Depresjon, er det alvorlig?

[Summerprincess]

Fikk vært hos legen da. Er ikke så veldig fornøyd etter å ha vært der. Grunnen er at jeg ba om at hun kunne sette meg på venteliste til en psykolog. Men det gadd hun ikke. Hun begrunnet med at det var så lange ventelister. I stedet anbefalte hun meg om å begynne med Haldol.

Er så skuffet. Jeg kommer ikke til å gjøre det. Medisiner løser ingenting.

Ikke noe hjelp å få tydeligvis.

[Pusekatt]

Fikk vært hos legen da. Er ikke så veldig fornøyd etter å ha vært der. Grunnen er at jeg ba om at hun kunne sette meg på venteliste til en psykolog. Men det gadd hun ikke. Hun begrunnet med at det var så lange ventelister. I stedet anbefalte hun meg om å begynne med Haldol.

Er så skuffet. Jeg kommer ikke til å gjøre det. Medisiner løser ingenting.

Ikke noe hjelp å få tydeligvis.

Det er ikke bare psykologhjelp som hjelper mot depresjoner. Medikamentell behandling, samt elektosjokkbehandling (ECT) er også svært virkningsfullt - gjerne i kombinasjon, litt avhengig av hvor alvorlig depresjonen er og hvordan den arter seg.

Men der må jo selvfølgelig en lege inn i bildet.

[Gjest Starya]

Grunnen er at jeg ba om at hun kunne sette meg på venteliste til en psykolog. Men det gadd hun ikke. Hun begrunnet med at det var så lange ventelister.

:o

Er du fornøyd med denne legen ellers? Vurdert å bytte?

[Summerprincess]

Elektrosjokkbehandling? Nei takk.. Ut fra hva hun sa syns hun det var alvorlig. Denne depresjonen min. Syns ikke det er noe løsning med å bruke medisiner. Skal heller være sterk uten. Og heller bli flinkere til å trene kanskje. Bare bite tennene sammen og gjøre alt for at jeg får det bedre med meg selv. Men syns dere ikke det var merkelig at hun ikke gadd å sette meg på venteliste og henvise meg til psykolog da? Var der jo i sommer. Da sa hun at jeg hadde behov for det,men hun ville vente. Lurer på hvorfor hun venter fortsatt. Jeg vet med meg selv at jeg haddde hatt godt av å prate med en tereapeut.

[Summerprincess]

Legen er også ny for meg. Jeg byttet da jeg kom flyttende hit.Har bare vært hos henne to ganger..

[Gjest Starya]

Du skal ikke avvise medisin helt fullstendig, synes jeg. Den kan være et viktig supplement til annen terapi, og kan f.eks. gjøre samtaleterapi mer matnyttig. Men så var det å få samtaleterapi da.. Håper det ordner seg for deg.

[Summerprincess]

Takk Starya.. Nei har litt hetta for medisiner jeg skjønner du.

Mulig du har rett at det hadde vært godt for meg. Men må vente og se tror jeg. Ja håper det ordner seg for meg.

[Pusekatt]

Elektrosjokkbehandling? Nei takk.. Ut fra hva hun sa syns hun det var alvorlig. Denne depresjonen min. Syns ikke det er noe løsning med å bruke medisiner. Skal heller være sterk uten. ..... Jeg vet med meg selv at jeg haddde hatt godt av å prate med en tereapeut.

I en del tilfeller er faktisk medisiner den riktige (og kanskje til og med den eneste) behandlingsmetoden. Elektrosjokk foregår forøvrig i full narkose, så du er ikke våken mens dette pågår. Du føler deg bare litt svimmel og lett medtatt etterpå.

Jeg tror nok det uansett vil være godt for deg å snakke med en psykolog, jeg vil anta at grunnen til at legen din ville vente, er for å se om dette er en vedvarende depresjon, eller noe som går over av seg selv (vi har vel alle hatt perioder hvor vi føler oss på bånn mentalt sett, eller hva?). Jeg synes ikke du skal gi deg, be på ny om å få henvisning til psykolog, og be om en skikkelig begrunnelse dersom du får avslag.

I tillegg vil jeg råde deg til å være litt mer åpen for det legen har å si. Greit at ikke alle leger er like dyktige, men det er faktisk legen som er fagpersonen her, og ikke du.

Ønsker deg lykke til videre!!!

[Summerprincess]

Glad for at jeg er såpass oppegående som jeg er. For det første Haldol er ikke bra for meg. De brukes av psykotiske blant annet.Snakket om det med en sykepleier og hun ble helt sjokkert. Jeg var hos legen min i sommer, situasjonen var lik som nå, men jeg har forværret meg siden i sommer. Likevel den gang nektet hun meg psykologhjelp. Gadd ikke søke eller henvise meg til noen. Jeg er ikke frisk. Og det har vært tungt for meg å bare komme over dørstokken til denne legen. Er ikke en person som ofte går til legen. Kvier meg faktisk for å gå til leger.

