Positiv trening og "tøffe" raser

[Dragonfly84]

Når jeg ser hundeeiere som har raser som schäfer, rottweiler og doberman, så er de alltid så strenge med hundene sine. Hundene blir dratt hardt i, slått på nesa, de går med strupehalsbånd og får mye mer negative enn positive ord.

Er det slik at sånne sterke, tøffe hunder skal behandles røffere enn f.eks. en cocker spaniel, eller kan man trene dem kun positivt? Det ser så fælt ut når de behandles på den måten, men det er kanskje bedre enn om en stor rottis tror han er eller må være sjefen? Jeg klarer liksom ikke helt se for meg at man skal måtte være slem med en hund...

[katinkatinka]

Nei, man burde ikke behøve det, med mindre man vil ha en småbøs tøffing som hund. (De som vil det ombestemmer seg gjerne etter 2-3 måneder, da avliver de hunden som mannevond eller noe)

Ser i alle fall våre naboer på 70+, hvor flere har denne type hund. De er ikke akkurat voldsomme med hverandre..

Klart det er forskjell på hundene, men tror det er større forskjell på folk og behandlingsmetoder.

[Gjest badeand1]

stakkars.. =(

[spinnwild]

Jeg kjenner både sjæfere og rottweilere som har blitt "oppdratt" med positiv tilbakemeldinger.

Denne røffe behandlingen av hunder, ser jeg selv oftere hos jegere som skal temme hunden så kjapt som mulig.

[Gjest Illiya]

Nei, man burde ikke behøve det, med mindre man vil ha en småbøs tøffing som hund. (De som vil det ombestemmer seg gjerne etter 2-3 måneder, da avliver de hunden som mannevond eller noe)

Ser i alle fall våre naboer på 70+, hvor flere har denne type hund. De er ikke akkurat voldsomme med hverandre..

Klart det er forskjell på hundene, men tror det er større forskjell på folk og behandlingsmetoder.

Tja, vet ikke det;)

Jeg har to Cane Corso, kullsøsken. De er vidt forskjellige, og trenger dermed ulik behandling.

Den ene trenger mye mer bestemthet enn den andre. Hun er sta, tøff, og med mye egenvilje. Den andre er mykere. Begge responderer godt på positive metoder, men de trenger også å vite når de gjør feil.

Røff behandling er ikke det rette for noen raser, men en må regne med flere og kanskje større utfordringer med "tøffere" raser. Da gjelder det å vite hva man skal gjøre for å møte utfordringene, som kan omfatte alt fra utagering og aggresjon mot folk og hunder, ressursforsvar, nervøsitet, eller andre ting som er mindre alvorlig. Røff behandling hjelper ikke mot noe av dette.

Sånn sett trenger man erfaring og kunnskap. Prøver man å løse slike ting feil, blir gjerne problemet enda større.

Cane Corso er en rase med sterkt vaktinstinkt, og man skal vite hva man har med å gjøre. Veldig mange av denne rasen blir omplassert/avlivet før de er to år, mye pga problemer mht vaktinstinkt i puberteten, så dette er ikke en rase for alle. Da vil jeg si at en Cocker er mye enklere. Det handler ikke om røffe metoder eller ikke, men om hva slags hund man har og hva som bor i den.

[Gjest Illiya]

Når jeg ser hundeeiere som har raser som schäfer, rottweiler og doberman, så er de alltid så strenge med hundene sine. Hundene blir dratt hardt i, slått på nesa, de går med strupehalsbånd og får mye mer negative enn positive ord.

Er det slik at sånne sterke, tøffe hunder skal behandles røffere enn f.eks. en cocker spaniel, eller kan man trene dem kun positivt? Det ser så fælt ut når de behandles på den måten, men det er kanskje bedre enn om en stor rottis tror han er eller må være sjefen? Jeg klarer liksom ikke helt se for meg at man skal måtte være slem med en hund...

Jeg klarer ikke å se hvordan noen av mine skal kunne tro at de er sjef, selv om den største veier 60 kilo.

Det er da jeg som bestemmer alt i deres hverdag, så den tanken er helt umulig.

[Dragonfly84]

Jeg klarer ikke å se hvordan noen av mine skal kunne tro at de er sjef, selv om den største veier 60 kilo.

Det er da jeg som bestemmer alt i deres hverdag, så den tanken er helt umulig.

Ja, det er det jeg mener også, så jeg skjønner ikke helt hvorfor man må være så strenge med dem. Jeg skrev bare det med "sjef" fordi det er det folk ofte sier, at de må være sånn mot dem fordi man må være sjefen. Jeg tror ikke det er sånn selv.

[Dragonfly84]

Jeg kjenner både sjæfere og rottweilere som har blitt "oppdratt" med positiv tilbakemeldinger.

Denne røffe behandlingen av hunder, ser jeg selv oftere hos jegere som skal temme hunden så kjapt som mulig.

Til det første du skrev: Så bra! Ja, det kan jo ikke gjelde alle, det er bare noe jeg har lagt merke til, at de som oppfører seg sånn mot hundene sine for det meste har slike raser. Men det er jo ikke bare de rasene, jeg vet f.eks. om noen i nabolaget som får nye leonbergere hele tida fordi den han har blir farlig og må avlives. Tror ikke akkurat at det har vært noe galt med alle leonbergerne han har hatt, det er heller han det er noe feil med.

Og funker det for jegerne? Eller får de ustabile hunder? Det må jo være en grunn til at folk holder på sånn. Men det må da også finnes mye bedre alternativer!

