Å kjøpe gaver uten å be om ønskeliste

[AnonymBruker]

Pleier dere å spørre om ønsker på forhånd, eller kjøper dere noe dere antar at vil slå godt an hos mottakeren?

Grunnen til at jeg spør, er at praksisen er svært ulik i min familie og mannens. Mannen kan knapt kjøpe en gave uten at han vet at dette er noe som er ønsket fra mottakeren i utgangspunktet. Der i gården blir det ofte tatt en runde før jul på hva alle ønsker seg, sånn at man får en pekepinn på hva som trengs eller ønskes.

Mens min familie kjøper det som faller dem inn. Her spørres det aldri etter ønsker.

Ulempen med gavene fra familien min er at vi ofte får ting som verken faller i smak, eller vi har behov for. Mange av gavene blir rett og slett donert bort til et loppemarked neste gang vi rydder i roteskapet.

Jeg merker egentlig at jeg selv får mer og mer sansen for systemet til svigers. Fremfor å få noe fjas jeg ikke trenger, får jeg ting jeg virkelig ønsker meg og trenger.

Men problemet ligger kanskje vel så mye i det at familien min sjeldent legger mye sjel i gavene. Moren min kjøper gjerne det som er på tilbud og er fornøyd når hun kan slippe unna med å betale en hundrings for gavene. Hun har heller aldri egentlig skjønt noe av smaken vår, og kjøper stort sett ting hun liker selv.

[Gjest Solsmil]

Det kommer litt ann på her. Jeg skriver ønskeliste, og den får moren og samboeren min, og jeg har også en mistanke om at moren min formidler den videre til besteforeldrene mine (siden jeg alltid får noe derfra hos dem). Men utenom det så tror jeg jeg er den eneste i min familie som lager ønskeliste. Foreldrene mine kjøper gaver til sine søsken etter hva de tror vil falle i smak, og ofte vet de jo hvis det er et spesielt servise eller noe de samler på. Men det bruker ofte å gå i litt dyre, tidløse ting med god kvalitet, og ingen i min familie er egentlig sånn type "raske med seg fra tilbudskurven bare fordi det er billig". De er opptatte av å finne gaver som passer til hver enkelt, uten at de nødvendigvis har ønskeliste, og det går som oftes veldig bra. Men har kanskje noe med at det er ikke pengene det står på. Eller, vi kjøper ikke gaver for mange 1000 til hvert familiemedlem, men det er heller ikke et poeng i seg selv å gjøre det billigst mulig.

[Safran]

Blir av og til spurt om ønskeliste og av og til spør jeg også.

Men synes litt av sjarmen med gaver er å få ting jeg ikke vet hva er, evt gi bort noe som mottaker ikke vet at de kommer til å få. Dette fungerer bra i vår familie og vennekrets, men her legger folk gjerne litt omtanke i gavene og bruker litt tid på de. Vet jo litt hva folk liker, samler på og har jo ofte plukket opp hva de trenger/ønsker seg i samtaler. Jeg kjøper ikke gaver bare for å kjøpe noe, litt av hyggen er jo å prøve og finne noe som faller i smak. Og slik fungerer det nok ellers i familen også. Så det er sjelden vi har fått noe som ikke faller i smak (dessuten kan ting som regel byttes).

[AnonymBruker]

Det kommer litt ann på den jeg kjøper gaven til. Noen er lette å kjøpe til, andre er hakket mer krevende. Til barn spør jeg ikke om ønskeliste, men kanskje hva h*n er interessert i nå.

Jeg/vi får ofte gavekort av foreldre/svigerforeldre, det synes jeg er veldig greit.

[Gjest Badabing]

Jeg er ikke vant med ønskeliste, men hvis jeg er veldig usikker, spør jeg gjerne om det er noe spesielt personen ønsker seg.

Som regel kjenner man de man kjøper gave til veldig godt, så det pleier egentlig ikke å være nødvendig med ønskelister.

Eneste gangen jeg har spurt noen om ønskeliste var da svigerinnen min fikk seg hus og de tidligere hadde vært studenter og hadde bodd på en liten hybel, for da manglet de så mye til huset.

[Gjest Gjest]

I min familie er det litt både og: jeg spør iblant om hva folk ønsker seg, særlig om jeg synes det er vanskelig å komme på noe selv. Mens andre ganger tenker jeg noe ut selv, gjerne basert på hva de tidligere har sagt de liker/trenger. Det er sjelden vi utveksler skrevne lister. Sistnevnte er mer vanlig i bryllup, men ikke til jul. Mine erfaringer med dette er også litt både og: ibant får jeg noe jeg virkelig setter pris på, men noen ganger blir det liggende fordi det ikke kan byttes. Så noe er nok bortkastet tid og penger. Men jeg synes det blir mer spennende uten å si for mye på forhånd. Ellers blir vitsen litt borte. Litt sånn handleoppdrag for andre. Da kan man vel kjøpe det selv og pakke det opp for de andre?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å bli overrasket.

[AnonymBruker]

Her er det vanlig med ønskeliste. Ikke noe jeg har vokst opp med, men som jeg har introdusert for mine barn og andre. Det som blir presisert er at en ønskeliste er en ønskeliste så det er alltid ting der som er helt umulig å innfri pga kostnaden. Samtidig så gir det meg et spillerom. Det er alltid rimelig ønsker der også.

Jeg leverte ønskeliste til ungene mine og selv om det var masse som var rimelig så visste jeg jo ikke HVA jeg fikk. Ikke utseende heller.

[AnonymBruker]

Hos oss er det ikke vanlig med ønskeliste. Synes det er koselig å bli overrasket, få noe som giveren har tenkt at "denne passer for HENNE!"

[izzy_l]

Jeg synes ikke det er noen motsetning mellom å lage ønskeliste og å bli overrasket over hva man får... Lager ønskeliste hvert år, men for det første er det en ØNSKEliste og ikke en forlangeliste, og for det andre passer jeg å ha så mye forskjellig på den at jeg "aldri" vet hva jeg får... Har fått høre at dersom ikke ønskelisten kommer, så får jeg penger til jul, og det er jo ihvertfall kjedelig! Selv om familien min kjenner meg veldig godt har vi så ulik smak at det er vanskelig å treffe med gaver to ganger i året uten å få noen tips... Og så synes alle det er greit å kunne gi noe mottakeren faktisk trenger/vil ha!

[Mononoke]

Synes ikke noe om ønskelister. Hater når folk ber meg om det, føler jeg sitter klar med "julegavebestillingen". For meg handler det å gi gaver om å gi bort noe som gleder en annen person, om det ikke blir slik ser jeg heller ikke poenget med å gi vedkommende gave, da avtaler jeg heller at vi ikke kjøper eller bruker pengene på å finne på noe morsomt sammen. Håper ikke folk kjøper gaver til meg fordi de føler de må, og ikke fordi de har lyst.

[Gjest happy_me]

vi nevner på det til hverandre om det er noe spesielt vi ønsker oss. Ellers så finner vi bare på noe. Ikke så høytidelig det er tanken som teller vet dere