kutte navlestrengen. Om sønnen din ikke har hatt noe særlig med venner og omgangskrets før nå i en alder av 15 år, burde du være glad på hans vegne at han har klart å skaffe seg det nå. Tenk på hva dette gjør for han, og ikke bare på hvordan konsekvenser det kan få for deg!

Han har hatt venner hele tiden, men det har i all hovedsak vært gutter fra klassen eller nærområdet. De har jeg kjent fra de var små, jeg kjenner foreldrene deres osv. Siste året har også jenter kommet inn i omgangskretsen, m,en det har også vært jenter fra skolen. Alle disse nye vennene er fremmed for meg og det gjør meg usikker. Og hvis det betyr at jeg er egoistisk fordi jeg ønsker å ha hovedansvaret for min sønn og se han så ofte som mulig - ja, da er jeg nok egoistisk.

[Gjest Elfrida]

Facebook-venner er noe annet en "ekte" venner, det kan like godt være fjerne bekjente som bestevenner.

[Gjest Gjest]

Det er ingen som er billig.

[Gjest TS]

Det er ingen som er billig.

Jeg sa de ser billige ut. Mulig det er helt vanlige, kjekke og søte jenter, men på profilbildene ser de veldig utfordrende ut. Trange klær, dype utrigninger, utfordrende positurer, trutmunn etc. Får assosiasjoner til Dagbladets sider med callgirls

[Mononoke]

Han har hatt venner hele tiden, men det har i all hovedsak vært gutter fra klassen eller nærområdet. De har jeg kjent fra de var små, jeg kjenner foreldrene deres osv. Siste året har også jenter kommet inn i omgangskretsen, m,en det har også vært jenter fra skolen. Alle disse nye vennene er fremmed for meg og det gjør meg usikker. Og hvis det betyr at jeg er egoistisk fordi jeg ønsker å ha hovedansvaret for min sønn og se han så ofte som mulig - ja, da er jeg nok egoistisk.

Det er helt vanlig at både gutter og jenter har venner av det motsatte kjønn, og i mine øyne er dette bare sunt. Sønnen din er i ferd med å bli voksen, det er tross alt bare tre år til han er myndig. Om du er usikker på vennene hans, hva med å få de til å oppholde seg hjemme hos dere? Mine foreldre hadde god oversikt over de fleste vennene mine i den alderen, fordi vi hadde TV-stue hvor folk kunne komme og gå som de ville. Vi fikk et sted å oppholde oss, foreldrene mine holdt et øye med meg og hvem jeg var sammen med, vinn vinn situasjon.

Om det at du ønsker å ha sønnen din hos deg så mye som mulig går utover hans sosiale liv og hvordan han selv ønsker å ha det, da synes jeg at du er egoistisk ja. Det viktigste må vel være at han har det bra? Skjønner at det er kjedelig for deg at han er i ferd med å bli voksen, men det er det faktisk ikke så mye å gjøre noe med.

Edit:

Jeg sa de ser billige ut. Mulig det er helt vanlige, kjekke og søte jenter, men på profilbildene ser de veldig utfordrende ut. Trange klær, dype utrigninger, utfordrende positurer, trutmunn etc. Får assosiasjoner til Dagbladets sider med callgirls

Håper virkelig ikke dette er noe du sier videre til sønnen din. Trange klær, utringninger og sexy positurer er noe de fleste tenåringsjenter går igjennom en fase med, og sier ingenting om hvordan disse jentene faktisk er.

Endret 15. november 2011 av Mononoke

[Viljaa]

Du har kanskje ennå en viss innflytelse på din sønns oppførsel, men å henge seg opp i hvilke venner han har med utgangspunkt i å snike på de via facebook, tror jeg er et tap-tap prosjekt for deg, og jeg ser ingen nytte i å henge seg opp i det, verken for din skyld eller din sønns.

Jeg vil tro det er ganske vanlig å få utvidet vennekrets i den alderen der. Jeg husker selv at siste år på ungdomsskolen + første år på vgs var år hvor man har veldig høy læringskurve. Man blir kjent med flere, og noen bekjentskap er bra for deg, mens andre kanskje dårlige. Det er sønnen din gammel nok til å leve med og lære av selv. Det verste du kan gjøre for han er å prøve å ta kontroll eller bestemme over han. Det du heller kan gjøre, er å oppfordre han til å ta dem med hjem, slik at du får hilst på dem og sånn.

Så lenge han er normalt høflig, gjør det greit på skolen, og ikke tester regler/lever spesielt uttagerende, så har du ingen grunn til å bekymre deg. Faktisk kan du jo glede deg over en ny periode hvor sønnen din begynner å bli voksen, og ta del i milepælene han går gjennom.

