En mor som går deg på nervene..

[Gjest Potetnesen]

Hei! Moren min på 45 år syter over absolutt ALT! Det går ikke én dag uten noen form for syting..

Hun syter over ALT! Hun syter over kroppen og vekten sin, hun syter over utseendet sitt, hun syter over familien sin, vennene sine, slekten sin, penger, at hun ikke har jobb (hun er sykemeldt), dyrene sine, meg (datteren sin og alle andre barna), kjæresten, ekskjærestene, mine venner, alt jeg gjør og sier (for det meste), over at hun ikke har noen fine klær, og at bilen ikke ser ut, og at hun har så vondt i ryggen, og i nakken og i skuldrene og i føttene og hun er generelt vond osv OVERALT. Jeg klikker, seriøst.. hun er så paranoid, hun måler blodtrykk, tar fullt i paracetter og hostesaft, nesespray, astma medisin, hostepiller og gud vet hva annet...

Hun er alltid så sint, sur, gretten, nedfor, irritert, "trist" og alt som egentlig er negativt. Hver dag når jeg kommer hjem fra skolen hører jeg "Åh, jeg har så vondt i ryggen" eller "Idag føler jeg meg absolutt ikke i form" eller "Inatt har jeg sovet forferdelig".

Det går seriøst ikke en dag uten EN ENESTE FORM FOR SYTING. Hun røyker titt og ofte og mange per dag, og hun drikker kaffe mange ganger per dag, tidlig på morgen til sent på kveld.

Hun syter til og med om jeg gjør noe bra, som å vaske å rydde å gjøre noe jeg har ventet lenge med. Hun har liksom alltid noe negativt å komme med. Jeg har før prøvd å snakke med henne og å prøve å forstå henne å sette meg inn i hennes situasjon, men jeg er så dritt lei.. for hun er så sta og vil ikke ta imot noen råd eller noe hjelp fra andre, hun hører kun på seg selv .... ARGHHH, kjenner det koker inne i meg.. har så mye å si, men da blir det så mye å skrive her... off, hun er så teit, å rar, å sta, å særegen, å idiotisk og om vi diskuterer har hun KUN irrelevante argument... hun er ikke den mest voksne av oss vil jeg tro.. for jeg kommer alltid med saklige og relevante argument.. men hun bare går derifra og later til at hun ALLTID har rett... huff, nå orker jeg ikke å skrive mer.. spør om dere lurer på noe... HVA KAN JEG GJØRE?!?!?!?!? FORTVILET SOM FAEN.

Forresten, idag når jeg kom hjem fra skolen sa hun "Idag føler jeg meg faen ikke i form altså.." også sa hun til meg med spydighet i stemmen i det jeg skulle drikke av min selvkjøpte jus fra kjøleskapet "MIDDAGEN ER IKKE FERDIG ENNÅ" og da hadde jeg ikke sagt noenting til henne.. men eg hadde ikke tatt av middagen heller.. jeg drakk bare jus, så jeg sa ingenting imot. Hun gikk rett utpå rommet idet hun såg at jeg skulle tørke og rydde av spisebordet og sa "Åherregud, du skal ikke begynne med det der nå?"

......................

[loppekasse]

Sett henne på plass.

[Roo]

Åh herregud. Ble nesten litt sliten av å lese innlegget ditt jeg. Det må være fryktelig slitsomt å leve med en mor som er så negativ. Min svigermor er også sånn, det eneste som funker her er å overse klagingen og ikke komme med noe som helst av kommentarer som forer negativiteten.

Har du pratet med henne, forklart henne hvordan hun faktisk oppleves?

Sender deg en god sympatiklem

Hvor gammel er du? Regner med du vil få det MYE bedre når du flytter hjemmefra

[Gjest damen]

Er det lenge til du kan flytte hjemmefra? Hun kommer seriøst aldri til å endre seg, bare innfinn deg med det. Det eneste som hjelper er å komme seg bort.

[Cho Kon It]

Jeg hadde flyttet på dagen. Det er ikke din jobb å oppdra din mor.

[Potetnesen]

Åh herregud. Ble nesten litt sliten av å lese innlegget ditt jeg. Det må være fryktelig slitsomt å leve med en mor som er så negativ. Min svigermor er også sånn, det eneste som funker her er å overse klagingen og ikke komme med noe som helst av kommentarer som forer negativiteten.

Har du pratet med henne, forklart henne hvordan hun faktisk oppleves?

