Singelhistorier

[AnonymBruker]

Var nylig på en ferietur alene. Deilig å kunne styre sitt eget program helt og holdent når man er på tur. Men på den negative siden blir man tydeligvis lett en kasteball når man er alene. Eksempler:

På flyet. Har betalt for setereservasjon ved vindu. Får spørsmål om å flytte av par som vil sitte sammen og ikke har reservert. Takker høflig nei, og blir sittende innestengt hele reisen ved sur mann som ikke fikk sitte med kona og som lukker øynene demonstrativt og "sover" når jeg vil ut.

På hotellet. Må betale for to senger, greit nok. Men så etter første natten må jeg bytte til et annet rom fordi to nyankomne gjester trenger rom med to senger. Må pakke ned igjen bagasjen og sette den i resepsjonen i påvente av nytt rom. Er det riktig å betale full pris (for to) når man ikke engang får disponere rommet hele døgnet man betaler for?

På restauranten. Blir plassert ved firemannsbord som er det eneste ledige akkurat da. Blir bedt om å flytte til et mindre bord etter at maten har ankommet og måltidet påbegynt. Før jeg får sukk for meg har kelneren "hjulpet" meg å flytte tallerken min til det andre bordet, og det er bare å følge etter maten.

Har jeg vært ekstremt uheldig nå, eller er sånne opplevelser helt dagligdags for en som ferdes alene? Noen andre med lignende historier?

[AnonymBruker]

Har aldri vært på ferie alene, og utfra det du forteller frister det ikke heller akkurat.... Makan til dårlig behandling!!! Sånn skal det slett ikke være!

Reiser da heller med en venninne som er så selvstendig at vi ikke trenger å være erteris hele ferien.

[Pialill]

Høres utrolig kjipt ut! Har du måtte betale for to senger på hotellet burde du få refundert noen av utgiftene dine ettersom du flyttet til et enkeltrom. Du fikk tross alt ikke det du bestilte... Jeg hadde nok blir irritert om jeg va deg!

Og til sure folk på flyet; hva forventer de liksom? at noen skal gi opp vindusplassen sin bere fordi de er trege? Hadde de sjekket inn litt tidligere på flyplassen hadde de fått sitte ved siden av hverandre uansett... Idioter

[MissStiles]

Jeg har reist alene et par ganger. Faktisk aldri vært borti noe av det du har opplevd på reisen din. Jeg hadde nok krevd å få reduksjon i pris på hotellet.

[Steinar40]

Vil vel tro du har hatt litt uflaks også, men det er ingen tvil om at samfunnet er tilpasset de som ikke er alene, for å si det sånn.

Ikke så rart forsåvidt, men noe dritt for de som er alene.

[makkapakka]

Huff er den historien her virkelig sann? jeg har reist flere ganger alene, men har ikke opplevd å måtte flytte fordi par eller andre har bedre bruk for rommet, plassen eller bordet.

Det eneste eksemplet jeg har var Hoppåtur med Ving til Bulgaria der jeg sa ja til dele leilighet hvis det var andre som sa ja. Da ble det billigere. MEN jeg var ikke videre blid og nektet da resepsjonen ringte og sa det var en lokal fra Varna som skulle overnatte og på dette hotellet var det bare et dobbeltrom jeg hadde fått. Såkalt "hore" som tjente penger på turistene.

[Cata]

Jeg reiser ofte alene og har ikke opplevd noe av det du nevner, bortsett fra at enkeltrom koster ekstra, naturligvis. Hadde jeg opplevd det du forteller, så hadde jeg gått over i kategorien "uspiselig, kranglete gjest".

Når jeg har reservert plass på fly så gidder jeg ikke flytte meg bare pga. andre ikke har giddet å reservere. Kan til nød gjøre unntak hvis det ser ut til at foreldre med (små) barn er i ferd med å bli skilt fra barna, men det er mest fordi jeg ikke vil risikere å måtte passe på poden under flyturen.

Hadde jeg måttet flytte ut av et som jeg allerede hadde fått tildelt, så hadde jeg protestert ganske iherdig, eller forlangt bedre rom/prisreduksjon. Hotellet må jo ha visst om at de nyankomne var to, og foretatt romreservasjon deretter.

På restauranten hadde jeg klaget til hovmesteren. Jeg kan fint avfinne meg med å ikke få det største bordet, eller det best plasserte, men hadde kelneren begynt å flytte på meg etter at maten var servert så hadde jeg blitt direkte sur.

Jeg innser jeg har hatt flaks, for mine erfaringer går nesten i motsatt retning - mer oppmerksomhet og "dulling" fordi jeg er alene. På tur i London fant jeg meg en grei italiensk bistro like bortenfor hotellet. Jeg endte med å spise der to kvelder (liker ikke å ferdes i storbyer alene etter mørkets fremrbudd). Andre kvelden jeg kom kjente tydeligvis kelneren meg igjen og svevet rundt og var fryktelig omtenksom og lurte på om jeg hadde alt jeg trengte og om maten smakte.

Enda "verre" var det på et norsk hotell. Etter en travel arbeidsperiode så unnet jeg meg en alenehelg på et spahotell og valgte spapakke med halvpensjon. Da jeg kom til middag fikk jeg bord alene, men servitørene syntes åpenbart det var for galt med "den stakkars ensomme kvinnen", for det var ikke måte på som de passet på meg og lurte på om maten smakte og om jeg ønsket noe mer . At "min" kelner gjorde det var for så vidt som forventet, men at to andre kelnere som egentlig hadde ansvar for noen nabobord også gjorde det ble nesten i meste laget.