[Gjest TS]

Det er helt vanlig at både gutter og jenter har venner av det motsatte kjønn, og i mine øyne er dette bare sunt. Sønnen din er i ferd med å bli voksen, det er tross alt bare tre år til han er myndig. Om du er usikker på vennene hans, hva med å få de til å oppholde seg hjemme hos dere? Mine foreldre hadde god oversikt over de fleste vennene mine i den alderen, fordi vi hadde TV-stue hvor folk kunne komme og gå som de ville. Vi fikk et sted å oppholde oss, foreldrene mine holdt et øye med meg og hvem jeg var sammen med, vinn vinn situasjon.

Det er akkurat dette som er mitt problem, jeg har ingen mulighet til å bli kjent med dem. De bor i nabobygda. Jeg kjenner vennene han her i bygda og loftsstua vår er mye i bruk av sønnen min og vennene hans. Både gutter og jenter.

Om det at du ønsker å ha sønnen din hos deg så mye som mulig går utover hans sosiale liv og hvordan han selv ønsker å ha det, da synes jeg at du er egoistisk ja. Det viktigste må vel være at han har det bra? Skjønner at det er kjedelig for deg at han er i ferd med å bli voksen, men det er det faktisk ikke så mye å gjøre noe med.

Nei, jeg vil ikke ha han hos meg slik at det går utover hans sosiale liv. Men jeg må innrømme at jeg håper at vennene her i bygda på en måte blir foretrukket framfor alle disse nye vennene i bygda hos faren. Dersom sønnen min velger å bo fast hos sin far slik at jeg blir samværforelder, så blir det å gå hardt inn på meg. Mulig det er feil og egoistisk, men slik er det. Det er ikke lenge siden vi ble skilt og det var et brutalt brudd hvor min x kom hjem en dag og fortalte at han flyttet til nabobygda til sin elskerinne gjennom 1 år. Og så flyttet han. Barna er det det som har holdt meg opp gjennom det siste halve året og jeg føler meg utrolig sårbar når det gjelder dem. Forsøker det jeg kan å ikke la ungene se det!

Håper virkelig ikke dette er noe du sier videre til sønnen din. Trange klær, utringninger og sexy positurer er noe de fleste tenåringsjenter går igjennom en fase med, og sier ingenting om hvordan disse jentene faktisk er.

Nei, selvsagt sier jeg ikke noe til han om det. Men hvis jeg skriver anonymt på et forum så er det vel ingen vits å lyve om hvordan jeg føler det? Jeg er jo ute etter å få hjelp til å bearbeide tankene og følelsene mine og da er vel det vel naturlig at jeg skriver hva jeg føler?

Jeg er jo klar over at jeg må få tankene mine over i andre baner og at det som skjer er naturlig, derfor skriver jeg her. Men det er så mye som er endret siden jeg var i den alderen og èn av de tingene jeg synes er mest endret er utseende til unge jenter. Jeg ville ALDRI fått lov av mine foreldre til å sminke meg på den måten eller ha slike klær på meg da jeg var 14-15 år. Heller ikke mine venninner.

[Gjest jomfrua]

Det er akkurat dette som er mitt problem, jeg har ingen mulighet til å bli kjent med dem. De bor i nabobygda. Jeg kjenner vennene han her i bygda og loftsstua vår er mye i bruk av sønnen min og vennene hans. Både gutter og jenter.

Sånn er livet. Og sånn var det hos meg også - min sønn var 13 når alt snudde opp og ned og jeg mistet fullstendig kontroll over vennekretsen. Men jeg har aldri sagt at jeg har ingen mulighet. Selvfølgelig har du mulighet til å gjøre deg kjent med disse. Ved evnt overnattinger/happeninger - vær på tilbudssiden, vær sjåfør - be om telefon nr til andre foreldre. Stå på - ikke gi opp. Muligheter er det mange av

Nei, jeg vil ikke ha han hos meg slik at det går utover hans sosiale liv. Men jeg må innrømme at jeg håper at vennene her i bygda på en måte blir foretrukket framfor alle disse nye vennene i bygda hos faren. Dersom sønnen min velger å bo fast hos sin far slik at jeg blir samværforelder, så blir det å gå hardt inn på meg. Mulig det er feil og egoistisk, men slik er det. Det er ikke lenge siden vi ble skilt og det var et brutalt brudd hvor min x kom hjem en dag og fortalte at han flyttet til nabobygda til sin elskerinne gjennom 1 år. Og så flyttet han. Barna er det det som har holdt meg opp gjennom det siste halve året og jeg føler meg utrolig sårbar når det gjelder dem. Forsøker det jeg kan å ikke la ungene se det!