Det jeg i det minste forventer er å bli tatt på alvor. Jeg knakk sammen på det legekontoret mot min vilje. Jeg er virkelig langt nede. Og så konkluderer hun med at jeg har best av å jobbe? ? !!

Som arbeidsgiveren min sa til meg i dag under et privat møte på kontoret sitt. Man går ikke tilbake til et sted hvor man har fått dårlig behandling. Jeg ble oppfordret til å bytte lege. Orker ikke det styret nå.

Legen sa hun ikke kunne sykemelde meg for jeg måtte ta hensyn til kollegene mine. Så de ikke fikk økt belastning.. Hun mente at jeg også skulle holde meg på jobben siden det er så godt arbeidsmiljø. Det var godt for meg. Men åssen i helvete kan jeg få utbytte av det når jeg er så langt nede. Syns denne legen har baggatellisert meg totalt. Slik føles det. Selv om hun diagnotiserte meg som moderat deprimert. Jeg fortalte at pga den jobben jeg har nå så føles det som et helvete og komme på jobben. Jeg gjør heller ikke en god nok jobb.

Men takket være en god kollega så har jeg fått telefon nr til hennes lege, privat og skal dit i morgen. Gruer meg veldig. Er glad for at jeg fikk time. Men lurer på om jeg kommer til å få den samme behandlingen. En ting vet jeg at jeg ikke orker å jobbe nå. Er så utbrent. Er så ille med meg at får jeg ikke sykemelding, risikerer jeg jobben min i stedet. Skulle tro at legen tror jeg vil skulke unna jobben eller noe. Jeg elsker jobben min jeg. Men når jeg ikke fungerer skikkelig får ikke jobben utbytte av meg eller jeg av jobben. Hadde jeg bare villet ha fri og juget på meg en sykemelding hadde jeg vært i strålende humør og frisk. Man kan ikke simulere depresjon vel.. Til og med arbeidsgiveren min har sett at jeg ikke er i form. Hun støtter meg 100 % og vil jeg skal sykemelde meg.

Er så lei meg jeg.. Lurer på hva som vil skje med meg...

[Pusekatt]

Bytt lege!

[Gjest Vega]

Ring kommunen der du bor, noen kommuner har psykologisk "samtalehjelp" - dvs. en psykiatrisk sykepleier du kan snakke med, i stedet for psykolog.

Men bytt for all del lege også.

[Summerprincess]

Anafranil fikk jeg av legen. Har lest om det på nettet. Jeg syns det er så trist å tenke på at bivirkning er økt vekt. Jeg er så redd for det. Har dette året vært så flink å gå ned 13 kg. Vil ikke gå opp. Hva skal jeg gjøre? Hjelper det å spise sunt og lite mens jeg må gå på disse pillene? Blir så lei meg av bare tanken.

[Gjest Anonymous]

Jeg fikk antidepressivet remeron hos legen min nå i høst.

La på meg 3 kg i løpet av 3 uker (mye pga vann i kroppen), og det ble jeg jo ikke i spesielt bedre humør av. Ble svært trøtt også.

Hadde en "oppfølgingskonsultasjon" hos legen ca 3 uker etter jeg hadde begynt med medikamentet. Forklarte henne hvordan det gikk og fikk byttet til noe som heter Cipralex som passer meg bedre.

(Jeg hadde i utgangspunktet ikke særlig tro på at medikamenter ville hjelpe, men der ser jeg nå at jeg tok helt feil!)

Jeg er ingen lege, vil bare få frem at det finnes alternativer ved plagsomme bivirkninger.

Hvis du søker på remeron vil du få frem en tråd jeg startet om dette.

[Gjest Anonymous]

Det er samme gjest som over.

Må bare få påpeke en ting: du trenger jo ikke få bivirkningene som er oppgitt på medikamentet. Noen får ingen bivirkninger i det hele tatt, noen får noen få mens andre kan få mange. Derfor lønner det seg å prøve først, i samråd med lege.

[Summerprincess]

Takk gjest Håper at jeg ikke får den bivirkningen. Du sa du fikk vann i kroppen, mistet du de kiloene når du byttet merke?

Av bivirkninger så føler jeg meg slapp, skjelvinger i kroppen, en uro, kvalme, så jeg nesten brekker meg ikke langt unna. Sov dårlig i natt. Brukte tid på å sove. Våknet tidlig, bare sovet noen få timer..

[Amica]

Aller først:

Det er viktig å bytte lege hvis du ikke samarbeider bra med den du har nå!

Jeg har sett flere venner ha det slik som du har det nå.

Det aller viktigste er at du får hjelp og behandling. NÅ!

Dette kommer ikke til å gå over av seg selv, og det beste du kan gjøre er å finne fram til alt som kan være med å hjelpe deg!