Sender deg en god sympatiklem

Hvor gammel er du? Regner med du vil få det MYE bedre når du flytter hjemmefra

Ahh, godt å vite at jeg ikke er heeelt alene om dette! Jeg blir selv sliten, og det tærer jo på en måte på meg også når jeg hører det samme dag ut og dag inn om negativiteten til andre, når jeg selv har mye å tenke på fra før. Jeg skal prøve å holde meg rolig og å overse det meste.. selvom jeg har prøvd et par ganger før! Har pratet med henne i ny og ne, og hun er jo ikke BARE negativ selvfølgelig, men sånn ca. 70% av 100%. Skal prøve å få henne til å forstå hvordan jeg føler og har det når hun er slik.. skulle egentlig ha tatt henne opp på film så hun fikk sett selv! Jeg er 16 år, og kan nesten ikke vente med å flytte hjemmefra, det blir rene himmelen Tusentakk, og sender en god klem tilbake!

[Potetnesen]

Er det lenge til du kan flytte hjemmefra? Hun kommer seriøst aldri til å endre seg, bare innfinn deg med det. Det eneste som hjelper er å komme seg bort.

Rundt et år tenker jeg! Vel, godt råd egentlig.. får vel bare ta det med en klype salt.. selv synes jeg at jeg vokser/får erfaringer av det, så NOE godt kan det jo komme utav det.. haha, jeg og mine søsken ser det komiske i det, men nå som jeg er den eneste som fortsatt bor her, er det ikke så mye støtte å få og det har blitt ganske forjævlig! GLEEEDER meg til å flytte

[saltvann]

Minner meg litt om min mor (men din er ganske en del hakk verre:S).

Det som hjal for meg var å flytte! Har fått et utrolig godt forhold til mamma nå som jeg ikke bor hjemme.

Er nok forskjellige grunner til at hun er slik. Høres ikke ut som om hun har det helt bra med seg selv..

Vil tro du ikke bare kan flytte ut, så hva med å prøve å skape geder i livet hennes?

Bak til henne / bak sammen, gå tur, dra på shopping, lag julegaver sammen.

Ved å gjøre hennes hverdag bedre, så vil kanskje det bli mer fred i huset

Håper dere får finnet på noe koselig sammen

[Potetnesen]

Var forresten ikke meningen å være gjest her! Jeg har en skikkelig profil, og det er denne Beklager.

[Potetnesen]

Minner meg litt om min mor (men din er ganske en del hakk verre:S).

Det som hjal for meg var å flytte! Har fått et utrolig godt forhold til mamma nå som jeg ikke bor hjemme.

Er nok forskjellige grunner til at hun er slik. Høres ikke ut som om hun har det helt bra med seg selv..

Vil tro du ikke bare kan flytte ut, så hva med å prøve å skape geder i livet hennes?

Bak til henne / bak sammen, gå tur, dra på shopping, lag julegaver sammen.

Ved å gjøre hennes hverdag bedre, så vil kanskje det bli mer fred i huset

Håper dere får finnet på noe koselig sammen

Takk for godt svar! Glad jeg ikke er helt alene...

Har ikke tenkt på noen av de tingene her før, har bare oppført meg normalt og vennlig helt til hun fyrer av noe liksom, men dette skal jeg prøve på :D Jeg tror også at forholdet blir bedre når jeg flytter ut, for det blir fort slitsomt og bo sammen så lenge! Det blir deilig

[Sweet77]

Minner meg litt om min mor (men din er ganske en del hakk verre:S).

Det som hjal for meg var å flytte! Har fått et utrolig godt forhold til mamma nå som jeg ikke bor hjemme.

Er nok forskjellige grunner til at hun er slik. Høres ikke ut som om hun har det helt bra med seg selv..

Vil tro du ikke bare kan flytte ut, så hva med å prøve å skape geder i livet hennes?

Bak til henne / bak sammen, gå tur, dra på shopping, lag julegaver sammen.

Ved å gjøre hennes hverdag bedre, så vil kanskje det bli mer fred i huset

Håper dere får finnet på noe koselig sammen

Høres ærlig talt ut som moren til Potetnesen har større problemer enn TS kan få gjort noe med. Er slett ikke sikker, jeg, på at det egentlig vil nytte å gjøre noe positivt for henne. Slik hun beskriver henne, virker det som hun bare vil ta alt godt som en selvfølge eller finne noe nytt negativt.

TS, jeg tror egentlig moren din trenger hjelp fra et helt annet sted (psykolog), hvis hun da overhodet er i stand til å ta imot hjelpen, for det krever en vilje til selvinnsikt. Jeg sier ikke disse tingene for å være negativ, men fordi jeg er redd du vil brenne deg ut på å være snill når det ikke nytter.

Selv om du ikke kan flytte enda så hadde faktisk Scaramouche et veldig godt poeng her: det er ikke din jobb å oppdra din mor. Hun har snudd rollene helt på hodet og forlanger at du skal være den fornuftige, mens hun selv oppfører seg som en drittunge. Husk på det når hun legger skylden på deg eller er negativ selv om du gjør bra ting.