[Gjest Illiya]

Ja, det er det jeg mener også, så jeg skjønner ikke helt hvorfor man må være så strenge med dem. Jeg skrev bare det med "sjef" fordi det er det folk ofte sier, at de må være sånn mot dem fordi man må være sjefen. Jeg tror ikke det er sånn selv.

Ja, har hørt dette jeg også, og det er bare tull. Skjønte hva du mente

Men det har kanskje sammenheng med at disse rasene faktisk er tøffere enn mange andre. En Rottis kan tenkes å knurre til eieren sin hvis den vil/ikke vil noe, den har meninger. Den kan også i sin ungdom hoppe og glefse etter armen din eller båndet fordi den er gira. Så det er kanskje derfor folk tror at den prøver å være sjef?

Rottisen prater mye, og derfor kan det misforstås. Den ene av mine gjør det også, han knurrer fordi han vil noe. Så det er språket hans. Labber rundt og knurrer, sier fra på denne måten at nå må han ut og tisse eller at han er sulten. Ikke verre enn det.

[Dragonfly84]

Mm, ja, det høres rimelig ut. Men hva burde de eierne gjøre da, når hunden glefser mot armen deres og knurrer mot andre folk? Eller hvis hunden drar kraftig for å hilse på noen han ikke kjenner. Da kan det da ikke være riktig å dra HARDT i strupehalsbåndet så hunden brårives over veien og ned i grøfta, som en schæfer jeg så bli "oppdratt", bare fordi han ville bort og hilse på meg.

[Gjest Illiya]

Mm, ja, det høres rimelig ut. Men hva burde de eierne gjøre da, når hunden glefser mot armen deres og knurrer mot andre folk? Eller hvis hunden drar kraftig for å hilse på noen han ikke kjenner. Da kan det da ikke være riktig å dra HARDT i strupehalsbåndet så hunden brårives over veien og ned i grøfta, som en schæfer jeg så bli "oppdratt", bare fordi han ville bort og hilse på meg.

Når en av mine fikk en slik føyk at de ville hoppe og bite i båndet eller armen, bandt jeg dem rett og slett til et tre eller en stolpe, så fikk de stå der til de roet seg. Etterhvert kunne jeg også avbryte denne oppførselen med å begynne med lydighetstrening, f.eks si sitt og deretter gå fot.

Hvis hunden drar kraftig, så bør jo det å gå pent læres inn gradvis, ikke akkurat i det øyeblikket den drar for å møte noen. Hadde mine likevel gjort det, ville jeg snudd og gått motsatt vei, slik at denne oppførselen ikke lønte seg. Da avbryter man samtidig dårlig oppførsel. En bør jo legge et godt grunnlag fra valpestadiet, men ikke alle hunder er like enkle, og unghunder kan være et mareritt.

Den ene av mine hunder knurrer mot folk vi møter på veien. Det er hans måte å si fra at han ikke vil ha dem nærmere, og at han ikke vil hilse. Han utagerer ikke, og går pent ved min side, så han får bare gjøre det. Han har tidligere utagert, så han er mye bedre nå.

Jeg har trent bort utagering ved å ta ham med blandt folk, og la han erfare at det går fint. Han slipper å hilse, og ved at han ble trygg på det, sluttet han å utagere. Han trengte jo ikke å holde dem borte selv, for det gjorde jo jeg. Han liker ikke fremmede, og det kommer han aldri til å gjøre, men han kan fint gå i byen nå. Selv om vi bor på landet.

Denne rasen er jo først og fremst vakthund, og det vises jo på oppførselen deres. Og der skiller de seg jo ut fra andre raser som ikke har vaktinstinkt. Den andre jeg har skiller sterkt på normal atferd og aggressiv atferd fra folk. Hun er omgjengelig, og liker folk, men ingen får komme i nærheten av meg hvis de oppfører seg rart/aggressivt. Hannen skjærer alle under en kam, så ingen i det hele tatt får komme i nærheten av meg når vi er ute og går.

Akkurat det har vært en utfordring, men det har bedret seg nå.

[Gjest otrivin]

Mange mennesker responderer på en aggresiv måte mot aggresive hunder. Om en hund skulle holdt på sånn med oss, så hadde vi jo vært bitt ihjel. Til og med HUNDER har bedre moral enn mange av oss mennesker.

Jeg er for positiv trening. Det eneste "negative" vi bruker er a'a (nei) med vår hund og hadde aldri falt meg inn å gjøre noe fysisk.

[mysticmoo]

Jeg trener kun positivt med mine, hvorav en er av rase nevnt i første innlegg.

Å behandle røffe hunder fysisk (i denne sammenheng VOLD), får man lite igjen for. Det skal ikke så veldig mye til for at de svarer tilbake.

Myke raser er 'lettere' å oppdra fysisk, for idioter som måtte ønske det.

Man kan jo også spørre seg selv om man vil at hunden skal lystre eier fordi den VIL, eller fordi den er redd for å få juling. Så kan man velge treningsmetode utifra det.

I min verden er det jeg som har vært en dårlig trener, om bikkja ikke hører etter.

Edit - la til

Endret 15. november 2011 av mysticmoo

[Natalie1]

Jeg er enig med deg. Noen hundeiere som har rottis som jeg har sett og oppfattet, er litt harde mot dem, selvom ikke de gjør noe spesielt. Men det er jo en grunn til det, man gjør ikke noe, for gøy. Men sant det er jo mange av dem som er veldig harde, å ikke vet helt hvorfor og hvordan de behandler disse 4beinte