Medisiner er ikke for å "skjule problemer" eller gjøre deg "avhengig" eller noe. De bare hjelper deg til å komme nok ovenpå til å kunne klare å få grepet om deg selv igjen.

Husk at det er prosesser i kroppen din som får deg til å føle deg veldig ille, og disse medisinene hjelper mot det. Du gir deg selv drahjelp på veien mot å bli frisk! Du kommer mest sansynlig til å skifte syn på medisiner hvis du prøver dem.

Har sett flere venner "blomstre opp" og bli menneske igjen, etter lange og tunge perioder.

Ikke glem: Du er syk, ikke gal, og ingen lege vil tro noe annet.

Depresjon er utbredt, og selvmordstanker et et symptom som er veldig vanlig (og alvorlig hvis man ikke får hjelp).

Har sett venner jobbe seg ut av depresjon, med en blanding av fornuftig medikamentbruk og psykoterapi (gruppeterapi har ikke vært nyttig for noen av disse selv om de har prøvd, har bare skapt fustrasjoner...).

I dag har de helt andre liv enn tidligere. Det hjelper!

(Grunnen til at du ikke blir sykemeldt er nok at legen vil du skal ha sosial kontakt med mennesker som liker deg på regelmessig basis. Hvis du blir sittende alene hjemme å gruble, er det fort gjort å bli enda verre og "synke ned i dritten", om du skjønner hva jeg mener. Hvor verdifull føler man seg når man sitter alene hjemme og ikke fikser livet sitt? Kanskje halv dag kunne vært noe for deg. Da må du stå opp hver dag og møte folk, men du trenger ikke like mye krefter som til full stilling.)

Ønsker deg lykke til og god bedring. Det aller beste er at du ønsker hjelp!

Kan du alliere deg med familie eller venner til å få støtte til å kreve hjelp? Det er sikkert ofte du ikke har lyst eller krefter selv siden du er syk, og da er det viktig at noen er der og kjemper for deg. Ikke trekk deg unna slik som du sikkert har lyst til fordi du er flau.

Sykdommen arbeider i mot deg, derfor må du lage strategier som hjelper deg i riktig retning selv når du er langt nede (venner/fam. som tvinger deg når du ikke vil).

Men ta medisiner, så vil du fort bli LITT bedre slik at du har mer krefter til å jobbe videre!

Lykke til!

[Summerprincess]

Hei Amica

Takk for et kjempe fint svar av deg. Det hjelper meg utrolig mye å lese om alt du har å fortelle.

Virker som om du skjønner en del og nesten vet hva jeg går i gjennom.

Jeg gikk til en privat lege i stedet. Har ikke fått byttet lege enda, men kommer til å gjøre det. Min private lege fant ut at jeg har både depresjon og angst. Fikk medisiner for det ja. Kommer nok til å gå i psykoterapi ja etterhvert. Men som du sier er ikke noe hjelp i det for meg nå, siden jeg er så langt nede.

Legen skjønte at jeg trengte å sykemelde meg fullt ut. Prøvde å gå på jobben men jeg fikset det ikke. Arbeidsgiveren min ville at jeg skulle sykemelde meg ut året. Og syns det var for gæli at mine arbeidskolleger skulle avlaste meg. Fikk besjed av legen at det jeg trenger nå er ro.

Siden jeg har en familie som er glad i meg skal jeg være hos de en periode nå. Det vil nok bli godt å være blant sine egne og få støtte.

Selv om jeg ikke har det så bra, er jeg mest opptatt av de bivirkningene jeg kjenner jeg har. De hjelper meg på en måte til å ikke tenke på at jeg er deprimert.

[Amica]

Så fint at du har fått hjelp!

Nå kjente jeg at jeg ble litt lettet :D

Det er så vondt når folk går rundt alene og bare kommer dypere og dypere inn i sykdommen.

Flott at du er på rett vei!

All mulig hell og lykke! Stå på, til slutt klarer du det, helt sikkert!

Klem fra meg til deg :trøste:

[Summerprincess]

Takk.. Godt det finnes mange snille og koselige folk som deg igjen Amica.. varmer at noen bryr seg liksom.

[Gjest Anonymous]

Takk gjest Håper at jeg ikke får den bivirkningen. Du sa du fikk vann i kroppen, mistet du de kiloene når du byttet merke?

Samme gjest her igjen.

Ja, de kiloene jeg la på meg forsvant da jeg byttet merke.

Etter det du skriver har vi hatt ett par ting til felles.

Jeg ventet også lenge med å gå til legen, skulle "greie dettte selv"...

Har ikke helt innrømmet selvmordstankene. Dvs har sagt de har vært der, men ikke hvor sterke (detaljerte).

Hadde overhodet ikke tro på medikamenter.

Heldigvis tok jeg feil. Medisinen har hjulpet meg enormt.

De har tatt bort de jævligste nedturene og samtidig gitt meg ett spark bak til å bearbeide depresjonen.

Håper du også blir hjulpet.