[Potetnesen]

Høres ærlig talt ut som moren til Potetnesen har større problemer enn TS kan få gjort noe med. Er slett ikke sikker, jeg, på at det egentlig vil nytte å gjøre noe positivt for henne. Slik hun beskriver henne, virker det som hun bare vil ta alt godt som en selvfølge eller finne noe nytt negativt.

TS, jeg tror egentlig moren din trenger hjelp fra et helt annet sted (psykolog), hvis hun da overhodet er i stand til å ta imot hjelpen, for det krever en vilje til selvinnsikt. Jeg sier ikke disse tingene for å være negativ, men fordi jeg er redd du vil brenne deg ut på å være snill når det ikke nytter.

Selv om du ikke kan flytte enda så hadde faktisk Scaramouche et veldig godt poeng her: det er ikke din jobb å oppdra din mor. Hun har snudd rollene helt på hodet og forlanger at du skal være den fornuftige, mens hun selv oppfører seg som en drittunge. Husk på det når hun legger skylden på deg eller er negativ selv om du gjør bra ting.

Ja, hun kunne godt ha tatt turen innom en psykolog eller noe!!

Men så tviler jeg sterkt på at hun er villig til det dessverre..

Er enig i det du ellers skriver! Var godt å bare få sagt det ut også..

[AnonymBruker]

Jeg har en mor som er forferdelig lik! Det går bare i klaging. Hun er også "bortskjemt" hvis jeg kan kalle henne det. Ingen kan si noe i mot henne, for da tilter det for henne. Må alltid gå på "tå-hev" rundt henne, og et svar i feil tone kan føre til timesvis med kjefting.

Hvis vi forteller noe som er forferdelig vondt o.l for oss får vi alltid høre at hun har det verre, "husk at jeg har vært ung også, da var det verre", "ja, men du vet ikke hvordan det er å være konstant syk" osv osv.

Jeg vet hvordan du har det

Nå bor ikke jeg der, men får allikevel høre det NESTEN hver gang jeg er der. Prøver alltid å gå inn med positiv tankegang og bra humør, men ikke alltid det hjelper heller.

Jeg orker ikke dra på besøk dit mer enn et par ganger i uken.

Vi vet at hun sliter psykisk, (ikke helt eksakt HVA, men vi tenker noe angst-lignende siden hun tilter hvis en vase står litt feil, ved en liten feil komentar/tonefall osv). Dette er ikke noe hus innser selv, og sier vi noe blir det bare bråk.

Ikke lett å håndtere, men hva er det de sier: spill med de korta du har fått. Jeg må i hvertfall tenke sånn.

[Potetnesen]

Jeg har en mor som er forferdelig lik! Det går bare i klaging. Hun er også "bortskjemt" hvis jeg kan kalle henne det. Ingen kan si noe i mot henne, for da tilter det for henne. Må alltid gå på "tå-hev" rundt henne, og et svar i feil tone kan føre til timesvis med kjefting.

Hvis vi forteller noe som er forferdelig vondt o.l for oss får vi alltid høre at hun har det verre, "husk at jeg har vært ung også, da var det verre", "ja, men du vet ikke hvordan det er å være konstant syk" osv osv.

Jeg vet hvordan du har det

Nå bor ikke jeg der, men får allikevel høre det NESTEN hver gang jeg er der. Prøver alltid å gå inn med positiv tankegang og bra humør, men ikke alltid det hjelper heller.

Jeg orker ikke dra på besøk dit mer enn et par ganger i uken.

Vi vet at hun sliter psykisk, (ikke helt eksakt HVA, men vi tenker noe angst-lignende siden hun tilter hvis en vase står litt feil, ved en liten feil komentar/tonefall osv). Dette er ikke noe hus innser selv, og sier vi noe blir det bare bråk.

Ikke lett å håndtere, men hva er det de sier: spill med de korta du har fått. Jeg må i hvertfall tenke sånn.

Å, huff!!! Dette unner jeg ingen, men som sagt.. jeg er glad jeg ikke er alene om det. Det er forferdelig irriterende, og det tærer på kropp og sjel.. gleder meg veldig til å flytte å starte et liv for meg selv.. jeg er helt annerledes enn henne føler jeg, og jeg vil helst ikke bli som henne! Og ja, min mor er også sånn som alltid skal ha det verre enn andre.. det ligger kanskje i slekta, for slik er de fleste av tantene mine også... -.-

Takk for godt råd og godt svar! Deilig å bare få skrivet ut litt forskjellig i ny og ne som man har holdt inne leeenge.. bra du forstår, håper det går bedre etterhvert med deg også

[AnonymBruker]

Å, huff!!! Dette unner jeg ingen, men som sagt.. jeg er glad jeg ikke er alene om det. Det er forferdelig irriterende, og det tærer på kropp og sjel.. gleder meg veldig til å flytte å starte et liv for meg selv.. jeg er helt annerledes enn henne føler jeg, og jeg vil helst ikke bli som henne! Og ja, min mor er også sånn som alltid skal ha det verre enn andre.. det ligger kanskje i slekta, for slik er de fleste av tantene mine også... -.-

Takk for godt råd og godt svar! Deilig å bare få skrivet ut litt forskjellig i ny og ne som man har holdt inne leeenge.. bra du forstår, håper det går bedre etterhvert med deg også

Det er frykelig irriterende. For meg hjalp det mye å flytte ut, for hvis jeg merker at jeg er i dårlig humør - så er det en dårlig dag å dra på besøk.