[Gjest SnowLeopard]

Det med fly har jeg opplevd mange ganger. Jeg er ikke singel nå da, men jeg reiser mye alene. Og blir så forbannet når jeg i GOD TID har reservert "mitt" sete, og andre blir pottesure fordi jeg ikke vil flytte meg. Så det tror jeg ikke er noe som skjer "bare nå og da", jeg tror jeg må ha opplevd det 6-7 ganger bare i 2011.

[Steinar40]

Jeg reiser ofte alene og har ikke opplevd noe av det du nevner, bortsett fra at enkeltrom koster ekstra, naturligvis. Hadde jeg opplevd det du forteller, så hadde jeg gått over i kategorien "uspiselig, kranglete gjest".

Når jeg har reservert plass på fly så gidder jeg ikke flytte meg bare pga. andre ikke har giddet å reservere. Kan til nød gjøre unntak hvis det ser ut til at foreldre med (små) barn er i ferd med å bli skilt fra barna, men det er mest fordi jeg ikke vil risikere å måtte passe på poden under flyturen.

Hadde jeg måttet flytte ut av et som jeg allerede hadde fått tildelt, så hadde jeg protestert ganske iherdig, eller forlangt bedre rom/prisreduksjon. Hotellet må jo ha visst om at de nyankomne var to, og foretatt romreservasjon deretter.

På restauranten hadde jeg klaget til hovmesteren. Jeg kan fint avfinne meg med å ikke få det største bordet, eller det best plasserte, men hadde kelneren begynt å flytte på meg etter at maten var servert så hadde jeg blitt direkte sur.

Jeg innser jeg har hatt flaks, for mine erfaringer går nesten i motsatt retning - mer oppmerksomhet og "dulling" fordi jeg er alene. På tur i London fant jeg meg en grei italiensk bistro like bortenfor hotellet. Jeg endte med å spise der to kvelder (liker ikke å ferdes i storbyer alene etter mørkets fremrbudd). Andre kvelden jeg kom kjente tydeligvis kelneren meg igjen og svevet rundt og var fryktelig omtenksom og lurte på om jeg hadde alt jeg trengte og om maten smakte.

Enda "verre" var det på et norsk hotell. Etter en travel arbeidsperiode så unnet jeg meg en alenehelg på et spahotell og valgte spapakke med halvpensjon. Da jeg kom til middag fikk jeg bord alene, men servitørene syntes åpenbart det var for galt med "den stakkars ensomme kvinnen", for det var ikke måte på som de passet på meg og lurte på om maten smakte og om jeg ønsket noe mer . At "min" kelner gjorde det var for så vidt som forventet, men at to andre kelnere som egentlig hadde ansvar for noen nabobord også gjorde det ble nesten i meste laget.

Du må ikke tipse så mye vettu! hehe

[Cata]

Du må ikke tipse så mye vettu! hehe

Man tipser ikke i en spisesal på et norsk hotell.

Tror ikke jeg tipset aldeles utenfor standarden i London heller (selv om jeg naturligvis gav litt ekstra der), men det var faktisk en god idé. Tips er jo anerkjennelse for god service, og dermed noe som trigger god service om man kommer til samme sted flere ganger.

*notere*

[Steinar40]

Man tipser ikke i en spisesal på et norsk hotell.

Tror ikke jeg tipset aldeles utenfor standarden i London heller (selv om jeg naturligvis gav litt ekstra der), men det var faktisk en god idé. Tips er jo anerkjennelse for god service, og dermed noe som trigger god service om man kommer til samme sted flere ganger.

*notere*

Sant nok. Lønner seg å tipse hvis man skal tilbake til samme sted.

Husker jeg spiste lunsj i USA og ikke tenkte på å tipse.

Merket godt det dagen derpå på måten man ble uglesett hehe og gjorde derfor ikke den feilen igjen

De er rimelig avhengige av tipsene der etter hva jeg forstår.

[AnonymBruker]

Jeg innser jeg har hatt flaks, for mine erfaringer går nesten i motsatt retning - mer oppmerksomhet og "dulling" fordi jeg er alene. På tur i London fant jeg meg en grei italiensk bistro like bortenfor hotellet. Jeg endte med å spise der to kvelder (liker ikke å ferdes i storbyer alene etter mørkets fremrbudd). Andre kvelden jeg kom kjente tydeligvis kelneren meg igjen og svevet rundt og var fryktelig omtenksom og lurte på om jeg hadde alt jeg trengte og om maten smakte.

Kanskje jeg er rar, men jeg hater at de ansatte henger rundt meg og stadig kommer med spørsmål. Jeg vil spise i fred. Har også opplevd at de ryddet vekk tallerkenen mens jeg fortsatt tygget. De vil vel ha flest mulig gjester inn. Mulig de ser på enslige gjester som ulønnsomme, men det er jo som regel par og grupper som blir sittende lenge etter at maten er fortært. Selv stikker jeg så snart jeg har spist ferdig.

[Cata]

Kanskje jeg er rar, men jeg hater at de ansatte henger rundt meg og stadig kommer med spørsmål. Jeg vil spise i fred.

Det er jeg enig med deg i, men jeg vet jo at de er opplært til at det er slikt de skal gjøre så jeg "tilgir" dem av den grunn. Det ble likevel i meste laget med tre overomtenksomme kelnere på det norske hotellet.