Nå mixer du sammen en skikkelig gjørme du kan grave deg veldig langt ned i. Din gutts sosiale liv må du kan ikke infiltrere i dine sorger og problemer. Vær voksen. La gutten få leve sitt liv og gjør det du må for å ha en viss kontroll på at det foregår i ordentlige former. Dine sorger er dine sorger........ Du har ett foreldreansvar for gutten som må være 1. prioritet.

Nei, selvsagt sier jeg ikke noe til han om det. Men hvis jeg skriver anonymt på et forum så er det vel ingen vits å lyve om hvordan jeg føler det? Jeg er jo ute etter å få hjelp til å bearbeide tankene og følelsene mine og da er vel det vel naturlig at jeg skriver hva jeg føler?

Jeg er jo klar over at jeg må få tankene mine over i andre baner og at det som skjer er naturlig, derfor skriver jeg her. Men det er så mye som er endret siden jeg var i den alderen og èn av de tingene jeg synes er mest endret er utseende til unge jenter. Jeg ville ALDRI fått lov av mine foreldre til å sminke meg på den måten eller ha slike klær på meg da jeg var 14-15 år. Heller ikke mine venninner.

Akkurat det samme sa nok dine foreldre når du var ungdom. If you can't beat them - join them. Ikke fordøm, prøv å forstå.

[AnonymBruker]

Tittar du på FB hans?

[Gjest navnelapp]

Tittar du på FB hans?

Det kan jo hende at dei er vennar på facebook. Det er eg med min son.

[HvittHus]

Tittar du på FB hans?

Det kan jo hende at dei er vennar på facebook. Det er eg med min son.

Det er jeg med alle mine også, og det er ikke engang jeg som har lagt dem til

[Gjest TS]

Tittar du på FB hans?

Vi er venner på fb og jeg ser kun på veggen hans. Jeg ville aldri svikte tilliten hans ved å gå inn på hans fb konto (jeg har passordet).

[Gjest Michelle82]

Syns det høres ut som en meget positiv utvikling jeg da:) Han har fått økt selvtillit, tør å være mer sammen med det motsatte kjønnet, blir kjent med flere mennesker. Som mor ville jeg vært glad og tatt som tegn på at jeg har oppdratt han riktig.

[Potetnesen]

La ham være! Det er en positiv og naturlig utvikling! La han gjøre som han vil og føler for og la han utvikle seg på sin egen måte.. kom inn med tips og råd om han spør, men ikke vær negativ og nedlatende! Det er bedre å få erfaringer enn å være forever alone hele livet.. men vær obs i ny og ne

[smilo]

Jeg synes dette høres fint ut jeg, men en tanke som slår meg er at hvis det var min sønn så ville jeg hatt en viss kontroll på at han fortsatt holder til sammen med de gamle vennene OGSÅ. For et tegn på at ungdom er på tur på skråplanet er fullstendig skifte av vennekrets. Jeg sier ikke din sønn er der (ingenting som tyder på det) men jeg som mor ville nok hatt det i bakhodet. Jeg har selv en 15 åring som jeg følger med på .

[Gjest TS]

Jeg synes dette høres fint ut jeg, men en tanke som slår meg er at hvis det var min sønn så ville jeg hatt en viss kontroll på at han fortsatt holder til sammen med de gamle vennene OGSÅ. For et tegn på at ungdom er på tur på skråplanet er fullstendig skifte av vennekrets. Jeg sier ikke din sønn er der (ingenting som tyder på det) men jeg som mor ville nok hatt det i bakhodet. Jeg har selv en 15 åring som jeg følger med på .

Ja, dette tenker jeg også og grunnen til at jeg er litt fortvilt og strever er akkurat det at jeg føler at jeg mister kontrollen. Disse nye vennene er han sammen med når han er hos faren. Det er 1 time unna og jeg er nesten aldri i den bygda. Dermed føler jeg at jeg ikke har sjans til verken å følge med eller å kunne bli kjent med disse nye vennene.

Har forsøkt å snakke med faren hans om at han må følge med, men han bare blåser det bort. Vi har fremdeles et noe anstrengt forhold og jeg tror han er sjeleglad for at sønnen var finner seg til rette hos faren og hans nye familie. De første månedene var det ikke noe særlig hjertelig forhold mellom verken far og sønn eller min sønn og farens nye samboer. Så når nå sønnen min finner seg så til de grader til rette hos faren tar han det som en "seier".