Jeg har egentlig ikke så mye tips og råd, siden vi fortsatt er i denne situasjonen.

MEN jeg må også påpeke at hun er en veldig bra mamma, med gode, fantastiske sider. Jeg husker godt at når jeg bodde hjemme, så var det vanskeligere å se disse pga den nesten konstante klagingen. Ble veldig anstrengt stemning osv.

Dette har jeg vel egentlig alltid vist, men etter å ha fått henne mer på avstand så skjønner jeg at hun er en god mor. Hun har bare litt problemer.

For selv om hun har alle disse negative sidene, så stiller hun (på sin måte) alltid opp og gjør så godt hun kan for oss. Som sagt, dette så jeg mye bedre etter at jeg flyttet ut, så får håpe du også får oppleve det en dag.

[AnonymBruker]

Jeg har en mor som denne moren. Jeg har rett og slett måtte kutte henne helt ut i voksen alder.Det funker ikke å være i nærheten av henne. Jeg vet selv at det er noe psykisk feil med henne og har tilbudt meg å være med henne til fastlege/ringe fastlege for henvisning til psykolog, bli med til noen psykolog timer osv, men så lenge hun selv ikke ønsker å forandre seg eller for den sags skyld ser noe i veien med oppførselen sin, er det eneste jeg kan gjøre å bryte all kontakt. Til syvende og sist er det viktigste i livet en selv og en må ta vare på seg selv og jeg kan rett og slett ikke ha noe kontakt med et sånt menneske.

[Jordbæra]

Godta henne for den hun er.

Folk forandrer seg ikke om de hører fra andre, de må innse selv.

I en alder av 45 kommer hun ikke til å innse det, bedre om du bare godtar så slipper du å bruke mer energi på å irritere deg.

[Jordbæra]

Hypokonder, ikke bortskjemt.

Deprimert.

Kanskje hun egentlig har en sykdom?

Jeg har vokst opp med en slik mor.

Ingen kan forandre henne. Det er bare å godta og bruk tid sammen med henne, på hennes premisser. Samtidig vit at det ikke er noe å gjøre ved det. Hun er din mor uansett.

Sette henne på plass?

Det gjorde jeg med min mor, mange ganger. Brøt kontakten over ett helt år i ungdomstiden min. Da jeg valgte å snakke med henne igjen forsto jeg at slik måtte det bli.

[Potetnesen]

Hypokonder, ikke bortskjemt.

Deprimert.

Kanskje hun egentlig har en sykdom?

Jeg har vokst opp med en slik mor.

Ingen kan forandre henne. Det er bare å godta og bruk tid sammen med henne, på hennes premisser. Samtidig vit at det ikke er noe å gjøre ved det. Hun er din mor uansett.

Sette henne på plass?

Det gjorde jeg med min mor, mange ganger. Brøt kontakten over ett helt år i ungdomstiden min. Da jeg valgte å snakke med henne igjen forsto jeg at slik måtte det bli.

Hypokondri og depresjon er vel gode stikkord her ja.. så det er vel bare og godta når hun er i den alderen. Takk for godt svar!

[Potetnesen]

Det er frykelig irriterende. For meg hjalp det mye å flytte ut, for hvis jeg merker at jeg er i dårlig humør - så er det en dårlig dag å dra på besøk.

Jeg har egentlig ikke så mye tips og råd, siden vi fortsatt er i denne situasjonen.

MEN jeg må også påpeke at hun er en veldig bra mamma, med gode, fantastiske sider. Jeg husker godt at når jeg bodde hjemme, så var det vanskeligere å se disse pga den nesten konstante klagingen. Ble veldig anstrengt stemning osv.

Dette har jeg vel egentlig alltid vist, men etter å ha fått henne mer på avstand så skjønner jeg at hun er en god mor. Hun har bare litt problemer.

For selv om hun har alle disse negative sidene, så stiller hun (på sin måte) alltid opp og gjør så godt hun kan for oss. Som sagt, dette så jeg mye bedre etter at jeg flyttet ut, så får håpe du også får oppleve det en dag.

Våres mødre er ganske like høres det ut som! Det er ikke BARE negativt altså..

Klarer ikke å vente på bedre tider, og utflyttning!